Danske forskere: Mentorordning hjelper ikke folk tilbake i jobb

Den danske mentorordningen som skal hjelpe folk som står utenfor arbeidslivet, har nesten ingen effekt, ifølge en ny studie.

SKAL FÅ FLERE I ARBEID: Mentorordningen er lite tjenelig for å folk tilbake i arbeid på kort sikt, ifølge en dansk analyse. Danske forskere utelukker ikke at ordningen har effekt på lengre sikt. (Illustrasjonsbilde).

Frank May
  • Sophie Lorch-Falch
Publisert: Publisert:

Siden 2003 har en mentorordning vært en sentral del av den danske arbeidspolitikken, og store summer er blitt investert i tiltaket som skal hjelpe mennesker som av ulike årsaker har havnet utenfor arbeidslivet.

Det danske Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI) har nå undersøkt effekten av tiltaket, og resultatet viser at den danske staten får mindre valuta for mentorordningen enn antatt.

Les også

Dette kan sjefen din lære av topptrenerne

– Hjelper ikke folk

Forskerne tok i bruk registrerte opplysninger om dansker som mottok mentorstøtte i regi av et jobbsenter etter 2011.

Personene som fulgte mentorgruppen, ble sammenlignet med en tilsvarende gruppe utenfor programmet som sto uten jobb og/eller utdanning. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse blant 300 mentorer og over 200 som mottok mentorstøtte, ifølge SNF.

Resultatet av sammenligningen er nedslående.

– Mentorordningen har stort sett ingen effekt når man sammenligner de to gruppene. Støtte fra en mentor hjelper ikke folk til å skaffe seg arbeid eller starte en utdannelse innen det første halvannet året, sier en av forskerne bak rapporten, Anders Bruun Johansen, til finans.dk, som først omtalte saken.

Studiedeltagerne hadde i snitt vært på ulike trygdeordninger i tre år, og hadde ansikt til ansikt-kontakt med mentorene i gjennomsnitt 1,6 timer i uken over fem måneder.

Les også

– 50 prosent av møtene vurderes som bortkastede

– Kan være tjenlig på lengre sikt

Johansen understreker at begge gruppene hadde føttene plantet et godt stykke utenfor arbeidslivet, og at det kan forklare hvorfor mentortilbudet ikke fikk folk på skolebenken eller i arbeid.

Tiden med mentorene ble nemlig først og fremst benyttet til å løse personlige problemer og hverdagsproblemstillinger, ifølge SFI.

Forskerne konkluderer derfor med at mentorstøtte tidligst kan forventes å gi resultater etter 2–3 år.

Johansen utelukker imidlertid ikke at analysen kan ha mangler grunnet visse forskjeller mellom gruppene.

– Det kan ikke utelukket at mentorstøtten har en tjenlig effekt på andre forhold enn dem vi måler, eller på lengre sikt.

Les også

Slik får du sommerjobben i det pressede tekno-markedet

Mentorordning i Norge

I Norge eksisterer det ulike mentorordninger i frivillig, offentlig og privat sektor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet Nav gir tilskudd til mentorordning ved behov for «nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte for å gjennomføre utdanning», eller ekstra bistand på en arbeidsplass, ifølge Navs hjemmesider.

Ordningen gir brukerne tilskudd i seks måneder, men personer med særlige behov kan få forlenget tiltaket inntil tre år.

I motsetning til i Danmark er ikke Navs mentorordning rettighetsfestet.

Organisasjonen Mental Helse er blant private aktører som mottar tilskudd for å tilby en landsdekkende mentorordning for personer som av ulike årsaker sliter med å komme inn i arbeidslivet eller er i ferd med å falle ut av arbeidslivet.

Les også

Håper trenden snur for yrkesfag i år

Les også

Oljekutt førte til rekordsøk på butikkjobber

Les også

Disse er kåret til Norges beste arbeidsplasser

Publisert:

Flere artikler

  1. Asheim varsler 825 millioner ekstra til jobbtiltak

  2. Betalt innhold

    Det siste halvåret har Nav dekket deler av lønnen hennes. Nå har hun fått fast jobb.

  3. Aldri før har en lavere andel nordmenn vært NAV-avhengige

  4. NAV kontaktet aldri Ronja (29): Bare åtte prosent av de ledige fikk NAV-tiltak

  5. Mangelfull utdanning av innvandrerbarn vil koste samfunnet dyrt