Kom inn på toppskole – mistet 65.000 stipendkroner

Mens André Dyngeland (26) gjorde seg klar for masterstudiene ved topprangerte London Business School, ble tilleggsstipendet fjernet. - Dagens ordning er bare rot, mener ANSA.

- Jeg kan ikke forstå det. De sier de bruker kvalitetskrav, men ekskluderer den topprangerte skolen fordi den er plutselig er for spesialisert. Det føles veldig urettferdig, sier André Dyngeland til Dine Penger.

26-åringen leverte sin endelige søknad til opptak ved mastergrad-programmet i Business and Administrasjon (MBA) ved den prestisjefylte handelshøyskolen i januar i fjor.

Skolen har lenge stått på listen over utdanninger i utlandet som gir rett på tilleggsstipend.

I mars i fjor kom jubelen – etterfulgt av kalddusjen:

- Jeg fikk svar om at jeg hadde kommet inn. Men da jeg søkte støtte hos Lånekassen, fikk jeg beskjed om at tilleggsstipendet hadde blitt fjernet tilbake i januar, forteller Dyngeland.

Ga stipendrett. Tilleggsstipend er en ekstra hjelp til studenter som tar «spesielt gode utdanninger» i utlandet med «særlig høye skolepenger» (se faktaboks).

Det er Kunnskapdepartementet og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) som avgjør hvilke skoler som skal være med i ordningen.

Les også:Lånekassen brukte gammel kurs – Martine tapte 4400 kroner

Vraket fra listen. London Business School regnes som en av verdens beste handelshøyskoler. Forskningsmiljøet ved skolen er topprangert i Research Assessment Exercise fra 2008 – indeksen som Kunnskapsdepartementet bruker i sin kvalitetsvurdering.

Les også:Rådyrt å jobbe for mye i sommer som student

- Stor effekt på økonomien. Studier ved London Business School er svært kostbare, og 26-åringen sier han derfor gikk glipp av maksstøtten på 65.119 kroner som han ellers ville hatt krav på.

Dyngeland skrev en skriftlig klage til Kunnskapsdepartementet, men sier han ikke fikk noe svar.

- I mellomtiden bestemte jeg meg for at jeg ikke ville gi opp muligheten, men uansett starte etter sommeren. Men uten de 65.000 stipendkronene har det hatt stor effekt på økonomien. Jeg har måttet bruke mye sparepenger i tillegg til å jobbe ved siden av, sier Dyngeland.

Vil ha flere fag. I november i fjor kom omsider svaret fra Kunnskapsdepartementet.

Foruten å vise til strenge budsjetter som gjør at de må droppe eksisterende skoler når nye tas inn i ordningen, gir de også en faglig årsak:

London Business School var nemlig tidligere med på stipendlisten basert på topprangeringen innen økonomi- og administrasjonsfaget – mens de andre skolene på listen forsker innen flere retninger. Skolen ble fjernet fra listen fordi den kun har forskning innen ett fagfelt.

- Med dette ble det sørget for at lærestedene i Storbritannia i større grad ble vurdert etter samme kriterier. Dette mener vi er riktig, skriver seniorrådgiver Ellen Smogeli i Kunnskapsdepartementet i en epost til Dine Penger.

- Provoserende. Dyngeland synes ikke begrunnelsen henger på greip.

- Argumentet deres er at skolen ikke har flere fagretninger, men de støtter samtidig flere spesialiserte kunstskoler, og også andre handelshøyskoler som er lavere rangert, men som er del av et universitet. Det er provoserende.

Kunnskapsdepartementet fremholder at det er «svært vanskelig» å måle og sammenlikne kvalitet på utdanninger, og at det lett vil oppstå uenighet om kriteriene.

- Det er derfor viktig at SIU legger klare og objektive kvalitetskriterier til grunn for sitt forslag til tilleggsstipendliste, sier Smogeli.

- Bare rot. Men president Vibeke Munthe-Kaas i ANSA, interesseorganisasjonen for studenter i utlandet, mener dagens kvalitetskriterier fremstår tynne, uforutsigbare og skaper mye forvirring.

- Tilleggsstipendet er i utgangspunktet et kjempegodt tilbud, men slik ordningen er i dag, er det bare rot, sier Munthe-Kaas til Dine Penger.

- Vi etterlyser et system som er forutsigbart for studentene, med klare retningslinjer og kriterier for hvorfor én skole er kvalifisert for tilleggsstipend og andre ikke. Dette er en ordning som baserer seg på en vurdering som er relativt tynn, sier Munthe-Kas.

Les også:Flytte til semesterstart? Se opp for disse leiefellene

- Kan miste etter å søke. ANSA-presidenten sier de stadig får henvendelser fra studenter om ordningen, og at mange er frustrert av at studier går inn og ut av stipendlisten.

- Søknadsprosessen for å komme inn på disse skolene kan være svært lang. Man risikerer at skoler som var på listen da man startet prosessen, ikke lenger er kvalifisert når man skal starte studiene, sier Munthe-Kaas.

Kunnskapsdepartementet fremholder at dette er en uvanlig problemstilling og mener ordningen er forutsigbar slik den er i dag.

- Fastsettes i god tid. - Vi får svært få henvendelser fra studenter som har søkt på skoler som blir tatt ut av tilleggsstipendlista før studenten rekker å starte i utdanningen. Av hensyn til studentene blir endringene som skal gjelde fra høstsemesteret fastsatt før 1. januar samme år.

- Forstår dere usikkerheten studenter føles når skoler plutselig kan vrakes fra listen?

Det er selvsagt forståelig, men som nevnt fastsettes endringer i god tid før undervisningsåret starter, og kun hvert tredje år. Det er normalt et fåtall læresteder som påvirkes, og studenter som har startet i en utdanning som gir rett til tilleggsstipend, får stipendet under hele utdanningen.