Tror 50.000 oljejobber kan gå tapt

Vi er ikke engang halvveis i jobbkuttene, mener økonomer: – Fremover blir det tøffere.

Det kan bli langt flere jobber som forsvinner fra norsk sokkel, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

– Totalt kan rundt 50.000 jobber som blir lønnet av et oljeselskap forsvinne, sier Andreassen til E24.

Ved inngangen av året var det totalt rundt 330.000 jobber tilknyttet oljebransjen. Én av åtte jobber i Norge er tilknyttet oljebransjen. I Rogaland er hele fire av ti jobber oljerelatert.

SE GRAFIKKEN: Ett år siden oljebremsen startet

Bakteppet er en norsk oljenæring som er inne i en kraftig brems (se faktaboks), og usikkerheten er stor rundt hvor hardt oljebremsen vil ramme en særdeles oljesmurt norsk økonomi.

– Det er et forsiktig anslag at mange oljerelaterte bedrifter skal ned 10–15 prosent i bemanningen. Det kan bli langt mer, sier han.

Får Andreassen rett, kan antallet jobbkutt stige med ytterligere 30.000 i denne nedgangsperioden. Det vil i så fall være mer enn en dobling sammenlignet med de nåværende tallene.

– Det er mye mer igjen før det er over, sier han.

Onsdag skrev E24 at minst 21.438 oljejobber er borte siden 1. januar i fjor.

Dette er et moderat tall, og oversikten tar blant annet ikke med annonserte kutt hos globale oljekjemper som ikke konkret har angitt hvor mange som må gå i Norge.

ER DU RAMMET AV OLJEBREMSEN? Kontakt E24s journalister her

Venter 15.000 til

Sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank tror at ytterligere rundt 15.000 jobber kan forsvinne, noe som vil bringe det totale jobbkuttet til i overkant av 35.000 jobber.

– Det går bare én vei om dagen, sier Knudsen til E24, med henvisning til at «alle» i oljebransjen kutter, men ingen ansetter.

Han holder til i Stavanger og følger utviklingen i oljebransjen svært tett.
– Det blir mest sannsynlig en ytterligere nedgang i aktiviteten fremover og inn i neste år, sier han.

Knudsen er overrasket over styrken i oljebremsen, særlig på sysselsettingssiden.

Sjeføkonomen ser imidlertid et lite lysglimt. Det er utbyggingen av gigantprosjektet Johan Sverdrup.

– Når kontraktene skal deles ut, kan det være at flere ser at de har tatt litt for hardt i. Da kan vi komme i en situasjon der bedrifter må ansette.

Så langt har de store kontraktene gått til norske leverandører.

Ventet 30.000: Blir trolig flere

Handelsbankens makroøkonomer har tidligere beregnet at så mange som 30.000 jobber kan være borte fra norsk sokkel ved slutten av 2016.

– Det virker ikke som om vi har tatt for hardt i. Det kan være at det blir flere enn de 30.000 vi har regnet oss frem til, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til E24.

Han tror at vi nå er inne i den tøffeste perioden for oljebransjen i form av jobbkutt.

– Ingen vet hvor det stopper, hvor store kuttene blir totalt. Men jeg tror at det vi har sett så langt, inkludert de kuttene som er offentliggjort de siste par ukene, er en del av den verste bølgen, sier han.

Men han legger også til:

– Dette er langt fra over. Vi har et marked som fortsetter nedover. Det vil være lavere aktivitet i norsk leverandørindustri de nærmeste årene. Hva som skjer enda lenger frem er det ingen som vet, men det avhenger blant annet av oljeprisutviklingen.

Gonsholt Hov understreker at man ikke må bli «fartsblind» som følge av de kraftige kuttene den siste tiden. Det vil bremse opp.

– Leverandørindustrien har lenge visst at sokkelinvesteringene går ned. Derfor skjer det nå en del tilpasninger i front, sier Handelsbankens seniorøkonom.

– Ledigheten vil stige

Så langt har andre næringer absorbert store deler av dem som er blitt ledige i oljebransjen.

Spørsmålet er hvor mye flere stillinger den ikke-oljerelatert økonomien nå vil klare å ta.

Og svært trolig er det få av de annonserte kuttene som foreløpig har slått inn i statistikken.

– Av de 20.000 planlagte nedbemanningene, er det trolig langt under halvparten som er gjennomført, sier Andreassen i Swedbank.

Årsaken er at det av mange grunner tar tid før kuttene gjennomføres.

Dermed står oljebremsens innvirkning på arbeidsledigheten i stor grad foran oss.

Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets, tror arbeidsledigheten vil øke fremover.

– Vi må regne med flere oppsigelser i oljerelaterte næringer. Det store spørsmål for norsk økonomi er om de som blir ledige klarer å finne nye jobber, sier Bruce til E24.

Oljesmitten

I tillegg til ledigheten peker Bruce på de ikke ubetydelige ringvirkningene oljebremsen har på resten av økonomien.

– Det oppstår smitteeffekter ved at oljebransjen kutter kostnader. Man reiser for eksempel mindre og deltar sjeldnere på konferanser. Det kan påvirke hotellbygging, næringseiendomsmarkedet, og forbrukerne og boligmarkedet, sier sjefanalytikeren.

Bedriftene i Norges Banks undersøkelse Regionalt nettverk viste ved forrige korsvei i juni rett og slett bråbrems de neste seks månedene.

Den viste også at disse smitteeffektene nå begynner å gjøre seg gjeldende, blant annet innen konsulentvirksomhet.

Grunn til bekymring

Særlig Ola og Kari Nordmanns vurdering av situasjonen blir viktig, mener Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Med en stigende ledighet, som kan skape økt bekymring og usikkerhet i norske hjem, kombinert med en reallønnsvekst – lønnsvekst justert for prisvekst – på anslagsvis 0,5 prosent, kan det føre til endringer. Vi kan for eksempel legge lommeboken i skuffen.

– Blir vi mer forsiktige, vil effektene i norsk økonomi bli større, sier han.

– Du sier det blir tøffere fremover og at vi har langt igjen før det er over. Hva tenker du om utsiktene?

– Det er grunn til å være noe urolig. Overgangen fra en himmelsk høy vekst i økonomien til en langt lavere inntektsvekst blir ikke en solskinnsseilas. Vi må belage oss på at det blir røffere.

Swedbanks sjeføkonom trekker frem fire faktorer som gjør at han er noe lettere til sinns på vegne av norsk økonomi:

** Kronekursfallet har hjulpet eksportindustrien, og en svakere krone betyr at konkurranseevnen bedres hos eksportørene på lengre sikt. Også turismen tjener på en svakere krone. Neste år planlegger norsk eksportindustri å øke sine investeringer sammenlignet med i år.

** Ikke-oljerelaterte bedrifter investerer relativt lite. Det betyr at fallhøyden i en vekstsammenheng ikke blir så stor.

** Ola og Kari nordmann har høy gjeldsgrad, men det er mange som har sparepenger. Den samlede kontantbalansen er større i dag enn den har vært ved tidligere nedgangsperioder i norsk økonomi.

** Norge har sterke statsfinanser som gjør at det er rom til å stimulere økonomien om det er behov for det.

– Is i magen

Sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank tok for få uker siden til orde for at statsminister Erna Solberg nå bør iverksette en krisepakke som både inneholder tiltak for norsk økonomi og for oljenæringen.

Andreassen vil på sin side ikke se en krisepakke nå.

– Det er jeg helt uenig i. Nå må vi ha is i magen, sier Andreassen.