Hvordan skape et inkluderende arbeidsliv

Det er ikke lett å skape et inkluderende arbeidsliv. Flere vellykkede gründere med innvandrerbakgrunn må være en del av løsningen. Også det offentlige har et ansvar.

Torbjørn Røe Isaksen og Javad Mushtaq skriver i E24 at vi må benytte krisen til å skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Det er vi helt enige i.

Problemet med Røe Isaksen og Mushtaqs sin tekst er at de legger hele ansvaret for dette på næringslivet. De hever pekefingeren og viser til et moralsk og et forretningsmessig ansvar.

Les hele kronikken dette innlegget er et svar på her

Vi er enig i at det er et moralsk ansvar, men den forretningsmessige argumentasjonen som er litt enkel. Røe Isaksen og Mushtaq henviser til rapporter fra McKinsey og Deloitte at mangfoldige team bidrar til økt finansiell avkastning og høyere innovasjonsgrad. De konkluderer med at mangfold bør være en strategisk prioritet på agendaen.

Det er helt sant de selskapene som lykkes med å bygge gode mangfoldige team leverer gode resultater. Det alle spør seg om er: Hvordan? Svaret ligger ikke bare hos næringslivet, men også det offentlige må legge til rette.

Nøkkelen til et mer mangfoldig næringsliv er å satse på gründere med innvandrerbakgrunn.

Når vi ser til våre naboland, Sverige, Tyskland og Storbritannia, så er virksomheter som er startet av innvandrere mer tilbøyelig til å ansette en mangfoldig stab enn selskaper starter av ikke-innvandrere. En rapport fra det anerkjente Institute für Mittelstandsforschung i Bonn viser at innvandrereeide foretak har 50 prosent større sannsynlighet for å ansette andre innvandrere enn andre selskap. Ikke minst vokser de fortere enn tilsvarende virksomheter startet av ikke innvandrere.

Les også: Vil ha dugnad for å kartlegge etisk mangfold i arbeidslivet

Det er ikke så rart at innvandrere lykkes med å bygge inkluderende team.All den tid det har vært vant til å være en minoritet og derfor vet av egen erfaring hvordan sette sammen et team med forskjellige kulturer.

Tall fra svenske SCB viser at veksten i Aksjebolag (AB) startet av innvandrere er mye raskere enn veksten i antall AB startet generelt. AB startet av innvandrere vokser igjen fortere enn gjennomsnittet av AB. Det er derfor nærliggende å tro at tallene fra Deloitte og McKinesy også i stor grad viser vellykkede bedrifter startet av personer med innvandrerbakgrunn.

Dette kan understøttes med forskning fra Bertelsmannstiftung i Tyskland og Global Entrepreneurship Monitor for Storbritannia.

Ergo - mer mangfold i næringslivet kommer som et resultat av flere vellykkede gründere med mangfoldsbakgrunn. Mange av disse gründerne avdekker flerkulturelle talenter og bygger dem opp, slik at mange av dem kan bli ledere og gå inn i store etablerte selskaper senere, enten ved at de bytter jobb, eller ved at selskapet deres kjøpes opp.

I Sverige skaper gründere med innvandrerbakgrunn cirka 300.000 jobber. I Storbritannia har 49 prosent av de raskest voksende selskapene minst en innvandrer i gründerteamet.

I Norge vet vi svært lite om innvandrernes foretak. Vi vet ikke hvor mange jobber de skaper. En viktig grunn til det er at SSB ikke lenger fører statistikk over virksomheter startet av innvandrere. SSB har heller aldri ført statistikk om AS startet av innvandrere.

Kommentar: «Norsk næringsliv må utnytte mangfoldet i befolkningen. Både for å maksimere potensialet og for å styrke konkurransekraften»

Fra det lille vi vet, så er ikke Norge gode på å støtte gründere med innvandrerbakgrunn. Få starter vekstforetak.

Her er det mye staten kan gjøre, for eksempel Torbjørn Røe Isaksen og Iselin Nybø. For det første kan de be SSB føre tall over dette. Slik at vi kan kan begynne å føre en kunnskapsbasert politikk.

For det andre bør etablerertjenestene styrkes i hele landet. Det bør oppfordres offentlige og private samarbeide om å gründerskapsopplæringen. Grunnen er at det er i næringslivet de fleste gründere finner sin første kunde – og personer med innvandrerbakgrunn har et ennå større behov for et nettverk i næringslivet mer enn ikke innvandrere.

Vi tror at det er kun når Norge lykkes med innvandrergründerskap at inkluderingen i arbeidslivet kommer til å ta av. For å til det holder det ikke med pekefinger mot næringslivet.