Ledertalentene 2015, «Årets sosiale entreprenør»:  Hennes veskefabrikk hjelper kvinner ut av prostitusjon i Afrika

Iris Helen Nikolaisen begynte WayaWaya ved et bord under et tre i Afrika.

WAYAWAYA: Gründer Iris Helen Nikolaisen med de seks første kvinnene WayaWaya hjalp ut av prostitusjon og inn på arbeidsmarkedet. Nå syr de designvesker.

WayaWaya
Publisert:,

– Tuller du? Så utrolig gøy!

Slik lyder reaksjonen fra «Årets sosiale entreprenør» via en noe broket telefonlinje fra Livingstone i Zambia.

For syvende år på rad kårer E24 årets største ledertalent under 35 år i norsk næringsliv.

Hovedvinneren avsløres i et stort arrangement på BI i Oslo fredag 13. november.

Hver dag frem til da skal E24 avsløre en vinner i de syv kategoriene årets kåring er delt inn i.

Les mer om juryen i årets utgave av Ledertalentene her

Hjelper kvinner ut av prostitusjon

Iris Helen Nikolaisen (29) fra Tromsø var i 2013 med på å starte opp bedriften WayaWaya, et foretak for å hjelpe tidligere sexarbeidere inn i et bærekraftig virke. Hun er selv rask med å understreke at de var flere om oppstarten.

– Jeg har jo ikke gjort dette alene. Merete Løken og jeg var i fredskorpset i Zambia i 2010 og 2011, og hun jobbet for en organisasjon som jobbet for kvinner som enten tidligere er prostituerte, eller på en annen form har vært utsatt negativt, forteller Nikolaisen.

Organisasjonen hun snakker om, Kwenuha Women's Association (KWA), tilbyr arbeidstrening og kursing for kvinnene de hjelper. Likevel så Nikolaisen og Løken at kvinnene ikke kom seg ut i arbeid.

– Vi har sett så mange ressurssterke kvinner, men de klarer ikke å finne jobb, sier Nikolaisen.

Dermed fikk Nikolaisen og Løken ideen om WayaWaya, som gir kvinnene en konkret arbeidsoppgave og et produkt de selger, og også frigjør plasser ved KWA.

Les også

Ledertalentene 2015: Disse gründerne deler prisen for «Årets digitalhode»

Måtte alltid tenke sosialt

En tanke om å gi kvinnene arbeid var imidlertid ikke nok da ideen fortsatt var i utviklingsfasen.

– Merete hadde bachelor i psykologi, og jeg i ergoterapi, så vi skjønte at vi måtte ha kunnskaper om å starte en business. Da tok vi 30 studiepoeng i Innovasjon og entreprenørskap ved UiO, og vi har brukt WayaWaya aktiv hele mastergraden. Studietiden har vært veldig viktig. Jeg tok sosialt entreprenørskap på UiO som en del av mastergraden ved NMUB og fikk da dra ned til Cape Town. Der var vi med i en organisasjon hvor vi alltid måtte tenke «hvordan kan det bli sosialt entreprenørskap», forteller Nikolaisen.

– Vi gjorde en fundraiser i 2013, og klarte å samle rundt 70.000 kroner. Da dro vi til Cape Town igjen og kjøpte maskinutstyr, skinn, stoff og fikk laget print, og vi bygget opp hele organisasjonen på veldig kort tid. Men vi begynte faktisk under et tre i Afrika med ett bord og ventet på maskinene.

Les også

Ledertalentene 2015: Tidligere OL-vinner er «Årets brobygger»

Fikk hjelp med det økonomiske

Syv kvinner fikk opplæring på symaskinene, som ble kjøpt inn med de 70.000 kronene som kom via fundraising. Allerede rundt juletider 2013 begynte de å sende de første veskene til Norge.

– Det som har vært veldig nytt er den økonomiske biten, for vi har jobbet sosialt. Vi kjenner utfordringene og kvinnenes sterke sider, vi kjenner til miljøet og hvordan det er å være kvinne uten utdannelse. Den økonomiske biten fikk vi masse hjelp til. Da kom Birgit Berglund inn, som er markedsfører og tok master i innovasjon og entreprenørskap med oss. Vi har benyttet oss veldig aktivt av nettverket, turt å spørre, turt å være ydmyke. Styrken er at vi visste god at dette var nytt for oss.

Nå er seks nye kvinner på vei til WayaWaya for å opplæring, forteller Nikolaisen.

– Det er et årlig tilbud. Hovedvekten av det sosiale utbyttet er treningen vi gjør. Vi kan ikke ansette seks nye hvert år, men vi følger dem opp veldig tett og har frivillige og studenter som hjelper dem med å sette opp workshops. Det er en clusterbedrift, der WayaWaya er kjernen. Vi setter opp kompetanse og tar vare på de workshopene vi setter opp rundt oss, som ikke nødvendigvis skal lage vesker.

Les også

Laget lunsjapp som samtidig donerer til veldedighet

– Veldig personlig

Fokuset på kvinnene de hjelper, har vært det viktigste fra dag én i Zambia, forklarer Nikolaisen.

– Merete og jeg er kvinner som har fått servert alt. Det får du i Norge. Og da å se kvinner som sitter med så mye, men ikke får brukt det, fordi systemet rundt dem og økonomien ikke tillater dem det, gir et brennende engasjement. Det er klart det er veldig personlig.

Tanken var først å skape et bærekraftig klesmerke. Trioen hadde undersøkt behovet blant klesdesignere i Norge, og så hvor vanskelig det var for denne yrkesgruppen å få relevant arbeid.

– Vi ønsket derfor å starte et designerkollektiv hvor vi ville ha nettverksfunksjon mellom norske designere og zambiske syersker. Målet var å sende designere ned til Zambia hvor de ville skape sine individuelle kolleksjoner sammen med syerskene. Det ville derfor være behov for betraktelig mer i startkapital, og vi gjorde oss en viktig erkjennelse på et tidlig tidspunkt, forklarer Nikolaisen.

Kostnadene viste seg å være altfor store for den opprinnelige planen.

– Da snudde vi om på ideen på under 48 timer. WayaWaya er et resultat av egne oppsparte midler, gratis arbeidskraft mye frivillig arbeid og et stadig økende kundenettverk.

De tre så hvilket marked som hadde størst vekst i Europa, og fant ut at det var vesker i prisklassen 1.000–5.000 kroner. Derfra var veien kort til følgende meny:

– Vi har vesker under 1.000-lappen også. Lommebøker, kortholdere og sånne typer ting som ligger mellom 300 og 900 kroner. Mindre skuldervesker, med plass til de essensielle tingene, ligger mellom 1.000 og 2.000 kroner. Og så har vi litt mer robuste vesker, arbeids- og weekendvesker, som vi snart skal begynne å produsere, som ligger mellom 2.000 og 5.000 kroner.

Og tilbakemeldingene forteller veskemakerne at de har gjort mye riktig.

– Vi har fått høre, og det jeg mener er en suksessfaktor, at de synes det er et flott produkt. Og så får de høre om den sosiale historien til WayaWaya og blir enda mer
imponert. Da har du nådd målet, hvis du klarer å selge et produkt i seg selv, og i tillegg har en sosial historie.

Les også

Digital kjøpmann er «Årets innovatør»

Les også

Disse gründerne deler prisen for «Årets digitalhode»

Les også

Tidligere OL-vinner er «Årets brobygger»

Her kan du lese mer om