UiO-forsker etterlyser tyngre satsing på studentpraksis

Undersøkelser viser at praksis gjør at studentene får det lettere i arbeidsmarkedet, sier førsteamanuensis ved UiO. Han ønsker at praksis blir mer prioritert av ledelsen ved norske læresteder.

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Norske læresteder, her representert ved Universitetet i Oslo (Blindern campus), har forbedringspotensial når det kommer til å la studentene prøve seg i arbeidslivet under studiene, mener forsker. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix
  • Astrid Dalen
Publisert:

Med unntak av profesjonsstudiene er førsteamanuensis Arnt Maasø ved HF-fakultetet på UiO liten imponert over hva man får til på studentpraksisområdet i Norge i dag.

– Mens hele studentkull kan være ute i praksis i for eksempel Storbritannia og USA, så er både antallet praktikanter – og kunnskapen om temaet lavt i Norge, sier Maasø, og legger til:

– Det går riktignok den riktige veien, men jeg er en utålmodig sjel og synes det går for sakte. Det er noen ildsjeler der ute, men jeg etterlyser en mer koordinert og tung satsing fra toppnivå i utdanningsinstitusjonene.

Tidligere har E24 snakket med rekrutteringssjefen i DNB, som mener at Norge er et u-land på studentpraksis.

– Kommer seg lettere ut i arbeidslivet

Maasø påpeker at blant dem som selv underviser og forsker, er det ofte liten erfaring med praksis eller jobb utenfor akademia, og at mange dermed ikke ser helt betydningen av praksisordninger.

FORDEL MED PRAKSIS: Førsteamanuensis Arnt Maasø ved HF-fakultetet på UiO påpeker at undersøkelser viser at de som har hatt praksis lettere får seg jobb etter studiene.

Foto: UiO

– Hvor viktig praksis er, viser blant annet kandidatundersøkelser, hvor det kommer frem at studenter som har hatt et samarbeid med bedrifter – enten praksis eller oppgaveskriving på masternivå – lettere kommer seg ut i arbeidslivet, slår Maasø fast.

I 2007 startet de opp med et eget praksisemne på bachelornivå på Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Maasø var én av ildsjelene bak, og målet med emnet var å gjøre overgangen fra studier til arbeidsliv lettere for studenter ved Det humanistisk fakultetet (HF).

– Snart ti år senere er dette blitt et veldig attraktivt kurs, og flere søker seg til studiet, nettopp fordi praksis er en mulighet, forteller Maasø.

Får kun studiepoeng

Kun de mest motiverte studentene blir tatt opp på emnet, og de blir matchet med bedrifter som spenner svært vidt bransjemessig – fra mediebedrifter via bank- og finans til ulike statlige virksomheter.

– Ingen har takket nei til å ta imot studenter igjen, og hvert år får vi spørsmål fra mange nye bedrifter som kunne tenke seg å ta imot studenter, forteller Maasø.

Ved denne praksisordningen er det ingen lønn å få for studentene. De får imidlertid studiepoeng og masse nyttig erfaring fra arbeidslivet, i tillegg til at en god del også får jobbtilbud i bedriften etter praksisen.

Førsteamanuensen har forståelse for at det kan være vanskeligere for en japansk språkstudent eller en fysikkstudent å få til en velfungerende studentpraksisordning enn for hans kommunikasjon-studenter.

– HF har vært et foregangsfakultet på dette området, og det skyldes også at våre studenter har hatt de største problemene med å se selv – og formidle til virksomhetene – hva utdannelsen kan brukes til, sier Maasø, som mener det har stor verdi for studentene å se relevansen av studiene ute i arbeidslivet.

Les også

Her vil økonomistudentene helst jobbe

– Lett å se kompetansen

- I NORGESTOPPEN: Ann-Mari Haram, leder for det internasjonale karrieresenteret ved NHH, forteller at de legger svært mye vekt på samarbeid med arbeidslivet.

Foto: NHH

– Vi tør påstå at vi er helt i Norgestoppen når det gjelder samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter, sier Ann-Mari Haram, leder for det internasjonale karrieresenteret ved NHH.

I tillegg til at mange av studentene er ute i praksis, dog uten at de fleste får studiepoeng for det, er det også svært mange av studentene som skriver oppgaver i samarbeid med virksomheter.

– Dette har nok en stor sammenheng med at det er lett for bedriftene å se kompetansen til våre studenter, og at de derfor blir attraktive for bedriftene å inngå samarbeid med, tror Haram.

Både NHH og bedriftene ivrer for å få til praksis-samarbeid, men handelshøgskolen ønsker også at studentene selv tar initiativ overfor virksomheter de kunne tenke seg å være hos.

Les også

Sosiale medier blir stadig viktigere i jobbsøking

– Praksis gir mer å spille på

NHH legger videre vekt på at studentene skal ha internasjonal jobberfaring, og har blant annet en ordning der studentene kan få internship hos DNB i London.

– Vi ønsker at våre studenter skal ha det beste utgangspunktet når de skal ut i arbeidslivet, og da trenger de erfaring, sier Haram, og legger til:

– I tillegg til at de får relevant erfaring på CV-en, blir de også mer kjent med hvem de selv er og hva de ønsker å jobbe med. Praksis gir studentene mer å spille på, og gir dem en modenhet når de skal ut og søke jobber.

OPPFØLGING: Berit Kjeldstadli, prorektor ved NTNU, peker på at det krever en del ressurser å følge opp studenter ute i praksis.

Foto: NTNU

Også ved NTNU vektlegges det nå mye høyere at alle studier skal ha arbeidslivsrelevans, forteller prorektor, Berit Kjeldstad:

– Dette er en europeisk trend og er noe som har kommet med en høyere arbeidsledighet og et vanskeligere arbeidsmarked.

Hun forteller at det spesielt innenfor ingeniør- og teknologifagene ved universitetet er mye fokus på kontakt med arbeidslivet, selv om det ikke nødvendigvis er slik at studentene sitter i samarbeidsbedriftens lokaler, sier Kjeldstad.

– Oppfølging krever ressurser

Innenfor andre disiplinområder, og kanskje særlig innenfor humaniora, har det tradisjonelt sett vært noe mindre innretting mot – og samarbeid med – arbeidslivet. Det er imidlertid prosjekter på gang for å bedre situasjonen også ved disse fagfeltene ved NTNU.

– Det med praksis ute i virksomheten er for øvrig et område vi kan bli flinkere til å diskutere verdien av, og være tydeligere på viktigheten av, sier Kjeldstadli, og fortsetter:

– Når vi sender studenter ut i praksis, er det imidlertid svært viktig at vi har god oppfølging av studentene, noe som krever ressurser både fra bedriften og læreinstitusjonen.

Les også

Her vil økonomistudentene helst jobbe

Les også

Ingeniørstudenter ser mot det offentlige

Les også

Søknadstallene til petroleumsfag stuper landet over

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Karriere
  2. Universitetet i Oslo
  3. Studentliv

Flere artikler

  1. DNB-rekruttsjef: – Norge er et u-land når det gjelder studentpraksis

  2. Magnus (24) er en av få som kombinerer masterstudier med praksis

  3. Dette ønsker arbeidsgivere av deg som nyutdannet

  4. Annonsørinnhold

  5. Norsk virksomhet skal løse globalt problem

  6. Betalt innhold

    Ny pris til petroleumsstudentene: – Vi føler ikke på oljeskam