Jørn-Yngve søkte på jobb han ikke ante hva var – ble værende i 40 år

Han tok jobb som praktikant i Skanska som sekstenåring, men jobbet seg opp til en personalsjefstilling. Nå ønsker byggebransjen flere fagarbeidere som kan bygge kompetanse gjennom karrieren.

JOBBJUBILANT: Jørn-Yngve Ommedal har innehatt mange forskjellige roller, og steget kraftig i gradene, i løpet av sine 40 år i Skanska-konsernet.

Astrid Dalen, E24
  • Astrid Dalen
Publisert: Publisert:

Jørn-Yngve Ommedal hoppet på en stilling i Skanska, da han var seksten år og ville tjene sine egne penger. Det er over førti år siden. Heller ikke Torgeir Tangvik er en novise i selskapet – han startet opp som lærling i 1985, og har dermed en fartstid i bedriften på drøyt 30 år.

Hvert år feirer Skanska lojale medarbeidere som Jørn-Yngve og Torgeir, de som har jobbet i bedriften i 25, 30, 40 – og noen av og til i femti år.

Siden 2010 har Skanska feiret om lag 100 jubilanter med 40 år i selskapet. Dagens ungdom tar imidlertid lengre utdanningsløp for de begynner å jobbe, i tillegg til at de bytter jobb oftere, og det vil trolig bli langt færre 40-årsjubilanter i arbeidslivet i fremtiden.

Les også

Flere etterlyser fagbrev enn mastergrader

– Ville tjene penger

Det var rene tilfeldigheter som førte Jørn-Yngve Ommedal inn i en jobb i Skanska.

– Det var jo spørsmål den gangen om man ville gå gymnas eller yrkesskole. Men jeg ville tjene penger. Og da jeg så at det var ledig en stilling som stikningspraktikant, og at opplæring ville bli gitt, så søkte jeg – selv om jeg ikke ante hva det var, forteller Ommedal.

Han oppdaget tidlig mulighetene som fantes, og har etter hvert fått prøve seg på mange av Skanskas fagområder og i mange forskjellige roller. Han tok fagprøve som snekker, han jobbet på anlegg, var tillitsvalgt og gikk etter hvert over til HMS- og personal-stillinger.

Etter å ha tatt sin første teoretiske, formelle utdannelse innen personalfag rundt 2000, fikk han også drømmejobben som personalsjef.

Les også

BI-professor om personlighetstester og ansettelser: – Uansett ikke mer på vidda enn med magefølelsen

HMS-ANSVARLIG: Jørn-Yngve Ommeland, som startet opp som stikningspraktikant var i 2005 HMS-leder ved det store Ormen Lange-prosjektet.

Skanska

– Må gripe mulighetene

– Jeg er også så heldig at det er Skanska som sitter med studiegjelden min. Det er en raus bedrift, som tenker langsiktig og ønsker å bygge opp ansatte som viser at de har godt potensial, sier Ommedal, og legger til:

– I Skanska kan du bli hva du vil, men du må gripe mulighetene – begrensningene setter du selv.

Han påpeker at det også finnes lojale medarbeidere i selskapet som har blitt ved sin lest hele tiden:

– I Bergen er det en 70-åring som har vært snekker i alle sine 46 år i selskapet.

Les også

Bruken av personlighetstester og evnetester øker i det norske arbeidsmarkedet

– Vi må akseptere endringer

I dag er arbeidslivet veldig annerledes enn da Ommedal startet opp for førti år siden, men han er ikke bare negativ til utviklingen.

– Vi må akseptere endringer, og jeg tror vel ikke vi kommer til å oppleve de store jubilantmassene i fremtiden. Men når jeg blar gjennom cv-bunker, må jeg innrømme at det blinker rødt når jeg ser at noen har byttet jobb hvert andre-tredje år, sier Ommedal, og legger til:

– Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg tok den jobben. I dag har ungdommer enormt mange muligheter, og jeg synes det er vanskelig å skulle gi noen klare råd, siden alle har forskjellige forutsetninger. Men det er ikke dumt med en fagutdanning i bunnen i vår bransje.

Les også

Her gikk de ansatte ned i lønn for å spare arbeidsplasser

STARTET SOM LÆRLING: Torgeir Tangvik har jobbet i Skanska siden 1985, og har fått mange muligheter til å bygge på grunnutdanningen sin i de tretti årene har har vært ansatt.

Lasse Lerdahl, fotograf Ørnelund AS

Tok teknisk fagskole gjennom jobben

Rekrutteringssjef i Skanska, Christian Scheen.

Også Torgeir Tangvik startet opp som fagarbeider, nærmere bestemt som forskalingslærling i 1985.

Tangvik har bygget på grunnutdanningen sin hele veien, og begynte i sin første funksjonærstilling i 2002.

I 2007 fikk Tangvik tilbud gjennom jobben å gå teknisk fagskole.

– I Skanska er det ordentlig oppfølging av de ansatte, både når det gjelder HMS og personalmessige forhold. Jeg ser ingen grunn til å bytte jobb til et annet selskap for å drive med det samme, sier Tangvik, som innrømmer at han har takket nei til jobbtilbud fra andre selskaper.

– Jeg skal ikke garantere at jeg blir i Skanska for alltid, men slik situasjonen ser ut nå, så blir jeg. Det eneste jeg har tapt på å være lenge på et sted, må vel være erfaring med jobbintervjuer, sier Tangvik med et smil om munnen.

Les også

Over 70 mister jobben i Skanska

– Har fått nødvendig påfyll

– Likheten mellom Ommedal og Tangvik er at de har fått nødvendig faglig påfyll, i form av kurs, etterutdanning og ikke minst faglig utvikling i form av praktisk erfaring, sier rekrutteringssjef i Skanska, Christian Scheen, og legger til:

– De startet som lærlinger, men har deretter valgt litt ulike retninger hvor begge har fått en spennende karriere i Skanska.

Ifølge NHO-direktør Kristin Skogen Lund er ikke Skanska alene om å bygge på kunnskapen til de ansatte:

– Mange bedrifter legger til rette for utdanning for de ansatte, men vi har alle et ansvar for å gjøre muligheten for videreutdanning gjennom fagskole mer kjent.

MEDALJEOVERREKKELSE: I januar var Torgeir Tangvik én av mange som mottok medalje fra administrerende direktør Ståle Rød for lang og tro tjeneste i Skanska.

Lasse Lerdahl, Fotograf Ørnelund AS

Mangler yrkesfaglig arbeidskraft

Onsdag denne uken ble NHOs kompetansebarometer presentert, og her kom det blant annet frem at tredve prosent av NHOs medlemsbedrifter trenger ansatte med yrkesfag fra videregående. Aller størst behov er det for fagarbeidere innen byggfag.

Det er fullt mulig å ha lærlingtid som utgangspunkt for en karriere i byggebransjen, mener Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk i Byggenæringens Landsforening:

– Ikke bare er det mulig, men det er også ønskelig. De som har begynt som fagarbeidere, og som bruker dette som fundament for videre utdanning for eksempel til ingeniører, er en gruppe byggenæringen etterspør.

Kristin Skogen Lund er opptatt av utdanningsløpet må være bygd opp slik at man lett skal kunne gå fra et fagbrev til høyere utdannelse.

– Noen snakker om at man da nedvurderer fagbrevet, men jeg ser ingen motsetning mot at fagbrevet fungerer som en selvstendig utdannelse og at man kan bygge på den utdannelsen i høyere læreinstitusjoner.

Les også

Slik bruker «toppselskapene» testverktøy i rekrutteringen

– Mål at alle skal få lærlingplass

Leegaard forklarer at søkertallet til fagutdanninger innen byggfag har blitt nesten halvert siden 2007, og bransjen hadde ikke klart å dekke dagens behov med kun norsk arbeidskraft.

– Det er flere årsaker til dette, blant annet at finanskrisen kom og at det etter det har vært en del negativ presse for byggenæringen. Man er jo heller ikke garantert lærlingplass, men dette kommer til å bli bedre når lærlinger også skal etterspørres i offentlige prosjekter, blant annet i regi av Statsbygg, sier Leegaard, og legger til:

– Målet er at alle kvalifiserte skal få lærlingplass, men da må også fylkene bli flinkere til å ta inn antall søkere etter behov, sier Leegaard.

Les også

Flere etterlyser fagbrev enn mastergrader

Les også

NHO-barometer: Oljebransjen vil trenge nye ingeniører om få år

Les også

– Uansett ikke mer på vidda enn med magefølelsen

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. NHO

Flere artikler

  1. Lav yrkesfagstatus gjør at for få følger i Mikkels (19) fotspor

  2. BI-student Simen ble eiendomstrainee: – Rart bygg ikke ble presentert som mulig karrierevei

  3. – Interessen vokser kraftig

  4. Årets ledertalent Børre Lobekk: – Dette er en pris til alle de ansatte og hele selskapet

  5. – Vi vet at vi kommer til å trenge mange teknologer