- Norske kvinner har i praksis innført sekstimersdagen

Gjennom deltid har norske kvinner krympet arbeidsuken sin til 30,2 timer, ifølge Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Spekter.

DØGNET RUNDT: Det må nødvendigvis være folk på jobb døgnet rundt på sykehusene, sier Spekter-leder Anne-Kari Bratten.
Publisert: Publisert:

- Norske kvinner har i praksis selv innført sekstimersdagen, sier Bratten til VG.

Nå erklærer hun at hun har gitt opp dialogen med Norsk Sykepleierforbund, NSF, om turnusordninger i sykehusene.

Harde fronter

- Det er et enormt paradoks at vi forlanger stadig flere tjenester på kveldstid og i helgene, men stadig færre vil jobbe på ubekvemme tider. Vi vil heller ha fri fredag enn mer i lønn, sier Bratten.

Hun er toppsjef i Spekter, landets nest største arbeidsgiverforening, med samtlige helseforetak og andre offentlige bedrifter i medlemsmassen.

Spekter sitter også på arbeidsgiversiden mot NSF.

I går uttalte helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) - på spørsmål fra VG - at det ikke er noen menneskerett å jobbe bare hver tredje helg, og ba sykepleierne vise mer fleksibilitet i forhandlingene når arbeidsplanene skal settes opp.

LES OGSÅ: Støre ut mot sykepleierforbundet

Vil endre loven

Det er Anne-Kari Bratten helt enig i.

- NSF har stavet ut for oss at de vil ha avtalefestet at ingen skal jobbe oftere enn hver tredje helg, og i mellomtiden nekter de lokale tillitsvalgte å godkjenne turnuser med selv noen få helger. Men det kan vi ikke gi oss på. Derfor har Spekter gitt opp å få til forhandlingsløsninger med Sykepleierforbundet om dette spørsmålet, sier hun.

- Nå må politikerne på banen. De må endre arbeidsmiljøloven og fjerne fagorganisasjonenes vetorett i arbeidstidsspørsmål, sier Bratten.

- Driften av sykehusene og helsesektoren kan ikke baseres på frivillighet. Når arbeidsgiver ikke kommer til enighet med organisasjonene deres, så må arbeidsgiver få siste ordet, legger hun til.

30,2 timer

Bratten trekker opp tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, som viser at norske kvinner i gjennomsnitt jobbet 30,8 timer i uken, overtid inkludert, i 2012. Første kvartal i år hadde gjennomsnittlig ukearbeidstid sunket ytterligere, til 30,2 timer.

Menn jobbet tilsvarende 37,4 timer i uken i fjor, og 36,4 timer pr. uke i første kvartal i år.

- Kan du forstå at sykepleierne blir slitne av så mye ubekvem arbeidstid?

- Sykepleierne jobber enormt hardt når de er på jobb. Jeg kritiserer ikke arbeidsinnsatsen deres, og jeg forstår også ønsket om å skjerme fritiden og helgene. Men det kommer hele tiden politiske bestillinger og bedre kvalitet og ny teknologi i helsesektoren, og noen må være på jobb for at pasientene skal få pleie og omsorg.

LES OGSÅ: Sykepleiere nedringt med spørsmål om ekstravakter

(Saken fortsetter under bildet.)

FÅR KRITIKK: Flere har rast mot helseminister Jonas Gahr Støre (Ap), etter at han denne uken uttalte at det ikke er noen menneskerett å jobbe bare hver tredje helg.

Aldri helg

- Hvordan kan sykehusene løse sin bemanningskrise?

- Vi kommer til å trenge 85.000 nye årsverk i pleie og omsorg innen 20 år. Det er en enorm utfordring. Flere må være villige til å jobbe heltid, men en del deltidsstillinger kan forklares med helgevaktene som må fylles opp. 27 prosent av sykepleierne jobber aldri helg, så de må også ta et tak. Vi må jobbe hardere med rekrutteringen. Og så er vi villige til å diskutere hvordan helgevaktene kan kompenseres bedre, selvsagt.

- Hvorfor har sykepleierne fått dette verstingstempelet?

- NSF bruker sin vetorett mot turnusplaner der det er varierende arbeidstid som går ut over arbeidsmiljøloven, og som krever enighet mellom partene. Etter at NSF vedtok at de vil tariffeste at ikke noen skal jobbe hyppigere enn hver tredje helg, er det blitt enda vanskeligere. Jeg kritiserer ikke den enkelte sykepleier, men jeg kritiserer forbundet for å misbruke loven for å presse igjennom et organisasjonspolitisk mål som går ut over det arbeidsmiljøloven sier er tillatt organisering av arbeidet, sier hun.

- Hva gjør sykehusene for å løse denne bemanningskrisen?

- De lager turnusplaner for 12 uker om gangen, og som stadig må fornyes gjennom forhandlinger. Sykehusene alene har mellom 20.000 og 25.000 slike forhandlingsarenaer hvert eneste år. Så må de leie inn ekstrahjelp fra byråer, de må basere seg på ekstravakter på frivillig basis, og de må i ytterste fall beordre folk på overtid, fordi det nødvendigvis må være folk på jobb døgnet rundt på sykehusene.

LES OGSÅ: Ahus pålegger sykepleierne ekstra helgevakter

Ikke LO

- Er det bare Sykepleierforbundet som stritter imot?

- Vi opplever aldri at LO-forbundene går til slike ytterligheter. De organiserer de fleste hjelpepleierne, og det er et faktum at en mye større del av sykehusenes 7.000 hjelpepleierne jobber oftere helger enn de 35.000 sykepleierne.

- Hvorfor er det et problem at sykepleiere og vi andre ønsker å skjerme fritiden bedre?

- Vi har enorme forventninger til hvilke tjenester vi skal ha tilgjengelig døgnet rundt. Vi forventer åpne restauranter, ferskt brød lørdag morgen, VG på søndag og oppdaterte nyheter døgnet rundt. I tillegg forventer vi at legevakten er døgnåpen når det skjer noe, og at sykehus og sykehjem er bemannet.

- Takket være arbeidsinnvandring går dette noenlunde rundt en stund til. Men i 2060 vil det være bare 1,7 arbeidstager bak hver pensjonist. I 1950 var det syv arbeidstagere for hver pensjonist, påpeker Bratten.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no