8 av 10 direktører i statseide selskaper er menn: – Det er bullshit

Skipsreder Elisabeth Grieg (56) har ingen tro på at den beste direktørkandidaten faktisk er en mann i det store flertallet statseide selskaper.

Korrigering: E24 er blitt gjort oppmerksom på at Trude Sundset overtok som administrerende direktør i Gassnova etter Tore Amundsen fra nyttår. Det innebærer at fordelingen av mannlige og kvinnelige sjefer i det statseide Norge er 54 menn og 16 kvinner, til sammenligning med 55 menn og 15 kvinner som vi skrev først. Vi beklager feilen.

– Det er bullshit. Det er bare tull. Problemet er at det velges fra halve befolkningen, sier Grieg til E24.

Hun reagerer kraftig på statistikken E24 har samlet, som viser at det kun sitter 16 kvinner i sjefsstolen i totalt 70 selskaper med den norske stat på eiersiden.

54 av de administrerende direktørene i de 70 selskapene med staten på eiersiden er menn – det tilsvarer omtrent 8 av 10.

Se hele grafikken her

Grieg avfeier argumenter om at mennene må ha vært de beste kandidatene som «bullshit». Argumentet ble brukt av flere for å ta Telenor i forsvar da vrakingen av kvinnelige kandidater raste i media, da Sigve Brekke ble utnevnt i fjor.

– I næringslivet skal en leder helst være høy, mørk og mann. Det er denne persepsjonen vi må finne en eller annen måte å knekke. Den gjør at vi mister masse talent og kompetanse, sier Grieg.

Les også: Sjefene i det statlige Norge: 8 av 10 er menn

Hun får støtte av likestillingsombud Sunniva Ørstavik. Hun kjøper heller ikke at skjevfordelingen skyldes at de mannlige kandidatene var flere og bedre.

– Det er alltid styrets forsvar: Den beste ble valgt. Men jeg tror ikke menn er best i 80 prosent av tilfellene, sier Ørstavik til E24.

Se hele grafikken her

– Telenor-saken fikk folk til å våkne

Grieg er en av Norges mest profilerte næringslivstopper og har i en årerekke havnet høyt på Kapitals rangering over landets mektigste kvinner.

(Saken fortsetter under bildet.)

I oktober i fjor ble hun tildelt YS' likestillingspris. Noen måneder tidligere, da Sigve Brekke ble utnevnt til Telenors nye konsernsjef, gikk hun på Twitter og fyret opp likestillingsdebatten:

«At Svein Aaser ikke ønsker en kvinnelig konsernsjef i Telenor er ingen bombe, men resten av styret? Ingen mangel på kvalifiserte kandidater! Makan!!»

Hun sier næringslivet har en stor jobb foran seg.

– Mange trodde nok at vi har kommet lenger enn dette. Men Telenor-saken fikk oss til å våkne til realitetene: Vi har en lang vei å gå i likestillingsarbeidet.

– Bør selskap med staten på eiersiden gå foran?

– Jeg er ikke så opptatt av at noen skal ha mer ansvar enn andre. Her er det næringslivet samlet som må gjøre et løft.

– Derimot skal staten som eier gi tydelige signaler. Det gjør de også, men signalene blir ikke lyttet til. Det er frustrerende å se, sier Grieg.

– Må beholde styringsretten

Likestillingsombudet har tatt til orde for at staten bør gripe aktivt inn for å sikre flere kvinner i toppledelsen. Hun viser til at det holdes mange «festtaler» om viktigheten av likestilling i næringslivet, og savner handling.

Grieg mener staten må trå varsomt.

– Det er superviktig at selskapenes styringsrett opprettholdes. Samtidig skal stemmen din bli hørt når du er en stor eier. Her har staten en verktøykasse det er mulighet for å benytte, sier Grieg, som presiserer at det ikke finnes noen «hokus pokus»-løsning.

– Her må alle jobbe sammen. Dette er et nøysommelig arbeid, sier hun.