Peter Warren angriper fastlønninger innen finans

Forvalter mener nye bonusregler fører til høyere lønninger og oppfordrer til uønsket adferd.

LØNNKJØRET: Forvalter Peter Warren tar oppgjør med fastlønnseksplosjonen blant finansforetakene.

E24
  • Sverre Rørvik Nilsen
  • Kristin Norli
Publisert:

«Dagens lønnssystem i finansbransjen utsetter foretakene for stor risiko samtidig som det nærmest oppfordrer ansatte til uønsket og uheldig adferd».

Slik starter forvalter Peter Warren sitt seneste blogginnlegg, hvor han tar for seg lønninger blant finansselskaper i Norge.

Warren stiller seg kritisk til de nye reglene for banker og meglerhus som ble innført fra nyttår, som begrenset størrelsen på bonuser.

Han mener det har ført til at fastlønningene har steget betraktelig, helt i det stille - til tross for at myndighetene på forhånd advarte mot en slik praksis:

«I det stille var det imidlertid ledere i Norge som økte sin fastlønn med 500 prosent for å kompensere for inntektsbortfallet», skriver Warren, uten å navngi hvem han tenker på.

Se til utlandet

Han ønsker at norske finansselskaper skal gå mot en løsning internasjonale virksomheter satser på, kjent som «claw backs», hvor bankene og meglerhusene kan kalle tilbake bonuser flere år senere.

- Det er to grupper dette først og fremst vil gå ut over. Tradere og forvaltere som har skjult tap og dermed fått utbetalt bonus på feil grunnlag. I tillegg er det meglere og rådgivere som misrepresenterer produktene de selger eller selger produkter til mennesker som er uegnet for produktene, sier Warren til E24.

Bakgrunn: Dette er de nye bonusreglene

At bonusen trekkes tilbake kan skje selv etter ansatte har gått til andre selskaper, dersom de har brutt kontrakten.

- Det sterkeste og mest effektfulle man kan gjøre er imidlertid å fjerne motivasjonen for begå slike handlinger. Viten om at lønn og bonus vil bli hentet tilbake ved lov- og regelbrudd er et meget virkningsfullt tiltak, sier Warren til E24.

Blant annet JPMorgan, Barclays, Lloyds og RBS jakter nå på bonuser utbetalt i 2009 og 2010 er. I tillegg har banker som Deutsche Bank og HSBC vurdert dette.

UBS, en av de bankene som nå kjemper mot regulatoriske myndigheter knyttet til påstått svindel av Libor-renten, vil trolig benytte seg av claw backs mot disse ansatte.

FEILSLÅTT: Myndighetenes forsøk på å regulere bonusstørrelsen i finansnæringen er mislykket, mener redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø.

Håkon Mosvold Larsen

- Mislykket

- Det er et lite antall innen finans som skaper store problemer. Det er dette man må ta fatt i. Det gjør man jo med «claw backs», sier redaktør i Ukesavisen Ledelse, Magne Lerø, til E24.

Han er enig med Warren i at myndighetenes inngripen her ikke har vært spesielt vellykket.

- Situasjonen med fastlønnhoppet er et nytt eksempel at hvis man skal regulerer næringslivet, så er det fryktelig vanskelig, men dette viser at det har vært mislykket.

- Det er ikke bankene som har gjort noe galt her, det er myndighetene som har innført en lite gjennomtenkt regel.

Nye bonusregeler

Etter den globale finanskrisen i 2008-2009 ble det innført store endringer i bonusreglene i finansbransjen, og også de norske (se faktaboks).

Bakgrunnen var at man mente at bonussystemene i de globale finansinstitusjonene, som belønnet de ansattes vilje til å ta risiko uten samtidig å straffe risikotakerne økonomisk ved tap, hadde vært med på å utløse selve krisen.

De enorme kontantbonusene som i årene før krisen ble utbetalt i amerikanske, og delvis i de europeiske meglerhusene, tydet på en slik sammenheng.

E24 har vært i kontakt med Finansdepartementet, som ikke ønsket å kommentere saken.

Publisert:

Flere artikler

  1. Vil ikke blande seg inn ilønnsnivået til finanstoppene

  2. Siv Jensen begrenser bonusene i finansbransjen

  3. Britene står alene mot bankbonustak

  4. Deler av fondsbransjen henger etter på bærekraft: – Mange må intensivere arbeidet

  5. Bekymret for at utenlandske forbrukslån med høy rente skal øke blant nordmenn