Brannfakkel fra NHO-topp Stein Lier-Hansen: Spår 200.000 arbeidsledige i Norge

Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen frykter at arbeidsledigheten blir historisk høy og får støtte av sjeføkonom.

Mannen som er administrerende direktør i NHOs største forening, Norsk Industri, får nemlig alarmerende signaler fra mange av sine medlemsbedrifter:

– Det meldes om stadig tynnere ordrebøker og for første gang er trenden at problemene i oljesektoren ikke bare rammer ingeniører, men også vanlige håndverkere innen modifikasjon og vedlikehold. Krisen er i ferd med å ramme de brede gruppene. Det kan bli riktig alvorlig, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHOs største forening, Norsk Industri.

– Hvis vi ikke evner å omstille oss og våre ressurser aktivt på å få til det, tror jeg vi kan få ledighet opp mot 200 000 i Norge. Derfor er det viktig at myndighetene ser alvoret og konkretiserer hva de mener med omstilling, fortsetter han.

Samfunnsøkonom: Topper innen fem år

NHO-toppen tør ikke spå når han tror dette vil skje, men får støtte av samfunnsøkonom og sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen.

– Med den utviklingen vi ser i dag, tror jeg vi kan ha 200.000 arbeidsledige innen fem år, sier Andreassen til VG.

Han mener Norsk Industri-lederens virkelighetsbeskrivelse er god, men poengterer at flere av dem som mister jobbene sine også kan havne i utdannings- og trygdesystemene.

Andreassen forklarer at utfordringene bunner i en svak norsk økonomi over tid, og peker på at bruttonasjonalprodukt i Norge i 2004–2006 vokste med rundt fem prosent per år. De siste årene har tilsvarende tall ligget på to prosent.

– Ringvirkningene fra oljesektoren kommer på toppen av en periode med svak vekst i norsk økonomi, sier han.

– Mer komplisert og utfordrende

Krisen som Norge står foran, er vanskeligere enn de økonomiske krisene vi har vært gjennom på 80-tallet, gjennom IT-boblen for 15 år siden og finanskrisen i 2008-2009, ifølge Lier-Hansen.

– Det har i stor grad vært kriser knyttet til enkeltsektorer, oljepris eller banker. Den krisen Norge står overfor nå, er mye mer komplisert og utfordrende. Det dreier seg om å klare omstilling når oljeinvesteringene reduseres og vi må skape nye arbeidsplasser de neste tiårene, sier Norsk Industri-sjefen.

Han får støtte fra seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets, som sier at et bredt antall bedrifter i mange bransjer vil rammes.

Hittil har ledighetsveksten blitt dempet av at mange utenlandske innleiearbeidere har reist hjem.

Hun spår at arbeidsledigheten vil toppe seg på 130.000 ledige innen 2017.

– Vi tror at den bremsen som er i gang i oljesektoren kommer til å bli gradvis mindre sterk i løpet av de neste årene. Vi tror oljeprisen etter hvert skal opp, og da tror vi investeringsviljen kommer tilbake, sier Haugland.

– Bestemoren mi skal ikke pleies av en tømrer

Samfunnsøkonom Andreassen etterlyser stimuli, nytenkning og entreprenørskap for å unngå katastrofe i norsk økonomi.

– Vi må senke renten gradvis, endre skatteregimet for oljenæringen, slik at det blir lønnsomt å bygge ut. Vi må akseptere at det offentlige bruker en del oljepenger i dårligere tider, sier Andreassen.

Norges Bank har fått kritikk for at de ikke satte ned renten torsdag.

– Det vil produseres gass i femti år til, men oljeinvesteringene skal gradvis falle frem til 2040. Dette er ikke noe som går over. Dette er ikke en dypp. Dette er et varig mén oljenæringen gir norsk økonomi. Vi er nødt til å omstille oss, sier han.

Lier-Hansen i Norsk Industri ser at det er behov for mange hender i offentlig sektor, men at omstillingen er nødt til å bidra til at det skapes nye arbeidsplasser i privat sektor.

– Du kan ikke omstille sveisere og tømrere til hjemmesykepleiere. Jeg vil i hvert fall ikke at bestemoren min skal pleies av en tømrer. Vi må legge til rette for at de får relevante jobber.

Eriksson: Enig i mye

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) er redd for å bidra til å skape et krisebilde.

– Jeg er ikke spåmann og vil ikke mene noe om 200.000 ledige som nivå, men jeg er enig i mye av det Lier-Hansen sier. Vi ser også at vi har passert et skjæringspunkt i vår, der ledigheten har begynt å øke, sier Eriksson til VG.

Ministeren vil ikke si noe om hva de kommer med av omstillingstiltak i det revidert statsbudsjettet som legges frem tirsdag.

– Vi er tett på bransjer og regioner og er klar til å gå inn med tiltak hvis det blir behov. Vi skal bidra aktivt og gjøre alt vi kan for at vi ikke får historisk høy ledighet i Norge. Alle kluter må settes inn for å unngå at man på nytt opplever rekordåret 1992, under statsminister Gro Harlem Brundtland, sier han.

I 1993 var det 127 000 ledige på årsbasis, høyest i etterkrigstiden.

– Det toppet seg høsten 1992, da det en måned var 171 000 ledige. Vi skal ikke tilbake dit, sier han og viser til at de allerede har vært aktive; gjennom endringene i permitteringsreglene, hvor arbeidsgivernes lønnsplikt reduseres fra de tyve første permitteringsdagene, til ti, og hvor antall uker man kan gå permittert økes fra 26 til 30 uker.

– Jeg vil også gi ros til partene i arbeidslivet, for å ha bidratt med 0 i generelt tillegg og moderasjon.

LO merker samme tendens

I LO ber de regjeringen ta ansvar.

– Erna har foreløpig bare trukket tilbake innstrammingen i permitteringsreglene og levert tåketale om omstilling. Omstilling av hva, til hva, og hvordan? Nå må de snart si hva de vil gjøre, og hvordan regjeringen vil tilrettelegge. Så langt har de gjort omstilling vanskeligere gjennom svekkelse av arbeidsmiljøloven, sier LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen.

LO-nestlederen melder at han får de samme signalene fra arbeidsplassene som Lier Hansen.

– Ledigheten rammer nå bredt, nede på fagarbeidernivå. LO har forstått alvoret og vist det gjennom ansvarlighet i lønnsoppgjøret. Nå forventer vi at regjeringen også viser ansvarlighet. Det er også meningsløst å gi skattelette til de rikeste.

– Hva krever dere i forbindelse med revidert budsjett som kommer tirsdag?

– Når regjeringen takker oss for å ha vist moderasjon, kan ikke de ødelegge gjennom økt oljepengebruk. Den lave kronekursen er veldig viktig for industrien. Vi forventer også mer penger til kommunene, som kan gi økt aktivitet.

LOs konkrete krav er økte tiltak for kompetanseheving. De krever også at permitterte som tar utdannelse ikke mister dagpengene. Videre krever de å øke arbeidsmarkedstiltakene og å ruste opp lærlingordningen ytterligere.