16 av 70 direktører er kvinner: – Regjeringen er i ferd med å svekke likestillingsarbeidet

LOs førstesekretær Peggy Hessen er opprørt over skjevfordelingen mellom kvinner og menn blant næringslivstopper. – Regjeringen bør pålegge bedriftene mer likestilling, men gjør nå det motsatte, sier hun.

Korrigering: E24 er blitt gjort oppmerksom på at Trude Sundset overtok som administrerende direktør i Gassnova etter Tore Amundsen fra nyttår. Det innebærer at fordelingen av mannlige og kvinnelige sjefer i det statseide Norge er 54 menn og 16 kvinner, til sammenligning med 55 menn og 15 kvinner som vi skrev først. Vi beklager feilen.

Kun 16 av totalt 70 administrerende direktører for selskaper med den norske stat på eiersiden er kvinner.

– Jeg synes det er triste tall. Men jeg er ikke overrasket: Vi vet at det står svært dårlig til med kvinnelig lederrekruttering, både i privat sektor og i statseide virksomheter, sier Hessen til E24.

Regjeringen har i to år utredet en felles likestillings- og diskrimineringslov. For tiden er loven på høring. Blir den vedtatt, erstattes dagens Likestillingslov.

Se vår grafikk: Disse leder statens selskaper

– Trenger ikke svare til noen

Nå går LO-toppen i strupen på regjeringen. Hun hevder den er i ferd med å svekke likestillingsprosjektet.

– Statistikken viser tydelig at statens verktøykasse for å følge opp kjønnsfordelingen i bedriftene er for dårlig. I stedet for å tilrettelegge for tettere oppfølging, gjør regjeringen det motsatte:

– De kommer med et forslag som lar bedriftene selv bestemme om de skal jobbe målrettet med likestilling. Og de trenger ikke å svare til noen, sier Hessen.

Grieg reagerer: – Det er bullshit!

Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) avviser kritikken.

– Forslaget til felles likestillings- og diskrimineringslov vil gi kvinner et bedre vern, og vi styrker vernet mot graviditetsdiskriminering og sammensatt diskriminering som rammer kvinner langt oftere enn menn, sier Horne til E24.

(saken fortsetter under bildet)

3 lovbestemmelser fjernes

Som belegg for sine påstander trekker LO-toppen frem tre bestemmelser i dagens Likestillingslov som blir fjernes i den nye sammenslåtte loven:

**FORMÅLSPARAGRAFEN: Selv om dagens lov skal fremme likestilling uavhengig av kjønn, har paragraf 1 en mer spesifikk formulering: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Denne foreslås fjernet. Hessen mener det vil svekke arbeidet for å øke andelen kvinnelige ledere.

**AKTIVITETSPLIKTEN: Dagens likestillingslov krever at arbeidsgivere skal «arbeide aktivt, målrettet og planmessig» for å fremme likestilling mellom kjønnene, blant annet når det gjelder rekruttering og forfremmelser (paragraf 23). I ny lov vil bestemmelsen fjernes for private bedrifter med mindre enn 50 ansatte.

**REDEGJØRELSESPLIKTEN: Alle virksomheter som er pålagt å lage årsberetning skal kunne redegjøre for 1) faktisk status når det gjelder kjønnslikestilling og 2) hvilke likestillingstiltak som er iverksatt for å oppfylle aktivitetsplikten (paragraf 24). Denne bestemmelsen er foreslått fjernet.

– I dagens lovverk er bedriftene faktisk pålagt å arbeide for likestilling. Samtidig må de redegjøre for sitt kontinuerlige arbeid for bedre kjønnsbalanse. Begge deler er svært viktige, sier Hessen.

Se oversikten: 8 av 10 sjefer i statseide selskaper er menn

– Kjønnsfordelingen blant ledere er jo svært skjeve i dag. Er bestemmelsene da gode?

– De bør bli enda tydeligere, i stedet for å fjernes. Samtidig må håndhevingsapparatet styrkes, slik at man faktisk kan gå selskapene i sømmene, sier LO-toppen.

Horne: Skaper ikke mer likestilling

Solveig Horne er helt uenig i at likestillingsarbeidet svekkes fordi bestemmelsene fjernes.

– Spørsmålet er hva som er gode virkemidler for å skape mer likestilling i arbeidslivet. Denne regjeringen har ikke tro på at en byråkratisk redegjørelsesplikt skaper mer likestilling, sier hun, og fortsetter:

– Arbeid for likestilling krever et langsiktig arbeid på alle nivåer i virksomheten. En årlig rapportering er ikke nødvendigvis egnet til dette. Vi erstatter redegjørelsesplikten med positive tiltak som informasjon, spredning av gode erfaringer og kompetanseutvikling.

Mange arbeidsgivere forstår ikke hva aktivitetsplikten egentlig innebærer, ifølge Horne.

– Jeg har derfor sendt på høring et forslag om å gjøre loven tydeligere på hva slags aktivitet som forventes av arbeidsgiverne, sier hun.