– Den første ordren tok jeg imot da jeg var 10 år

Jan Christian Vestre så aldri for seg en karriere i familiebedriften. Praten om generasjonsskiftet kom først på farens dødsleie.

Voksenpoeng
  • Nora Rydne
Publisert:

– Den her står i Times Square.

Jan Christian Vestre peker på en svær, gul benkekreasjon som har fått navnet «Stoop» – og som altså pryder et av New Yorks mest travle områder. Tre byks, og Vestre står på toppen av den for å demonstrere hvordan benken stort sett blir brukt. Vel oppe drar han frem mobilen og holder den opp foran seg med strak arm.

– Opp på den, så tar de selfie med alle reklamene i bakgrunnen, og så ned igjen. «Five seconds of bench fame», som sjefen i Times Square Alliance sier.

Barnebarnet til Johannes Vestre, som startet møbelprodusenten Vestre As i 1947, må innrømme at han aldri har vært spesielt interessert i utemøbler. Industri og håndverk derimot, har alltid interessert ham – og det får han leve tett på som sjef i familiebedriften.

– Jeg var en sånn elevrådsfyr

Som ung ville han aller helst bli elektriker – på grunn av nevnte håndverksinteresse.

– Man ser resultatet med en gang, og så er det noe med lyd og lys og knapper og ting man kan trykke på og ting som gir deg en reaksjon tilbake som er fascinerende, sier Vestre i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Hadde han fått velge på nytt, tror han det hadde blitt yrkesfag. Men på Tåsen var det ikke mange som valgte den veien, så Vestre gikk for allmennfag. Senere ble det statsvitenskapsstudier, før han gikk over til jus.

At han skulle bli engasjert i politikken lå i kortene fra tidlig av – helt siden han var barn har han likt å engasjere seg i ting og ta på seg lederverv.

– Jeg var en sånn elevrådsfyr på videregående. Og på ungdomsskolen. Og på barneskolen. Og hadde det vært elevråd i barnehagen. hadde jeg vært elevrådsformann i barnehagen, helt sikkert, sier Vestre.

Etter to år ekstra i elevrådet som sentralstyremedlem og senere leder i Elevorganisasjonen, ville AUF ha ham inn som rådgiver. Studiene fikk ikke spesielt mye plass.

– Det har gått ganske bra, men jeg vet ikke om det er noe å anbefale, for du mister jo noe annet på veien. Jeg savner litt å ha hatt den ungdomstiden som mange andre hadde, hvor man bare kunne gå ut og ha det gøy og ikke være så opptatt av hva man skulle neste morgen.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til

Han ble spådd en lysende karriere i politikken da han hadde kommet seg inn i Aps stortingsgruppe som rådgiver. Likevel så han egentlig ikke for seg en politikerkarriere.

– Det å ta på meg ansvar har liksom aldri handlet om et sånt personlig jag etter posisjoner. Det er sikkert utaktisk og, da, for jeg har ikke noe sånt voldsomt konkurranseinstinkt på vegne av meg selv. Men å få være med å gjøre en forskjell for folk og bidra til positiv endring uansett hvor det er, det er jeg veldig opptatt av. Så jeg tror kanskje ikke heller jeg hadde egnet meg så godt for sånn type politiske oppgaver.

Les også

«Nå må du komme i gang, ellers tar jeg ideen»

Tok imot ordre som 10-åring

Vestre bedyrer at han aldri har hatt noen klar karriereplan, men flytt med strømmen og tatt de mulighetene som bød seg. Om han skulle ta over familiebedriften på noe punkt, ble aldri diskutert. Foreldrene hadde vært opptatt av at barna skulle gjøre det de selv ville.

Men Vestre var uunngåelig involvert i bedriften fra han var barn – han vokste opp med nystartingen av Vestre sent på 80-tallet, etter at bedriften hadde gått konkurs under bankkrisen.

– Det var ganske knappe ressurser, så det var jobb dag og natt og helger og ferier. Det var vel ikke en eneste middag hvor ikke jobb ble diskutert, så jeg fikk det litt inn med morsmelken.

Som barn fikk han en egen kontorpult, trygt plassert under farens pult. Der skrev han inn sitt eget navn på farens visittkort, og følte han var del av jobben.

– Den første ordren tok jeg imot da jeg var sånn 10 år. I ettertid synes jeg det er litt rart at noen ringer og skal kjøpe møbler av en 10-åring for 150.000 kroner og ikke stiller et eneste kritisk spørsmål ved at den i den andre enden åpenbart er et barn. Men det gikk fint, de fikk det de skulle, sier Vestre lattermildt.

Første ordentlige ansettelse fikk han som 12-åring, da som datasjef i 7,5 prosent stilling. Men en diskusjon om det skulle bli noe mer enn 7,5 prosent en dag, det kom altså aldri opp. Ikke før Vestre var fylt 25. Da fikk faren kreft, og døde etter et kort sykdomsleie.

– Vi rakk egentlig knapt å snakke om det generasjonsskiftet. Jeg hadde sett hvor hardt mine foreldre hadde jobbet i veldig mange år og endelig begynner dette å gå bra og det er et fundament å bygge på, og så får ikke pappa være med på det. Da ble jeg litt fandenivoldsk og tenkte pokker heller ass, dette skal jeg være med på å ta videre.

Vestre rakk akkurat å fortelle faren om avgjørelsen. Han husker godt reaksjonen.

– Han var veldig opptatt av at jeg skulle velge selv, men jeg tror han var veldig glad for det valget. Det smilet og den lettelsen kommer jeg aldri til å glemme.

Les også

– Du må tørre å si meningene dine

– Jobben var veldig mye pappa

De første ukene løp han mellom møter om Aps nye skolepolitikk og møter med designere om nye benker. Fond og utenlandske konkurrenter hang i kulissene og lurte på om ikke Vestre skulle selges nå som faren var ute. 25-åringen måtte bruke tid på å betrygge folk om at jobbene deres var sikre også nå.

– Jobben var veldig mye pappa, han var inne i alle beslutninger. Så kommer denne 25-åringen inn som alle visste at holdt på med politikk og AUF og var raddis og drev med alt mulig annet. Så jeg var veldig opptatt av å skape trygghet om at her fortsetter ting som før, sier Vestre.

Det vil si – alt er ikke som før. Møbelprodusenten har blitt noe større i kjeften med Vestre som sjef. Han fant ut at det var fullt mulig å drive politikk, om enn partipolitisk uavhengig, gjennom næringslivet. Vestre har satt seg ambisiøse bærekraftsmål, og nekter å jobbe med kunder som ønsker seg fiendtlig arkitektur. Han har sett seg lei på folk som bare klager over avgifter og formuesskatt, og vil bevise at det er fullt mulig med lønnsom og bærekraftig industri i Norge, med norsk arbeidskraft.

Enkelte i bransjen har himlet med øynene over en noe «cocky» ny sjef.

– Det som er litt dumt med janteloven og norsk næringsliv er at den av og til holder norske bedrifter tilbake. Jeg har sett kolleger i bransjen som drar ut og skal eksportere tingene sine og så er det nesten sånn «Excuse me, we are from Norway it is very expencive her», sier Vestre på Jagland-engelsk.

– Man har på en måte mindreverdighetskomplekser fordi vi er norske, og det er veldig dumt. Har vi noe som er bra å selge får vi pinadø selge det. Og da er det verdens beste ting vi har.

Les også

Hotellarvingen

Mer tro på magefølelsen enn på Excel

Nå himler ikke folk med øynene lenger når Vestre setter mål om å bli verdens mest bærekraftige møbelprodusent. Han er ikke redd for å bruke store ord på vegne av bedriften, men bedyrer at han langt ifra er «cocky» på egne vegne. Etter storinvesteringen i det som skal bli verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk, påpeker han at Danske Bank kommer til å bestemme over livet hans de neste 30 årene.

– Det er en voldsom risiko, og til syvende og sist er det jeg som må leve med en beslutningen om den er feil. Usikkerhet kjenner jeg masse på, men usikkerhet må ikke føre til handlingslammelse. Ingen beslutninger er nesten verre enn dårlige beslutninger av og til.

Vestre unnskylder at han nå skal si noe pompøst, før han fortsetter.

– Man må følge hjertet og magefølelsen. Det er så mange som bruker så sinnssykt mye tid på sånne return on investement-greier og jeg skjønner det ikke engang, sier Vestre.

Han sukker over kultur for digre Excel-ark, kalkyler og spådommer om fremtiden – ingen kan spå hvordan markedet ser ut i fremtiden uansett, forklarer han. Vestre tror mer på ledelse som stoler på magefølelse.

– Det tror jeg veldig mye mer på enn sånn der petimeterkontroll som gjør at folk til slutt ikke gidder å komme med forbedringsforslag, fordi terskelen for å få gjennomslag for dem er så utrolig høy.

Vil du lese flere voksenpoeng saker? Her finner du alle.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng
  2. Næringsliv
  3. Møbler
  4. Karriere
  5. Ledelse
  6. Arkitektur
  7. Leder

Flere artikler

  1. Mitt voksenpoeng: Jan Christian Vestre

  2. Hotellarvingen

  3. Forberedt på det uforberedte

  4. Ledertalentenes første sommerjobber

  5. Moren spilte en viktig rolle for fred blant Grieg-barna: – Hun sa at dere kan bare våge