Ledelsesekspert: – Stadig viktigere å kunne stå i usikkerhet

Even Bolstad, daglig leder i HR-Norge, sier at en god toppleder tar gode avgjørelser samtidig som hun passer på folkene sine.

Du kan ikke være en god leder uten å ha godt utviklet empati, mener Bolstad, daglig leder i HR Norge, en uavhengig medlemsorganisasjon for profesjonelle innen HR og ledelse.
– Men for mye empati kan også komme i konflikt med gjennomføringskraften du trenger. Du må skjønne menneskene som jobber for deg, men være trygg nok til å kunne ta valgene. Ledelse er ikke en popularitetskonkurranse, sier Bolstad.

I tillegg til lederjobben holder han blant annet foredrag om HR-fag, ledelse, endringsledelse, omstilling og arbeidsliv.

– Det som gir deg anerkjennelse som leder over tid, er at du viser vei, tar kloke valg og når mål samtidig som du ser enkeltpersoner og tar vare på folkene dine, sier Bolstad.

For tiende år på rad kårer E24 årets største ledertalent under 35 år i norsk næringsliv.

I år i samarbeid med rekrutteringsselskapet Mercuri Urval.

Her kan du sende inn tips til det du mener er et ledertalent!

Viktig egenskap

Lederrollen i norske organisasjoner er i stadig endring, og Bolstad tror at en av de viktigste egenskapene fremtidige ledere vil ha, er evnen til å kunne stå i usikkerhet.

– Mange av lederne som har vært gode historisk, har først og fremst vært gode driftsledere under stabile rammer. Alt tyder på at det vil bli mer turbulente tider, så det å ha robusthet og kunne stå i usikkerhet, er mye viktigere nå enn for ti år siden. De skal kunne motta mye motstridende informasjon, også se det overliggende mønsteret i kaoset, forklarer Bolstad.

– Da er det viktig at man ikke tviholder på kontrollen, legger han til.

Han forteller at det å slippe kontrollen, er noe som kan være vanskelig for mange ledere.

– Når du er leder på et lavere nivå, så får du ros, og kanskje forfremmelse, om du har god kontroll. Men desto høyere du kommer, blir det viktigere å slippe den direkte kontrollen, og i stedet lede gjennom mål og retning. Å klamre seg til kontrollørrollen er en vanlig måte å spore av på, sier Bolstad.

Gründere

Han sier at dette er årsaken til at en god leder på lavere nivå ikke nødvendigvis klarer de mer komplekse lederrollene.

– Du får ikke oversikt over det store bildet om du skal ha kontroll på detaljnivå, og du får ikke tid til det du skal få gjort, sier han.

Det er også en av grunnene til at det kan bli vanskelig for en gründer å lede selskapet videre når det vokser.

– Som gründer trenger du en veldig drivkraft for å drive selskapet opp og frem i startfasen, og du må være tett på alt som skjer. Det kan bli vanskelig å gi slipp på rollen og egenskapene som førte til suksess i begynnelsen, sier Bolstad.

Andelen nordmenn med universitets- og høyskoleutdanning øker. I 2017 hadde 33,4 prosent av befolkningen i Norge, som er 16 år eller eldre, utdanning på universitets- eller høyskolenivå, ifølge SSB. I 2013 var tilsvarende tall 30,4 prosent.

Kommunisere

Det fører også til nye utfordringer for ledere.

– Norske ansatte forventer rom til å bruke kompetansen sin, samtidig som de vil bli møtt på fag. Det er særlig krevende i høyprofesjonsmiljøer. Det har for eksempel vist seg å være veldig utfordrende å lede et sykehus uten å ha autoritet på fagområdet de ansatte jobber med, sier Bolstad, og sier at det ligger i den nordiske autoriteten at man skal ha vist faglig kunnskap før man løftes opp i ledelsen.

– Men det kan også være en felle å ukritisk løfte de flinkeste fagfolkene opp i ledelsen. En god leder må kunne bransjen, men også ha gode kommunikasjonsegenskaper. Undersøkelser hos Google viser for eksempel at det er sosiale egenskaper som er det viktigste hos de beste lederne, sier Bolstad.