Karriererådgivere: Slik endrer oljekrisen ungdoms utdanningsvalg

Som følge av oljekrisen er ungdom som til høsten skal begynne på høyere utdanning, mer opptatt av trygghet enn noen gang, ifølge karriererådgivere.

Kort tid etter påske, nærmere bestemt 15. april, går fristen ut for å søke høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Det gjør at karriererådgivere landet over nå har hendene fulle med å hjelpe ungdommer med å ta riktig valg.

E24 har snakket med en rekke karriererådgivere rundt omkring i landet for å få et inntrykk av hvordan oljekrisen slår ut på unges utdanningsvalg.

I fjor skrev E24 om oljekrisen som også treffer universitetene og høyskolene. Da var det en kraftig nedgang i antall søkere til petroleumsfagene, mens real- og teknologifag fremdeles vokste. Det samme gjorde blant annet sykepleierutdanningen.

Endringene i søkertall kom ikke som noen overraskelse den gang og vil ei heller gjøre det i år, ifølge karriererådgiverne.

Ser betydelig endring

Geir Lauvdal er leder av Rådgiver Forum Norge, som jobber for å styrke karriererådgivingen, blant annet i norske skoler. Han er ikke i tvil om hva ungdommene nå er opptatt av når de skal ta et valg om høyere utdanning.

– Inntrykket mitt er at ungdommen er langt mer opptatte av å velge utdanninger som gir trygge jobber, for eksempel som sykepleiere eller lektorer. Jeg ser en betydelig endring bare siden i fjor. Det at unge vil ha det fritt og fleksibelt, er ikke noe jeg kjenner igjen. Betydelig færre vil inn i teknologisektoren, spesielt olje, sier Lauvdal, som er rådgiver ved Mandal videregående skole.

Han opplever at Politihøgskolen og Forsvaret fortsatt er populært, i tillegg til psykologi, medisin og jus.

– Oljekrisen har gått inn hos de unge

Lauveng får støtte av leder i studie- og karriereveiledningsselskapet Smart Karriere, Trude Ekker.

– Det jeg helt opplagt ser, er at de unge er mer usikre nå, og de er mer trygghetssøkende enn for bare ett år siden. Oljekrisen er noe som har gått inn hos de unge, og det slår ut på hvilken utdanning de ønsker å ta, sier Ekker.

Det er i grove trekk fire områder rådgiverne forteller ungdommen at er trygge valg.

– Basert på SSBs fremskrivninger er disse fire helse, undervisning, teknologi og IKT. Vi ser en god tendens til at mange velger helse og undervisning, nærmere bestemt sykepleier og lærer.

Hun er imidlertid opptatt av at ungdommer ikke kun skal se på hva som er trygt.

– Om det kommer noen som er en opplagt ingeniørprofil, så vil vi ikke fraråde en slik utdannelse, fordi vi trenger teknologer og ingeniører i fremtiden. Men det kan kanskje være lurt å velge en mer generell ingeniørgrad for eksempel. Når det er sagt så pleier vi ofte å si at om du vet om noe som passer for deg og du har motivasjonen og drivkraften, så vil du mest sannsynlig lykkes og få en jobb.

Frykter færre vil bli ingeniør

Professor Ingvald Strømmen er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU, skolen som utdanner 74 prosent av landets sivilingeniører. Han er bekymret for at søkertallene til ingeniørstudier vil falle også i år.

– I snitt var søkertallene for alle studieretningene innen alle de store teknologiområdene likt som året før, men søkere til petroleum falt betydelig. Det var imidlertid like vanskelig å komme inn på studiene. I år er vi veldig spente på hvordan det vil utvikle seg, sier Strømmen til E24.

Strømmen tror mange som nå skal ta et studievalg, ikke er klar over hvor generisk ingeniørutdanningen er, ei heller hvor mye kompetanse man vil trenge innen petroleum i tiden fremover.

– Velger man petroleum, så velger man et område som vil være viktig i mange år. Vi vet at 60 prosent av verdens energiforsyninger i 2040 vil være fossil energi, altså olje og gass. Det å velge petroleum er et valg for fremtiden. Jeg skulle ønske at media kunne kommunisere det lange budskapet, nemlig at olje og gass er et område for fremtiden, samtidig som man selvfølgelig skal utvikle fornybar energi. Jeg vil derfor råde folk til å søke petroleum.

– Men forstår du at ungdommer er redde når de ser ingeniører gå arbeidsledige?

– Ja, jeg har full forståelse for det, men jeg frykter at overdimensjonert medieomtale skremmer mange. Det er mange oppsigelser i petroleum i dag, men bildet vil ikke være det samme om fem år.

Tror mange er for bekymret

Studieveileder Marit Gangås Halvorsen i Karrierehuset har også inntrykk av at ungdommene er langt mer bevisste over det valget de skal ta, enn de var før.

– Det er klart de får med seg hva som har skjedd, og de har kanskje bekjente som har blitt berørt. Jeg opplever blant annet at flere vurderer sykepleie, noe som ikke var på langt nær så populært tidligere. Lærere er også blitt mye mer attraktivt.

– Er de kanskje litt for bekymret?

– På en måte ja. Jeg opplever ofte at vi må bremse opp og skifte fokus. Det er viktig å tenke på hvilke utdanninger som gir jobb, men enda mer viktig er det å kunne tilegne seg evnen til å kunne omstille seg og gripe muligheter. I tillegg glemmer mange å tenke på seg selv oppe i det hele, og hva det faktisk er de kan passe til og vil trives med personlig. Det er ikke nødvendigvis lurt å bli sykepleier bare fordi det er trygt, om man vet at man ikke motiveres av miljøet og arbeidsoppgavene.

I 2015 hadde 12.687 søkere sykepleierutdanningen som sitt førstevalg, en økning på 17,4 prosent, viser tall fra Samordna opptak. Økningen i antall søknader for alle studier totalt var til sammenligning knappe syv prosent.

– Slik som alle signalene har vært frem til nå, ser det ut til minst like bra søking i år som i fjor. Med den oljekrisen som har kommet enda sterkere også, så tyder alt nå på at helsefaglige utdanninger går av som en av vinnerne, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By.

– Stort behov for ingeniører

Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer, NITO, frykter i likhet med Strømmen at ungdommen lar seg påvirke for mye av det bildet som males i mediene.

– Det er et stort behov for ingeniører. En undersøkelse vi har gjort, viser at én av tre arbeidsgivere sliter med å få tak i rett arbeidskraft fra ingeniører. Ingeniørutdannelsen er ganske bred, men det arbeidsgivere sier, er den største utfordringen er at de ikke finner ingeniører med akkurat den kompetansen de etterspør, sier NITO-president Trond Markussen, som frykter at søkertallene vil falle også i år.

Han har imidlertid forståelse for at folk er redde for å utdanne seg til arbeidsledighet, men trekker frem at arbeidsledigheten er svært lav om man sammenligner med andre land.

– Innenfor IKT og data vil det være svært stort behov. Man snakker om robotisering, og maskiner må bygges, programmeres og vedlikeholdes. Vi ser også at vann og avløp og bygg og anlegg er områder hvor det er vanskelig å få tak i kompetanse.

Ifølge Markussen er hver femte kommuneingeniør over 60 år.

– Det betyr at når de går av med pensjon, åpner det seg et hav av jobbmuligheter.

Sliter med å få læreplass

En av utdanningene karriererådgiverne trekker frem som populære blant ungdommen, er lærer- og lektorutdanningen.

Innenfor lærerutdanningene hadde både grunnskolelærerutdanning 1.-7.-trinn og grunnskolelærerutdanning 5.-10.-trinn en økning på 8 prosent søkere i 2015, sammenlignet med året før.

Leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen tror søkertallene vil øke også i år.

– Jeg tror det er fordi folk er mer opptatt av å få en trygg jobb, og det får man som lektor. Det er dessverre slik at det har vært en nedadgående søkermasse i mange år, og man har dokumentert at det faglige nivået i skolen blir dårligere. Derfor er det gledelig at lektorutdanningen nå er mer populær, sier Helgesen, som tror oljekrisen har bidratt til endringen.

Jan Egil Bjørdal ved Dalane videregående skole i Rogaland veileder ungdommer som skal ut i lære. Han forteller at oljekrisen gjør det stadig vanskeligere for elevene å få læreplass.

– Oljekrisen preger ungdommene fordi det er svært stor usikkerhet knyttet til det å få læreplass, spesielt innenfor industriteknologi i oljerelaterte bedrifter. Også byggenæringen merker mindre aktivitet, og det preger de som skal bli tømrere. Vi råder nå elever til å søke et nytt skoletilbud som en forsikring om man ikke får læreplass. Mange elever søker i stede påbygg slik at de får studiekompetanse, og det har ført til at Rogaland fylkeskommune har opprettet flere klasser.

Også i Karasjok kan elevene se ut til å være mer opptatt av utdanninger som gir trygge jobber.

– Det virker som konkrete trygge yrker som sykepleier er i vinden, hvert fall på et lite sted som her i Karasjok. Ungdommene ser ut til å velge studier som fører til et konkret yrke, og det ser jeg i sammenheng med at vi ikke akkurat opplever oppgangstider. Det virker som om ungdommen har fått med seg at oljen ikke er noe å satse på, men det gjelder nok spesielt yrkesfagelever, som er mye mer forsiktige. De har hørt det ikke er lett med læreplass i olje, og velger derfor andre retninger, sier rådgiver ved Samisk videregående skole, Pia-Liise Savonius Nystad.

Fortsatt stor interesse for utlandet

Oljekrisen ser imidlertid ikke ut til å skremme ungdommen fra å ta utdannelsen i utlandet, på tross av en betydelig svakere krone som gjør de fleste utenlandsstudier dyrere. I fjor søkte rekordmange norske studenter studieplass i utlandet.

ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, har ikke sett store utslag i søkertallene.

– Midlertidige tall fra Lånekassen viser ikke noen særlig nedgang i antall studenter som vil studere i utlandet, foruten en liten nedgang i Storbritannia. Men vi er redde for hvordan søkertallene vil slå ut fra neste år, fordi det kan gjerne ta litt tid før slikt slår ut. sier ANSA-president Jakob Aure.