FORSKJELLER: Institutt for samfunnsforskning har gjort undersøkelser om kjønnsforskjeller blant mer enn 2.000 høyt utdannede økonomer.

Ledertalentene 2020

Hvorfor gjør kvinnelige økonomer mindre karriere?

Ny undersøkelse: Kvinnelige økonomer med mastergrad er like ambisiøse som menn, men det koster å ta hovedansvaret på hjemmebane.

  • Sigtona Halrynja
    Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og Core – senter for likestillingsforskning
Publisert:

2020

I SAMARBEID MED
mercuri
nho
finn

For tolvte gang skal E24 kåre årets ledertalent i norsk næringsliv.

Kjenner du et ledertalent under 35 som fortjener å være med i kåringen? Lever ditt tips her! Vårt enkle skjema tar kort tid å fylle ut - kanskje når din kandidat helt til topps i år?

Om du sitter i et møte med en mannlig og en kvinnelig økonom med lik utdanning, har han sannsynligvis høyere lønn og stillingstittel enn henne.

Hvorfor er det slik?

På oppdrag fra Econa har vi gjort en spørreundersøkelse blant mer enn 2.000 høyt utdannede økonomer, og svarene viser noen tydelige mønstre.

Blant respondentene i studien vår tjener kvinner med mastergrad i økonomi 86 prosent av årslønnen til en mann med samme utdanning, og andelen toppledere er dobbelt så stor blant menn. Kvinnene har imidlertid ikke lavere ambisjoner enn mennene, verken når det gjelder lønn, karriereutvikling eller muligheten til å bli leder. Det er altså ikke så enkelt som at kvinner legger listen lavere.

Les også: Shippingprofiler etterlyser flere kvinner i bransjen

Økonomer har også et likestilt familieideal. 92 prosent av kvinnene og 83 prosent av mennene mener at det beste for en familie med små barn er å jobbe like mye og dele likt på ansvaret for hjem og barn. Likevel utfordres dette likestilte familieidealet i møte med hverdagens utfordringer – og det gjenspeiles på karrierestigen og i lønningsposen.

Blant økonomene uten barn i undersøkelsen vår har mennene i snitt 41.000 kroner mer i årslønn enn kvinnene. Ulikheten øker kraftig når vi kun ser på økonomer med barn: Fedrenes årsinntekt er 120.000 kroner høyere enn mødrenes, kontrollert for alder.

Det skjer noe allerede i foreldrepermisjonen. Selv om både økonommødre og -fedre tar permisjon, er det store forskjeller i lengde og innhold: Mødrene tar i snitt over ti måneders permisjon, fedrene rundt tre måneder. Og fedrene har i langt større grad hatt ansvar for kunder og svart på epost eller jobbtelefoner i permisjonstida, samtidig som partner eller barnehage oftere har hatt ansvaret for barnet på dagtid i hele eller deler av fars permisjon.

Fedrene tar altså permisjon på måter som gjør det lettere å gjøre karriere i firmaer som er opptatt av tilstedeværelse for kundene og individuell belønning av ansatte, og de får mindre erfaring med å ha hovedansvaret hjemme. Interessant nok svarer nesten halvparten av fedrene i undersøkelsen vår at de ville tatt lengre permisjon om de kunne velge om igjen.

Les også: LO advarer om lønns- og kjønnsforskjeller i gode tider

Både kvinnelige og mannlige økonomer rapporterer at de tar ansvar på hjemmebane, men kjønnsforskjellene ser ut til å fortsette når permisjonstiden er over.

Mødre svarer i større grad enn fedre at de har hovedansvaret for oppgaver som stell av barn og nattevåk. Hele 83 prosent av mødrene sier at de har hovedansvar for familiens logistikk, mot bare 11 prosent av fedrene.

På ett område utmerker imidlertid fedrene seg: 33 prosent av dem sier at de har mest ansvar for å følge opp barnas fritidsaktiviteter, mot 25 prosent av mødrene.

Kjenner du et ledertalent under 35 år? Hjelp oss med tips!

Det krever innsats for å komme til toppen og timetallet øker med høyere stillingsnivå. Topplederne i undersøkelsen vår oppgir i snitt at de jobber nesten 50-timersuker, mens medarbeidere har en gjennomsnittlig arbeidsuke på 41 timer. Stillinger i privat sektor på høyt nivå og med resultatansvar har langt mer familieuvennlige forventninger som overtid, høyt arbeidspress, hyppige leveranser som ikke kan planlegges, reisevirksomhet og tilgjengelighet for kunder. Dette er også stillinger med høyere lønn – og de domineres av menn.

Undersøkelsen vår viser at mannlige økonomer klart oftere har en partner som jobber og tjener mindre – og som tar mer ansvar hjemme enn det han gjør. Med såpass ulike betingelser på hjemmebane er det ikke overraskende at vi fortsatt ser et mønster der menn oftere jobber i privat sektor, med høyere lønn og mer familieuvennlige forventninger, mens kvinner oftere jobber i offentlig sektor og i stillinger med mer regulert arbeidstid og mer begrensede lønns- og karrieremulighetene.

Jobbekspertene: Er det lov å lønne to arbeidstakere i samme stilling ulikt?

Så lenge kvinner og menn konkurrerer på ulike betingelser og vi aksepterer at familievennlige ordninger og tilpasninger i arbeidslivet benyttes kjønnsskjevt, tyder mye på at dette mønsteret vil opprettholdes, til tross for likestilte holdninger og ideal.

Spørsmålet er hva slags arbeidsliv vi får dersom perioder med familievennlige tilpasninger gjør at man ikke lenger regnes som «potensial»? Risikerer vi en innsnevring av talentpoolen, hvor gode fremtidige lederkandidater – av begge kjønn – forsvinner ut av det kompetitive karriereløpet hvis de ønsker et godt og likestilt familieliv? Og kan det da også forsvinne noen verdier som man ønsker seg hos framtidas ledere?

Her kan du lese mer om

  1. Ledertalentene 2020

Flere artikler

  1. Kvinnelige økonomer med barn er lønnstapere – eksperter peker på mammapermisjonen

  2. Mari-Ann svidde av sparepengene som 45-åring og kjøpte seg sjark

  3. Betalt innhold

    Kremen av finans: Slik lykkes du i oppkjøpsbransjen

  4. Annonsørinnhold

  5. Hjelp oss med å finne «årets ledertalent»: Her er de nye kategoriene

  6. 27-åringen har ansvar for 750 millioner kroner