Arbeidslivskriminalitet forekommer i mange varianter og innen ulike bransjer.

Berit Roald / NTB

Stor oppslutning mot A-krim, men lite interesse for varslerne

I Norge er det tverrpolitisk, tverretatlig og helgardert tre-parts-oppslutning mot Arbeidslivskriminalitet (A-krim). Skal innsatsen mot arbeidslivskriminalitet fungere, bør imidlertid innkjøperne i økt grad på banen – og så vi må ikke glemme varslerne.

  • Eivind Pytte Ødegård og Linn Aakvik
    Eivind Pytte Ødegård og Linn Aakvik
    Jobber med A-krim og ansvarlige leverandørkjeder i KPMG Norge
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Med Erna Solberg i spissen lanserte Regjeringen forrige revidert A-krimstrategi. Strategien skal fortsatt bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål om gode, trygge arbeidsplasser og en økonomisk vekst som kommer alle til gode. Jonas Gahr Støre fulgte på sin side opp med å love vedtak av en ny nasjonal «Norgesmodell» for et seriøst arbeidsliv innen 100 dager, dersom han blir statsminister til høsten. NHO har lansert seks hovedtiltak og for LO utgjør A-krim og sosial dumping den største trusselen mot den norske velferdsstaten.

A-krim forekommer i mange varianter og innen ulike bransjer. I følge en undersøkelse fra Skatteetaten, mener mer enn 50 prosent innen bygg-, anlegg- og malingsbransjene at A-krim er vanlig. Transport- og bilreparasjonsbransjen har lignende tall, etterfulgt av renhold- og serveringsbransjen. Vi kan nok legge til fiskeri og jordbruk uten å tråkke noen på tærne.

Enkelte virksomheter har de siste årene bygget opp intern kompetanse om A-krim, men mange mangler fortsatt fagkompetanse og ressurser til å lokalisere dette i leverandørleddet. Arbeidstilsynet observerer at til tross for at flere oppdragsgivere etterlever regelverket knyttet til lønns- og arbeidsvilkår «ser det ut til at oppdragsgiverne i for liten grad gjennomfører nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes».

Sesongbasert landbruk: Arbeidstilsynet fant lovbrudd i alle tilsyn

Vi erfarer ofte i våre oppdrag at det i liten grad gjennomføres kontroll med etterlevelse i leverandørkjeden utover enklere sjekk av HMS-kort/arbeidstillatelse og at leverandørene er lovlig registrert i Brønnøysundregisteret. Man bør kanskje kunne forvente at offentlige innkjøpere tar et spesielt ansvar i oppfølging av at seriøsitet i leverandørkjeden.

Den såkalte modenhetsundersøkelsen om offentlige anskaffelser fra 2020 viste imidlertid at 23 prosent av respondentene aldri eller sjeldent gjennomfører kontroll av lønns- og arbeidsvilkår der det er relevant, 10 prosent opplyste at de ikke visste om det ble utført slik kontroll. Kun 40 prosent av respondentene fulgte opp «ofte eller alltid», men hva slags type oppfølging dette dreide seg om fremstår som uklart.

Både offentlige og private oppdragsgivere har mye å hente på bedre kontroll og tilstedeværelse i leverandørkjeden. Regjeringen sier at det kan være komplisert å avdekke A-krim og at modus operandi hos de kriminelle tilpasses de kontrolltiltakene som allerede er innført. På den annen side ser vi ofte at virksomheter som begynner å stille kritiske spørsmål og undersøker nærmere kan kartlegge brudd, med relativt enkle virkemidler. Noen ganger kan det være nok å slå av en prat og skape tillitt blant medarbeidere i leverandørleddet. Ved å være tettere på vil man dessuten både kunne identifisere flere tilfeller av kontraktsbrudd, og lære mer om hvilke forebyggende tiltak som fungerer.

I tillegg til proaktive kontroller, kan varsling være et kraftfullt verktøy i kampen mot A-krim som i liten grad virker å bli prioritert. I regjeringens reviderte strategi satses det på å informere utsatte arbeidstakere om deres rettigheter i Norge, men å lytte til samme gruppe er det ikke fokus på. Begrepene varsling, eller varsle, nevnes ikke i det hele tatt i den 79 siders lange strategien. I oktober 2019 vedtok EU et nytt direktiv om varsling som nå er til vurdering i departementene her i Norge. I direktivet er personkretsen utvidet til også å omfatte eksterne. Når det gjelder A-krim kan eksterne for eksempel være medarbeidere i leverandørleddet: de som enten selv blir utnyttet av useriøse arbeidsgivere, eller på annet vis er tett på mislighetene.

Økokrim kritiserte forrige uke politiets manglende hjemmel til å delta i aksjoner sammen med blant annet Arbeidstilsynet og andre etater eller A-krimsentre. Kritikken forsterker inntrykket av varslerens svake posisjon i norske leverandørkjeder. I enkelte land, som USA og Brasil, har myndighetene etablert et tydelig skille mellom arbeidstilsyn og håndhevelse av innvandringssaker. Dette er en anerkjennelse av at de mest utsatte arbeidstakerne ikke vil varsle om ulovlige lønns- og arbeidsforhold, dersom de risikerer utvisning. Kanskje er det ikke så dumt at politiet holder seg på armlengdes avstand når byggeplasser og andre plasser skal sjekkes for A-krim?  

Gjennom samtaler med sjåfører, renholdere, byggearbeidere og ansatte i andre bransjer, erfarer vi ofte at terskelen for å varsle om kritikkverdige forhold virker å være høy. Det finnes imidlertid flere gode eksempler på kreative tiltak for å nå ut til potensielt sårbare varslere: i Tyskland delte en NGO for eksempel ut såpestykker til hushjelper, med varslingsinfo på innsiden av såpeboksen. Men varslere må også være trygge på hvordan varselet blir håndtert, og hvilke konsekvenser det kan få. Kanskje kan både oppdragsgivere og regjeringen bidra til å gjøre terskelen for varsling lavere?

Skal innsatsen mot arbeidslivskriminalitet fungere og gis et push, bør flere innkjøpere og oppdragsgivere på banen. Offentlige oppdragsgivere har selvsagt et spesielt ansvar i å trekke lasset. Og så må vi ikke glemme å ivareta varslerne på en god måte, slik at de tør å si ifra om kritikkverdige forhold.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Krim
  2. Varsling
  3. Arbeidstilsynet
  4. Lønn
  5. Økokrim
  6. Rettigheter
  7. Skatteetaten

Flere artikler

  1. Nye krisetiltak klokken 12.00: Her er «firerbandens» 32 krav til regjeringen

  2. Betalt innhold

    – Budrunde vil gå av skaftet og presse frem leiligheter til 15 millioner på Nordnespynten

  3. Betalt innhold

    Skattedirektøren om veien mot toppen: – Skal innrømme at jeg gikk litt i kjelleren

  4. – Unge jenter skal se at de har mulighet

  5. Dette kan du bruke en tekniske og naturvitenskapelig utdannelse til?