Cameron tvinger selskaper til å vise lønnsgapet mellom kvinner og menn
Statsminister David Cameron finner seg ikke i at bedriftene får holde lønnsforskjellene skjult. DNB ønsker tiltaket velkomment også i Norge.
Selskaper med mer enn 250 ansatte blir pålagt å offentliggjøre hva menn og kvinner i gjennomsnitt tjener, går det frem av et forslag til lovendring fra den konservative statsministeren i Downing Street nummer 10.
– Vi vil få ethvert selskap med over 250 ansatte til å offentliggjøre gapet i gjennomsnittslønnen til kvinnene og mennene, sier Cameron til The Times i forbindelse med innføringen.
- Dette vil kaste lys over manglende overensstemmelse, og skape det presset vi trenger for en endring for å øke lønningene til kvinner.
Kommentar: Slik kan vi tette lønnsgapet mellom kvinner og menn
DNB: – Stiller oss positiv til dette
Britiske menn tjener i gjennomsnitt 17,5 prosent mer enn kvinner i timen (2014), og lønnsgapet har minsket noe de senere år, ifølge offentlig statistikk.
Konserndirektør for HR i Norges største bank DNB, Solveig Elisabeth Hellebust, støtter den engelske offentliggjøringen av lønnsstatistikk.
Hun legger ved DNBs lønnsgap, som viser at deres kvinnelige ansatte i snitt tjener 79,3 prosent av deres mannlige kolleger.
– Per nå offentliggjøres lederlønninger i årsrapporten, og i samfunnsansvarsrapporten offentliggjør vi gjennomsnittsinntekt for kvinner og menn, sier hun til E24.
- Det de diskuterer i Storbritannia er med andre ord i stor grad allerede offentlig informasjon fra vår side. Skulle et slikt krav om offentliggjøring av eventuelle kjønnsforskjeller på lønn komme ville vi naturligvis stille oss positiv til dette.
Toppsjef i Intek: – Ikke putt oss kvinner i hjørnet
– Mer kjønnsdelt arbeidsmarked
Her hjemme er det et stykke unna britiske tilstander.
For hver hundrelapp en heltidsansatt mann tjente, tjente en heltidsansatt kvinne 87 kroner (2008), ifølge SSB.
Avdelingsdirektør Alf Lønne i NHO forteller at kvinner og menn i samme stilling kan heve den samme lønnssjekken i Norge.
– Det er status for lønnsforskjellene i Norge. Store deler av lønnsforskjellene vi har, skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og at flere kvinner jobber deltid, sier han til E24.
- I privat sektor er det flest menn, mens kvinner søker til offentlig sektor. Trenden går i retning av et mer kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge. De siste tallene viser positiv lønnsutvikling i kvinner fravær.
«Den fødte leder» er ingen myte
- Er det noe som tilsier at kvinner lokkes til offentlig sektor på grunn av fleksibilitet?
– Nei, det er ikke kjent store forskjeller i fleksibiliteten, og en del av kvinners tradisjonelle yrkesvalg baseres nok på en myte om at offentlig sektor er tryggere og mer fleksibel enn det private. Mange av våre bedrifter har skjønt at de må tilby fleksible ordninger for å være konkurransedyktige og strekker seg langt i å tilby dette, sier Lønne.
– Positivt
Professor Emeritus Knud Knudsen ved IMKS ved Universitetet i Stavanger, mener det er en god idé å offentlige lønnsstatistikk.
– Synlighet i lønn virker gjerne positivt. Det er en del studier i Norge som viser at når folk får opplyst hva andre tjener, fremsetter de selv rettferdige krav, sier han til E24.
- Det samme kan skje når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Umiddelbart vil synlighet motvirke diskriminering, hvis det er slik at kvinner og menn i de samme jobbene blir lønnet ulikt.
Klart færre kvinner på topp på partienes lister
– Norge har liten lønnsdiskriminering mellom kvinner og menn i vanlig forstand. Den store utfordringen i Norge er lønnsforskjellene mellom tradisjonelle kvinne- og manneyrker.
Kan be om innsyn
Det finnes ikke et tilsvarende krav til offentliggjøring av lønnsstatistikk i norsk lovverk. Imidlertid må norske selskaper gjøre rede for likestillingsarbeidet i årsrapporten, og eventuelt en samfunnsansvar-rapport.
Svensker bedre enn nordmenn på likestilling i toppen
Ansatte som mistenker seg diskriminert har imidlertid krav om innsyn i kollegaens lønn.
– Man har rett til innsyn i lønnsopplysninger til kolleger hvis man mistenker lønnen er fastsatt på diskriminerende grunnlag, sier Lønne i NHO.