Norge ikke like attraktivt for østeuropeere

Nettoinnvandringen fra Polen, Latvia og Litauen har avtatt relativt kraftig de siste årene. Den største forskjellen er at færre drar til Norge.

DE BLIR FÆRRE: Mange arbeidere fra østeuropeiske land har kommet til Norge for å ta jobber innen industrien og bygg- og anleggssektoren. Men nye tall fra SSB viser at færre nå vil hit og flere vil hjem.
Publisert: Publisert:

De siste årene har nettoinnvandringen fra Polen, Latvia og Litauen til Norge avtatt kraftig. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig som det er lavere innvandring fra alle landene, er det også flere som drar tilbake. Men den største forskjellen er at det er færre som kommer, ifølge SSB.

I 2015 kom det for eksempel 8.182 personer fra Polen til Norge, mot 12.861 i 2011. Det reiste hjem 3.446 polakker i 2015, mot 2.301 i 2011.

Det er imidlertid litauerne som har den aller største forskjellen relativt sett. Det kom langt under halvparten så mange i 2015 som i 2011, og dro tilbake tre ganger så mange.

Statistikk hentet fra Statistisk sentralbyrå

Arbeid har siden 2007 vært den viktigste grunnen til innvandring fra Europa, ifølge SSB.

Noe under halvparten av den europeiske innvandringen i 2015 sto polske, litauiske og svenske statsborgere for. Det er nesten 4.000 færre enn året før.

I neste graf ser vi at det siste året hvor nettoinnvandringen var voksende, var i 2011. Den forrige toppen før det var i 2007, like før finanskrisen brøt ut.

Statistikk hentet fra Statistisk sentralbyrå

Færre fra Europa

Det kom færre polakker til Norge for å arbeide i 2015 enn i årene før, viser tall fra Utlendingsdirektoratet.

Totalt 13.011 polske statsborgere registrerte seg for å arbeide, studere eller bo med familien i Norge i 2015.

Til sammenligning var antallet 17.452 i 2014 og 19.768 i 2013.

– Det vi ser, kan ha flere årsaker, blant annet konjunktursvingninger i flere bransjer i Norge, særlig i oljebransjen, svingninger i søknader gjennom året og saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen, uttalte avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt i UDI i en pressemelding om tallene for første halvår 2015.

Disse viste at det registrerte seg 13.763 europeere for å arbeide i Norge i første halvår av året, mot 17.850 i samme periode året før.

Les også

Bemanningsbyrå: – Mange færre svensker enn tidligere år

– Har mistet jobben

– Det er vanskeligere å få jobb i Norge nå, så det er derfor færre kommer, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav til E24.

– Flere reiser hjem igjen fordi de mister jobben, i kombinasjon med at det for en del blir bedre arbeidsmuligheter i hjemlandet. Polen er et eksempel på et land som har klart seg godt, hvor arbeidsledigheten har falt og færre kanskje føler at de vil reise ut og det blir mer attraktivt å reise tilbake.

Mens svenske statsborgere først og fremst drar til Oslo og Akershus, slo de polske og litauiske innvandrerne seg i tillegg ned på Vestlandet, ifølge SSB.

Og det er grunn til å tro at flere har blitt rammet av nedgangstidene i Norge og i rogalandsregionen spesielt.

– VANSKELIGERE Å FÅ JOBB: Seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav tror det er derfor færre østeuropeere kommer til Norge nå.

– Industrien har tradisjonelt rekruttert mange fra disse landene, men nå sliter industrien og må nedbemanne. Innen bygg og anlegg, som også har rekruttert mange, er det delt, men i Rogaland og Hordaland må de nedbemanne også i denne næringen, sier Sørbø.

Samtidig er det sånn at det fortsatt er nettoinnvandring – det kommer fortsatt flere hit enn det reiser ut, påpeker Sørbø.

– Nettoinnvandringen er veldig styrt av etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. I en oppgangskonjunktur hvor etterspørselen etter arbeidskraft øker mye, kommer det inn flere fra Øst-Europa. Og motsatt nå når etterspørselen går ned, så går også nettoinnvandringen klart ned, sier Sørbø.

Sørbø tror videre dette trolig bidrar til å dempe svingningene i ledigheten noe. Torsdag kom det ferske tall fra SSB som viste at ledigheten, målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen, falt fra 4,8 til 4,6 prosent i februar.

Tallene er kjent for å svinge litt.

Les også

Nå reiser svenskene hjem

Mobile arbeidstagere

– Det kommer færre fra Øst-Europa til oss nå, forteller direktør for marked og kommunikasjon Anne-Stine Talseth i Adecco.

– Det henger sammen med to ting. For det første er det nedgangen i norsk økonomi, og særlig på Vestlandet, som gir færre jobber. For det andre er det flere større prosjekter på gang andre steder i Europa, som kanskje er nærmere hjemlandet. Flere velger dette, sier hun.

Talseth forteller at det særlig er inne bygg og industri de har østeuropeisk arbeidskraft.

– Store deler av den østeuropeiske arbeidskraften har blitt rekruttert fordi vi ikke har klart å finne kvalifisert arbeidskraft her hjemme, sier hun.

Når det gjelder de som har vært tilknyttet oljesektoren og som eventuelt har blitt rammet av nedbemanningene, tror Talseth mange har reist videre.

– Dette varierer selvsagt etter hvor sterk tilknytning de har fått til Norge, sier hun.

Adecco erfarer at disse arbeidstagerne er svært flinke til å snu seg rundt etter der det er etterspørsel, og at de raskt flytter til land hvor det er jobb å få.

Økning i tilsynshenvendelser

Ved Servicesenteret for utenlandske arbeidstagere i Oslo, har de merket en liten nedgang i henvendelser på noen av områdene de tilbyr hjelp til utenlandske arbeidstagere.

– For den delen som politiet tar seg av, arbeidstillatelser og EØS-registreringer, var det en liten nedgang i 2015 sammenlignet med 2014. Det har også vært en liten nedgang for skattehenvendelsene, forteller leder for servicesenteret i Oslo, Lene Kristin Solheim Hagen.

Når det gjelder generelle henvendelser til veiledere som snakker språket som arbeidsinnvandreren snakker, er tallet omtrent det samme.

Når det gjelder Arbeidstilsyn-henvendelser derimot, har det vært en økning, forteller Solheim Hagen:

– Disse henvendelsene handler om problemer med arbeidsforhold, eller opplever sosial dumping. Økningen kan tyde i retning av at det er noe mer useriøsitet i arbeidsforholdene.

Solheim Hagen forteller at de ser flere midlertidige – og kortere – kontrakter.

Den desidert største gruppen arbeidsinnvandrere som søker hjelp på servicesentrene, er polakker. I 2014 var 25 prosent av arbeidstagerne som fikk hjelp fra Polen.

Videre er sentrene kun for arbeidstagere som allerede har en jobb, de andre blir henvist til Nav.

– Vi ser imidlertid at flere av dem som kommer til oss, er blitt mer kreative. Nærmere bestemt ser vi en økning i antall enkeltpersonforetak, sier Solheim Hagen.

Les også

– Langt færre svensker enn tidligere år

Les også

Nå reiser svenskene hjem

Les også

– Vi trenger ti tømrere til mandag!

Publisert:
Gå til e24.no