Dette kan lærerstreiken ha kostet
Kommunene her i landet sparte rundt 210 millioner kroner i lønnsutgifter, på at 7.733 lærere gikk ut i streik. Det viser KS' egne anslag.
To måneder etter at de 33 første lærerne ble tatt ut i streik i Bergen kom Utdanningsforbundet og KS til enighet natt til mandag.
Under en pressekonferansen mandag morgen annonserte partene at alle elever nå kan starte skoleåret sitt tirsdag.
Det er først de siste to ukene at streiken virkelig har blitt trappet opp, men streiken har likevel kostet lærerne mange millioner, mens kommunene har spart tilsvarende mange millioner i lønnsutbetalinger.
Ifølge KS' egne beregninger endte sluttregningen på streikekampen denne gang på rundt 210 millioner kroner, opplyser fagsjef for kommuneøkonomi Rune Bye, til E24.
E24s eget anslag kom på drøye 166 millioner (se faktaboks for å se hvordan vi regnet). Differensen kommer av at KS regnet med bruttolønn, sosiale avgifter og noe reduserte skatteinntekter i sitt regnestykket.
Disse pengene kommer rett fra Utdanningsforbundets streikekasse, som ved inngangen til året lå på 733 millioner kroner.
Lærerne har under streiken fått utbetalt 100 prosent av nettolønnen sin. Ettersom streikebidrag er skattefrie, så er det også dette beløpet Utdanningsforbundet må ut med.
Pressesjef Kjell Erik Staure i KS peker på at tillegg og mange andre faktorer vil kunne påvirke den totale sluttregningen for streiken, og poengterer at det er kommunene selv og ikke KS som sparer lønnsutgifter.
Krangler om budsjettkronene
Den store krangelen i årets forhandlinger mellom lærerne og kommunene har handlet om arbeidstiden.
Kommunene ved KS krevde nemlig at lærerne må være mer på skolen enn de er i dag. Det mener KS ville bidra til mer samarbeid mellom lærerne og at læringsforholdene blir bedret.
Lærerne mente på sin side at de allerede er tilstede mer enn lærere i mange andre land rundt oss, og at fleksibiliteten er viktig for dem i jobben.
Resultatet har blitt at man nå kan komme frem til slike avtaler lokalt på hver enkelt skole, uten at man blander seg inn fra sentralt hold.
Samtidig som streiken pågikk har imidlertid en annen strid oppstått. Utdanningsforbundet mener nemlig at pengene som kommunene sparer på streiken må komme skolen til gode, og ikke flyte tilbake til kommunebudsjettene.
- Vi reagerer kraftig på at noen kommuner vil ta disse pengene fra skolen for å bruke det til andre formål, sa nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet i en pressemelding før helgen.
Uttalelsen kom etter at styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, i VG åpnet for at kommunene kunne bruke de sparte pengene andre steder i kommunebudsjettet.
Ifølge NRK er Drammen én av kommunene som ikke kan love at pengene som nå er spart forblir i skolebudsjettet.
Pressesjef Kjell Erik Staure i KS forteller at de ikke har kommet med noen generell anbefaling til kommunene om hva de skal gjøre med pengene som man nå har spart.
- Det er opp til den enkelte kommune, sier han til E24.
Utdanningsforbundet har ikke besvart E24s henvendelse om en kommentar til kostnaden av streiken.
Les også:
