Tar tid og koster penger: 1 av 4 bytter studier underveis

Mange studenter bytter studieretning etter noen år. Enkelte studenter mener at studiestedene faktisk oppmuntrer til dette. Kostnaden er større enn du kanskje tror.

I en rapport fra Universitetet i Oslo kommer det frem at mange studenter er usikre på hva de egentlig skal studere. Over halvparten av de som startet bachelorstudier i 2006 hadde studert noe annet før de startet på en ny grad.

Ved NTNU i Trondheim viser tallene at 1 av 5 studenter tidligere har studert noe annet.

Les også:Valgt feil studier? Du kan få pengene tilbake

Usikre. Flertallet av de som ikke hadde studert tidligere oppga at de var usikre på om de hadde valgt riktig. Mange av disse sluttet senere på sitt opprinnelige studium; de fleste for å studere noe annet.

I samme kull valgte en av fire studenter å bytte studieretning underveis i sitt løp.

– Det virker som det er allment akseptert å «vingle» mellom studier. Rådgiverne oppfordrer heller ikke til målrettethet, forteller Jenni Canard.

Hun er godt over halvveis i en bachelorgrad i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, men sikter nå på å bytte til økonomistudier. Canard er dermed en av mange studenter som ombestemmer seg etter et år eller to med studier.

Les også:Ingen belønning til raske studenter

Kostbart. Å bruke ekstra tid på høyere utdanning kan være svært dyrt. I tillegg til høyere studielån går en glipp av både arbeidsfortjeneste og erfaring de årene man velger å tilbringe på universitet eller høyskole.

Mulige arbeidsgivere kan også komme til å spørre om hvorfor en ikke ble ferdig på normert tid. Hver studieplass koster dessuten det offentlige i snitt 170.000 kroner hvert år.

På tross av dette sier flere Oslo-studenter til Dine Penger at de ikke oppfordres til å arbeide målrettet for å bli ferdig.

– Jeg så ikke klare jobbmuligheter med mitt opprinnelige studium. Da jeg sa dette til rådgiveren fikk jeg beskjed om at det ikke var så farlig. Budskapet var at det er viktigst å gjøre det som føles riktig i øyeblikket, sukker Canard.

Les også: Her får du betalt for å studere

Store forskjeller. Kristin Fossum Stene er seksjonssjef for studentinformasjon og opptak på Universitetet i Oslo. Hun sier de ikke kjenner seg igjen i dette bildet.

– Ved UiO er vi svært opptatt av at studentene skal arbeide målrettet for å bli ferdig med studiene. Dette er høyt prioritert hos oss, forteller Stene.

– Siden studiene er forskjellige har fakultetene selv ansvaret for oppfølging av studenter. Fakultetene har flere tiltak for dette, som kvalitetssikres lokalt, sier hun.

Oslo skiller seg like fullt ut blant universitetene – i negativ retning.

– Det er ikke direkte sammenlignbart, men vi har spurt studentene som startet høsten 2010 om deres valg. Av nesten 4000 svar var det i alt 26, altså under én prosent, som hadde byttet studieretning, forteller Asbjørn Bartnes, kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø.

Les også:Eksamensstryk kan koste deg 200.000 kr

Også i Trondheim er det mindre vingling blant studentene. Knut Veium, seksjonssjef for studieadministrative støtteavdelinger på NTNU, sier de har spesielt god oversikt over de som studerer mot å bli sivilingeniører.

– Av rundt 8000 studenter fordelt på 17-18 programmer er det omtrent 2,5 prosent som søker intern overgang hvert år, forteller han.

– Vi har dog vanskelig for å sammenlikne direkte mot Oslo, da vi ikke sporer overganger mellom fakulteter.

Ved NTNUs samfunnsvitenskapelige fakultet er det noe mer vingling, men tallene ligger fortsatt langt under de som gjelder Universitetet i Oslo.

– Omtrent hver femte student som startet i 2006 hadde studert noe annet tidligere, forteller seniorrådgiver Ivar Pettersen ved fakultetet.

– Underveis i studieløpet går rundt 10 prosent over til et annet fakultet; men for 2006-kullet gjorde bare rundt 5 prosent dette, sier han.

Les også:Dette er de mest populære studiene

Populær veiledning. Marianne I. Karlsen er veileder ved Studentservice på NTNU. Hun forteller at mange som vurderer å bytte studieretning kommer dit for å få hjelp til å sortere tankene sine.

– Vi ser at mange benytter veiledningstjenesten og er veldig fornøyde med det, sier Karlsen.
Hennes erfaring er at det er noen gjengangere blant ting studentene søker veiledning om.

– For mange studenter er det en stor overgang å gå fra å være best i klassen til å bli en helt vanlig student. Veldig mange studenter bruker også ett til to år på å finne god studieteknikk. For mange gjelder det bare å senke skuldrene og tenke «jeg er god nok» og å huske på å gjøre andre ting, forteller hun.

– De fleste kan vel også ønske seg et annet sted innimellom. Det vi ser er at for noen er det ekstremt viktig å gjøre noe de er glødende interessert i, men for de aller fleste er det viktigere å se på mulighetene for jobb etterpå, avslutter hun.

Les også:Slik selger du deg selv på intervjuet

– Kunne gjort så mye mer. Jenni Canard en av de som velger å ta igjen det forsømte med hardt arbeid.

– Jeg valgte først studiefelt nokså tilfeldig, uten å vite helt hva det innebar. Nå har jeg lært mer, og lagt opp en plan som lar meg gjennomføre et treårig løp innen økonomi på de neste to årene, forteller Canard.

Når hun blir uteksaminert vil hun ha tatt eksamener tilsvarende fem og et halvt års studier på fire år. Hun mener likevel hun kunne gjort mer.

– Det er leit å føle at jeg har kastet bort et par år på noe jeg egentlig ikke ville studere. Likevel er det mer frustrerende å se at jeg kunne gjort så mye mer. I stedet må jeg bruke tid på deltidsjobber som ikke er relevante fremfor mer intensive studier, avslutter Canard.