Nå reiser svenskene hjem
Tusenvis av unge svensker har kommet til Norge for å jobbe. Nå ser trenden ut til å snu. Det skyldes endrede økonomiske forhold både i Norge og hos «söta bror».
Etter noen år med høy tilstrømning av unge, arbeidsledige svensker hit til landet, har det nå begynt å dabbe av. Norge er rett og slett ikke like attraktivt for svenskene lenger, tyder ferske tall på.
2015 var det første året på lenge der færre svensker reiste til Norge for å jobbe, og flere reiste hjem, viser tall (se faktaboks) som kom i slutten av forrige uke fra SSB. Nettoinnvandringen i fjor var på -23 personer. I toppåret 2010, derimot, var nettoinnvandringen fra Sverige til Norge på 3.332 personer.
I neste graf, med tall helt tilbake til 1986, kan vi se at nettoinnvandringen ikke har vært i minus siden starten av 2000-tallet. På begynnelsen av 1990-tallet var forrige gang det var økonomisk lavkonjunktur i Sverige, og da var det også en peak i nettoinnvandringen fra broderlandet.
Også tall fra Skatteetaten, som viser utstedte skattekort til svenske statsborgere, tyder i retning av at det kommer færre svenske arbeidere. Merk imidlertid at det kan komme mange svensker for å jobbe i Norge i sommer, og at ikke disse tallene er kommet med i 2016-tallene.
Svenske statsborgere | Antall ved årets hovedutskriving | Antall nye skattekort ila. året | Totalt |
---|---|---|---|
2016 | 45.528 | 18.847 (pr. 06.04.2016) | 64.375 |
2015 | 45.176 | 33.983 | 79.159 |
2014 | 44.781 | 41.131 | 85.912 |
2013 | 44.574 | 44.855 | 89.429 |
2012 | 42.605 | 42.451 | 85.056 |
2011 | – | – | 80.728 |
2010 | – | – | 89.684 |
2009 | – | – | 83.629 |
2008 | – | – | 78.322 |
2007 | – | – | 66.592 |
– Aldri tenkt å slå seg ned i Norge
– Det vi vil kunne se i de årlige flyttestatistikkene, er at flyttingene fra Sverige til Norge har sunket betydelig, fra 8.200 i 2011 til 3.600 i 2015, det laveste siden 2006. Mange flytter tilbake i løpet av ett år, sier demograf Lars Østby i Statistisk sentralbyrå.
Det er ikke så rart at tallene viser at flere flytter tilbake, mener han.
– Gitt at det kom veldig mange hit i perioden 2009-2011, er det naturlig at mange av disse nå vil tilbake, da de antagelig aldri har hatt som mål å slå seg ned i Norge.
Østby tror også det at færre vil hit nå, kan ha sammenheng med at det er blitt et dårligere arbeidsmarked i Norge de siste par årene.
– Helt naturlig at de reiser
Det er helt åpenbare grunner til at færre svensker nå setter seg på bussen til Norge, mener sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen:
– Det er rekordmange ledige jobber i Sverige, de har faktisk aldri hatt så mange ledige stillinger. I tillegg er det blitt uvanlig få ledige stillinger i Norge, sier Andreassen.
Han påpeker videre at styrking av den svenske kronen mot den norske gjør at norsk lønn for en svensk ungdom har falt med tyve prosent.
– Når de ikke får jobb, og de som får det, får dårligere lønn, er det helt naturlig at de reiser hjem, slår Andreassen fast.
Andreassen påpeker at oljebrems og andre faktorer har ført til at det har blitt lavere vekst i hele den norske økonomien. I Sverige, derimot, er økonomien veldig sterk for øyeblikket. Med unntak av industrien, blomstrer det derfor i svensk arbeidsliv – når man også korrigerer for innvandrerne som sliter med å komme seg inn i arbeidslivet.
– Utsiktene for norsk økonomi kommer til å føre til at vi i løpet av året kommer til å se negative tall for arbeidsinnvandring til Norge generelt – og ikke bare for Sverige, tror Andreassen.
– Ikke like attraktivt å jobbe i Norge
Et mer positivt arbeidsmarked er hovedfaktor til at færre svensker reiser til Norge, tror også ansvarlig for Euressamarbeidet ved Arbetsförmedlingen i Østersund, Leif Clase:
– En annen viktig faktor er vekslingskursen. Når de norske varene og boutgiftene fortsatt er like høye, gjør det at det blir mindre attraktivt å jobbe i Norge.
For tre-fire år siden kunne man lese at svenske kommuner busset arbeidsledig ungdom til Norge. Dette er det nå blitt slutt på, forteller Clase:
– Det er ikke lenger den mengden med arbeidsledige ungdommer igjen i Sverige. Når arbeidsledigheten er synkende, blir det også færre unge arbeidsledige.
Det er fortsatt mange ledige norske stillinger, og Clasen synes det er synd at ikke Norge eksponerer dette mot det svenske arbeidsmarkedet i større grad.
– Det kan være at det er politisk beslutning bak dette om at man for eksempel skal vektlegge å skaffe jobber til egne, arbeidsløse ungdommer eller å få langtidssykmeldte ut i arbeidstrening igjen, tror Clasen.
Kroneeffekten preger svenskehandelen: – Har vært en markert nedgang i handelen
Ville busse ungdommen til Norge
Den svenske kommunen Søderhamn har i flere år slitt med veldig høy ungdomsledighet. I et forsøk på å senke ledigheten, startet kommunen og den lokale Arbetsförmedlingen opp et prosjekt hvor de ga arbeidsledig ungdom økonomisk støtte til å flytte til Norge i et forsøk på å skaffe seg jobb. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med organisasjonen Nordjobb, og ungdommene fikk både betalt reise over grensen, i tillegg til at de fikk dekket boutgiftene sine i én måned etter at de var kommet til Norge.
Om lag to år senere la kommunen og arbeidsformidlingen ned prosjektet.
– Årsaken til at vi sluttet, var rett og slett at det var få interesserte ungdommer, forteller kommunens representant, Mats Frelin til E24.
– Blitt trygge i sin utrygghet
Noen av forklaringene ligger i allerede nevnte faktorer som bedre svensk arbeidsmarked i Sverige, og svekket norskekrone. Selv om det er bedring i arbeidsmarkedet i den svenske kommunen, er ledigheten blant Söderhamn unge befolkning fortsatt på høye 23 prosent blant de unge.
– En stor utfordring for oss er at ungdommene har blitt trygge i sin utrygghet. Dette prosjektet vi hadde med Nordjobb, var ment å skulle senke denne utrygghetsterskelen, men vi fikk altså ikke nok interesserte likevel, sier Frelin.
Oppfølgingen som kommunen gjorde med dem som tok skrittet og reiste over grensen, var likevel oppløftende.
– Drøyt 80 prosent av dem hadde begynt å jobbe eller studere. Noen hadde også reist tilbake til Sverige, og fått jobb der. Det viktigste resultatet var at ungdommene begynte å vokse som personer, avslutter Frelin.