To gode og en dårlig grunn til å slutte med hjemmekontor

Mer enn halvparten av norske arbeidstakere har jobbet hjemmefra i løpet av pandemien. I Schibsted har ni av ti jobbet hjemmefra. Hva gjør vi så, når myndighetene åpner for at flere kan returnere til kontoret? Kaller vi alle tilbake på jobb? Og i så fall, hvorfor?

  • Kristin Skogen Lund
    Kristin Skogen Lund er konsernsjef i Schibsted.
Publisert: Publisert:
I sjefsstolen
Hver mandag deler noen av Norges fremste næringslivsledere og gründere erfaringer og tanker fra sin karriere og hverdag. Teksten gir uttrykk for skribentens holdning.

I Schibsted startet vi med å spørre de ansatte. Ønsket de å returnere, eller hadde de fått sansen for hjemmekontortilværelsen? Svaret var – overveldende – det siste. Omtrent åtte av ti ønsker å jobbe helt eller delvis hjemmefra, også etter pandemien. Det har vi valgt å legge til rette for, og lar den enkeltes ønsker veie tungt når hvert team bestemmer seg for arbeidsform i en ny, hybrid hverdag.

Les også

Sjokkdigitalisering og sommertanker

I Schibsted ser vi medarbeiderinvolvering som en naturlig fortsettelse av det lokale samarbeidet mellom ansatte, ledere og eiere som har vært selve fundamentet for et involverende, nyskapende og produktivt arbeidsliv i Norge. Samarbeid og tillit gir gode løsninger for alle parter.

Samtidig er det naturligvis forskjeller blant selskaper og merkevarer, også innad i Schibsted-familien. Og det finnes grunner til å kalle alle tilbake til kontoret. Her er to gode, og en dårlig:

En god grunn til å velge kontoret fremfor hjemmekontoret kan være kultur. Noen selskaper har bygget sin suksess og attraktivitet som arbeidsgiver på bedriftskulturen. Finn er et slikt selskap. De har kule lokaler, en fantastisk kantine, de reiser og opplever ting sammen og har et unikt samhold. Denne kulturen skaper resultater over tid, og gjør dessuten at Finn rekrutterer de beste kandidatene på tvers av landegrenser. Men en slik kultur skapes og opprettholdes ikke like lett når alle sitter hver for seg.

En annen god grunn kan være innovasjon. For er det ikke slik at vi risikerer å gå glipp av de uformelle nyskapingene når alle sitter på hjemmekontoret? Tenk på det tilfeldige møtet i kantinen eller ved kaffemaskinen, der den enes arbeid viser seg å være løsningen på den andres problem. I hjemmekontorenes tid finnes ikke lenger de uformelle og uplanlagte møtene. Hva går vi egentlig glipp av? Og klarer vi å lage hybride eller heldigitale systemer for de uforutsette løsningene?

Så kommer den dårlige grunnen – og det er kontroll. Tidlig i pandemien fikk jeg et spørsmål på en konferanse (digital, selvfølgelig) om jeg ikke følte jeg mistet kontroll over hva de ansatte i Schibsted gjorde, når alle satt på hjemmekontor. Jeg svarte som sant var at den tanken hadde ikke slått meg.

Det er ikke min jobb å kontrollere at folk gjør jobben sin.

Vi jobber sammen og lykkes sammen. Og den dagen du synes du må kontrollere de ansatte, har enten du feil ansatte eller de feil leder.

To spørsmål for arbeidsgiver

Hvis du er arbeidsgiver og skal velge mellom hjemme, borte eller hybrid, er det til syvende og sist to spørsmål du må stille deg. Det første spørsmålet er: Hvilken grunn har du til å kalle de ansatte tilbake til kontoret? Kanskje finner du svaret ved å stille det andre spørsmålet, som ofte synes å gå tapt i denne diskusjonen: Hva er riktigst for det som er viktigst, nemlig jobben som skal gjøres?

E24 er datterselskap av VG som eies av Schibsted hvor Kristin Skogen Lund er konsernsjef.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. I sjefsstolen
  2. Hjemmekontor
  3. Jobb
  4. Schibsted
  5. Arbeidsliv

Flere artikler

  1. Den nye hverdagen krever en ny type ledelse

  2. Hvordan ser dagen din ut?

  3. Fem tips til en vellykket digital arbeidshverdag

  4. Klar for en hybrid arbeidsplass? Da bør du tenke digitalt først

  5. Sjokkdigitalisering og sommertanker