50 kroner på snacks per dag blir 18.000 kroner i året: Slik får du balanse i studentøkonomien

Hele en av fire er avhengige av jevne overføringer fra foreldre, viser en ny undersøkelse om studentøkonomi. Les ekspertens overlevelsestips.

BOKHOLDERIET: Som student er det lett å gå i minus, om du ikke tenker gjennom hvordan du bruker studentpengene. Bruker du 50 kroner på strømat hver dag, tilsvarer det 18.250 kroner i løpet av et helt år!

  • Maria Lekve
Publisert:

Studentøkonomi. Det er et kunststykke å overleve på studiestøtten.

– Studentperioden er kanskje den mest anstrengte økonomiske perioden i ens liv, sier Christine Warloe, som er forbrukerøkonom i Nordea.

Dine Penger har den siste tiden skrevet om den rekordlave studiestøtten.

En gjennomsnittlig student med så lav husleie som 3900 kroner, vil likevel gå i månedlig minus på mellom 1500-1800 kroner,viser tall fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

LES OGSÅ: Her er krisegrafen for studenter i 2013

Dundrende minus! Forbukerøkonomen har sett nærmere på studentens pengestatus.

– Det går i dundrende i minus hvis man bare lever på Lånekassen, sier Warloe.

Hun mener det er umulig å overleve kun på studiestøtten – med mindre man bor hjemme.

– Er du student vil jeg si at det er tilnærmet obligatorisk med en ekstrajobb, utdyper hun.

KLAR DEG SELV! Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea, mener at man man som student bør ha som målsetting å klare seg alene.

Foto: Michal Tomaszewicz

LES OGSÅ: – Vi har ikke råd til Rimi-studenter
Mor og far betaler. En undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for Nordea, viser at en av fire studenter er avhengige av jevne overføringer fra foreldre.

Andre funn fra undersøkelsen:

  • 1 av 5 studenter mangler økonomisk buffer
  • 3 av 10 lever heller i nuet fremfor å spare

Utgifter til å bo en den største posten i et studentbudsjett. Hele en av fire studenter velger å bo hjemme i studietiden, ifølge Warloe.

Christine Warloe påpeker at dersom du skal ut på det private leiemarkedet, lønner det seg å fortsette boligjakten etter at man fikk det første taket over hodet.

LES OGSÅ: Disse vil gi studentene 33.500 kroner mer hvert år

Må spare! – Lever du ikke veldig sparsommelig som student vil studiestøtten alene være vanskelig å leve av, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Hun anbefaler studenter å ha et budsjett for å få oversikt over økonomien.

HA BUDSJETT! Det hjelper deg å holde oversikt over utgiftene, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Pressefoto: DNB

– Bestem deg for mye du skal bruke på mat, klær og lignende og følg med på budsjettet ditt i nettbanken, sier Sandmæl.

– Se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for å kjøpe drikke.

Sandmæl påpeker at det også kan være lurt å planlegge innkjøp.

– Planlegg matinnkjøpene, handle en gang i uken, kjøp frossent i stedet for ferskt og billigere alternativer.

LES OGSÅ: Stor kamp om leieboliger

Vær selvstendig! Selv om mange er avhengige av hjelp hjemmefra, er det ikke noe som anbefales:

– Jeg mener at slike redningsbøyer fra mor og far fort går på bekostning av det å lære seg å bli et selvstendig økonomisk individ. Ha som målsetting å klare deg alene, sier Warloe.

Hun vil heller anbefale deg å bruke somrene til å jobbe, samt å ta en ekstrajobb som ikke går ut over studiene.

– Det ligger masse læring i dette. Samtidig er du da i posisjon til å komme i gang med den gunstige BSU-sparingen, påpeker hun.

Unngå forbrukslån. Forsker Christian Poppe ved SIFO understreker at studenter bør unngå kredittkort-gjeld og forbrukslån.

– Forbrukslån og kredittkort gjør folk mye mer utsatt for betalingsproblemer enn andre typer lån. Det vet vi fra analyser. Studenter bør derfor være svært varsomme med å finansiere hverdagen med usikret kreditt, oppfordrer Poppe.

ET TYPISK STUDENTBUDSJETT:

Kilde: Christine Warloe i Nordea har satt opp et «typisk studentbudsjett». De grå tallene er hentet fra SIFO. Reise/kollektivt er tatt utgangspunkt i Ruter Oslo 30 dagersbillett med studentrabatt

Slik får du balanse i studentøkonomien

1. Lag et budsjett over inntekter og utgifter. Da ser du hvor mye kan du bruke på mat, klær uteliv osv når de faste regningene er betalt. Opprett gjerne en egen konto til de faste utgiftene, slik at du sikrer at du har penger til de faste utgiftene.

2. Utgifter til bolig er som regel største posten i budsjettet. Fortsett letingen etter «gullhybelen» - enten det er hos studentsamskipnaden eller rimelig kollektiv. Bonusen med å bo sammen med flere er at utgifter til strøm, lisens og lignende deles på flere.

3. Minimer bruken av studielånet. Stort studielån er et hinder i forhold til å få nok boliglån når den tid kommer. Et råd er å sette studielånet på egen høyrentekonto og overføre kun ved behov. Ta alltid maks studielån. Du får gratis renteinntekt i studieperioden og har et gunstig dellån parat når boligjakten begynner etter endte studier.

4. Skjær ned på sløseforbruket. Hvis du bruker 50 kroner på strømat hver dag, så tilsvarer det 18.250 kroner i løpet av et helt år!

5. Vær målbevisst ved studievalg. Hvert studieår koster i form av tapt arbeidsinntekt og tapt pensjonsopptjening. Ikke kast bort tiden på studier som ikke fører frem til noe. Ta heller en jobb mens du tenker på hva du vil bli.

6. Sørg for å ha de riktige forsikringene. Når du har flyttet for deg selv og meldt flytting til folkeregisteret, må du selv ordne dine forsikringer. Bor du hjemme er innboet ditt forsikret på foreldrenes forsikringsavtale, men er du over 21 år er du ikke inkludert i dine foreldres reiseforsikring.

7. Vær på konstant utkikk etter studentrabatt. Ha alltid med deg studiekort/kvittering for betalt semesteravgift.

8. Spar i BSU med en gang du har skattbar inntekt. På sikt skal de fleste inn i boligmarkedet. For å få boliglån må du stille med 15 prosent egenkapital.

9. Ta en ekstrajobb. Som student kan du tjene opp til 151.216 kroner (2013) uten å få avkortning i støtten fra lånekassen. Kapitalinntekt (renteinntekt og brutto inntekt fra utleie) inngår i inntektsgrunnlaget.

10. Har foreldre/besteforeldre noe å avse – spør pent om et lite tilskudd. Foreldre og besteforeldre kan overføre avgiftsfrie beløp til sine barn/barnebarn til dekning av skolegang og vanlige leveomkostninger under utdannelsen. Det kreves at ytelsene skal være periodiske, noe som betyr at pengene må utdeles under utdanningen. Utdelingen bør også skje med en viss regelmessighet, for eksempel månedlig eller kvartalsvis. Ikke la dette bli noen økonomisk sovepute!

11. Søk legater og støtteordninger. Hvert år deles det ut legater og støtteordninger for flere hundre millioner kroner. Det finnes et legat for nær sagt alle.

12. Spar penger på møbler. Utnytt sesong for loppemarked og søk på Finn.no, QXL eller Facebook. Der er det også ting som gis bort gratis. Med litt innsats kan du lage et hjem med sjel og personlighet til en svært billig penge.

Smart med ekstrajobb:

  • Hold deg under inntektsgrensen: Mye går bort hvis du tjener over lånekassens inntektsgrenser. Et råd er derfor å ikke gå over denne grensen. For mye jobbing truer også studiekvaliteten.
  • Finn en studievennlig jobb: Bruk tid på å finne en jobb som lett lar seg kombinere med studiene. God timebetaling er også et kriterie å se etter. Mest mulig penger for minst mulig tid investert.
  • Tenk relevant erfaring: Relevant erfaring kommer godt med på CV’en. Vei derfor relevans i forhold til studiene opp mot punktet over.
  • Ta alltid i mot studielån: Sett lånet til side på høyrentekonto og lag deg en handlingsregel for når det er lov å bruke av denne reserven. Husk at renten løper med en gang du er ferdig.
  • Renteinntekter teller: Husk at fra i høst teller også kapitalinntekter (bla renteinntekter) som en del av inntektsgrunnlaget.
  • Pendlerfradrag?: Det kan være opp mot 7.000 kroner å spare i skatt for studenter som velger å ta sommerjobb på studiestedet. Sjekk skatteetaten for reglene for pendlerfradrag.

Kilde: Christine Warloe, Nordea.

Har du noen andre gode tips? Fortell gjerne i kommentarfeltet under!

Om undersøkelsen

Nettpanel: 1044 nettbaserte intervjuer ble gjennomført blant et representativt utvalg av mennesker i alderen 18-29 år, av TNS Gallup for Nordea. Data ble innsamlet i perioden 30. mai til 16. juni 2013. Data er vektet på alder, kjønn og geografi.

Følg oss på Facebook!

Publisert:

Flere artikler

  1. Foreldre og besteforeldre kan hjelpe: Slik kan du hjelpe studenten uten skatt og arveavgift

  2. Forbrukerøkonom advarer: – Bør få temmelig god inntekt: Slik fikk de en million i studielån

  3. Dette betyr statsbudsjettet for studenter

  4. Annonsørinnhold

  5. Økonomer til studentene: Ta opp maksimalt med studielån!

  6. Mest forbrukslån i Skandinavia: Norsk ungdom er gjeldsverstinger