Magnus (24) er en av få som kombinerer masterstudier med praksis

Systems engineering-studenten tror at praksisen bedrer hans sjanser på arbeidsmarkedet, siden de færreste norske masterstudenter får praksismuligheter.

MASTERSTUDENT I PRAKSIS: Magnus André Nilsen synes han er heldig som får jobbe 50 prosent ved FMC Technologies i Kongsberg, samtidig som han tar masteren.

Foto: Privat
  • Astrid Dalen
Publisert:

Som E24 tidligere har skrevet om, er praksis underveis i masterstudiene en mangelvare ved norske universiteter og høgskoler. Derfor kan Magnus André Nilsen (24) kalle seg heldig, som høsten 2014 sikret seg en plass ved masterprogrammet Systems Engineering ved Høgskolen i Sørøst-Norge på Kongsberg. De siste to årene har han kombinert masterstudier med studentpraksis i FMC Technologies.

Les også

Søkte etter 46 sjøfolk - fikk inn 2.300 søknader

Bruker ett år ekstra

– Det var liten tvil om hva jeg skulle velge etter bachelorgraden, etter at jeg fikk vite om denne muligheten. Her fikk jeg ta utdanningen samtidig som jeg fikk praktisk erfaring i et stort industriselskap, forteller Nilsen.

– Det var også godt å kunne begynne å jobbe etter å ha gått på skole lenge, i tillegg til at lønnsaspektet naturlig nok er motiverende, legger han til.

Rent praktisk tar Nilsen og studiekameratene hans masteren over tre år, og kombinerer studiene med 50 prosent praksis ute i en høyteknologibedrift. Flere av Nilsens kompiser, som studerer andre steder, misunner ham ordningen. Og det er også klare fordeler med praksis, mener Nilsen:

– Man kan dra direkte paralleller til det man lærer på skolen, og man får bedre innsikt i hvordan man kan tilnærme seg en problemstilling. Praksisen gjør generelt studiene mer interessante.

Les også

Annlaug (23) er femte generasjons rørlegger

– Stiller sterkere på arbeidsmarkedet

En annen vesentlig fordel med studentpraksis, er at det kan gjøre veien til jobb lettere. De siste par årene har derimot oljebremsen gjort det litt vanskeligere for systems engineering-studentene å fortsette i bedriften de har hatt praksis i.

Før oljeprisen begynte å synke, fikk 95 prosent av studentene videre jobb i bedriftene de jobbet igjennom studiet, men slik er det ikke lenger. I fjor måtte for eksempel majoriteten av sisteårsstudentene slutte i FMC Technologies etter endt praksistid, og det samme gjaldt for praktikanter i andre bedrifter.

– Men ser du bort fra de vanskelige tidene i bransjen, så har tross alt bedriften investert tre år i deg, og det gjør at du stiller sterkere med tanke på videre ansettelse. Og selv om du har brukt ett ekstra år på mastergraden, har du også tre års yrkeserfaring i ryggsekken – og stiller dermed uansett sterkere på arbeidsmarkedet totalt sett, sier Nilsen.

Oljebrems gir færre praksisplasser

Praksisordningen har ført til at systems engineerings-studiet på Kongsberg har vokst i popularitet gjennom de ti årene det har eksistert. Det har vært en jevn økning i antall søkere, og i år var det 140 søkere til de femten plassene ved studiet.

Oppdragsleder for masterprogrammet Systems Engineering på Kongsberg, Silja Sverreson.

Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge

– Vanligvis har det vært 25 studieplasser, men oljenedturen har også rammet vårt studie på den måten at færre bedrifter har sagt ja til å ta imot studenter. Dermed ble det bare 15 studieplasser i år, forteller oppdragsleder for masterprogrammet, Silja Sverreson.

Hun påpeker videre at bedriftene som sier ja til praksissamarbeid investerer mye i studentene i den tiden de er der, og dermed er det også naturlig at de vil ha dem med videre. Men bedriftene er altså ikke forpliktet til å ansette studentene etter de tre årene.

– Undersøkelser som er gjort, viser at våre studenter kom bedre ut enn andre mastergradsstudenter når det gjaldt modenhet og det å forstå mekanismene i bedriften, forteller Sverreson.

– Gir ikke konstruerte oppgaver

Hos Magnus' praksisbedrift FMC Technologies har de gode erfaringer med å ha studenter i praksis:

– En ung kar som Magnus ser ofte ting fra nye sider, og kan utfordre eksisterende løsninger hos oss. Samtidig går det jo begge veier, siden vi kan gi erfaring til studentene, sier Tom Arnfinn Haugen, leder for Interface Management Projects, Eastern Region i selskapet.

Haugen understreker at de er opptatt av å ikke gi studentene konstruerte oppgaver, men at de skal gå inn i reelle prosjekter på lik linje med alle andre ansatte. Det å ha studenter krever litt ressurser blant annet i form av mentorordning, men ved å spre studentene på ulike avdelinger blir ikke belastningen så stor på hver enkelt avdeling.

– Ingen tvil om hvem jeg ville valgt

Selv om det på grunn av oljebremsen nå som nevnt ikke er like «selvsagt» som det tidligere har vært at studentene får fortsette etter endt praksis, er ikke Haugen i tvil om at praksisen uansett gir studentene en kjempefordel når de skal ut i arbeidsmarkedet.

– Dersom jeg skulle velge mellom én som hadde gått dette løpet og én som bare hadde sittet på skolebenken i løpet av studiene, er det i alle fall ingen tvil om hvem jeg ville valgt, sier Haugen.

Les også

Marie (29) tok «utdannelse» i amerikansk startup

Les også

Studenter kappes om sommerprosjekter - disse fikk frie tøyler hos DNV GL

Les også

Rekordmange får tilbud om høyere utdanning

Her kan du lese mer om

  1. Studentliv
  2. Skole og utdanning
  3. Oljebransjen
  4. FMC Technologies
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Tok stor sjanse da han gikk fra fast jobb til å bli undervannsstudent

  2. Kun to søkere til oljestudium i Tromsø

  3. NITO reagerer på «ekstrem overbooking»: – Vi kan ikke utdanne dårligere ingeniører og teknologer

  4. Annonsørinnhold

  5. Hodejeger om studenter: – Flere bør få seg relevant erfaring

  6. – Flere studieplasser går på bekostning av kvaliteten