Sår tvil om kjønnskvotering var lønnsomt
Prisen for å få inn kvinner på styrerommene ble høy å betale for en del bedrifter. Derfor så man blant annet en halvering av ASA-selskaper, konkluderer sosiolog Siv Staubo i sin doktorgrad.
- Jeg er helt enig i at kvoteringsregelen kan ha samfunnsnyttige konsekvenser, både for likestilling generelt og for å få flere kvinner inn i toppstillinger. Men rent økonomisk har en slik offentlig regulering også helt andre konsekvenser enn at det fører til kjønnsbalanse i styrene, sier Staubo til Forskning.no.
Som første land i verden tilførte Norge likestillingsloven en bestemmelse som tilsa at alle allmennaksjeselskaper måtte ha et minimumstall for hvert kjønn rundt styrebordet. Tilnærmet 40 prosent.
Det gjorde at norske selskapers verdi falt fordi erfarne mannlige styremedlemmer måtte vike plass for uerfarne kvinnelige styremedlemmer, mener Staubo, og støtter seg på en studie fra Universitetet i Michigan.
- Det avgjørende er først og fremst den indirekte kostnaden av en slik regulering, som har med ekspertise og erfaring å gjøre. Regelen gjorde at aksjonærene fikk restriksjoner på valg av styremedlemmer. Dette handler ikke om kvinner, men om egenskaper, sier Staubo.
- Reguleringer kan ha økonomiske sideeffekter som ikke var tiltenkt, påpeker hun.
Halvparten av de 151 ASA-selskapene som var berørt, valgte å gå over til selskapsformen AS.
- Alle børsnoterte selskaper må være ASA. Fordeler med å være børsnotert gjorde at det ville koste noen selskaper mer å forlate selskapsformen, enn det kostet å finne kvinnelige styremedlemmer. De fleste som gikk over til AS var derfor unoterte, sier Staubo.
Les også:
