FÅ INNVANDRERE BLIR SJEFER: - Næringslivet flinkest med minoriteter

Men norske arbeidsgivere klarer ikke å se forbi språkferdighetene til innvandrere, mener redaktør.

VURDERER KVOTERING:Redaktør i Utrop, Saroj Chumber mener kvotering kan være et tiltak for å få flere synlige innvandrer-sjefer norske bedrifter.

Berit Roald, Scanpix/ Istock
  • Renate Sæle
Publisert: Publisert:

- Det er nesten som om en innvandrer som ikke snakker språket godt nok, er dum. Samtidig samtidig nøler ikke arbeidsgiverne med å ansette utlendinger fra utlandet som ikke snakker norsk i det hele tatt. Spesielt gjelder dette IT-bransjen, sier Saroj Chumber til E24.

Chumber har indisk bakgrunn, og som redaktør i nettportalen og avisen Utrop er hun en av få sjefer med ikke-norske røtter.

En undersøkelse gjennomført av Proffice viser at bare tre prosent av norske arbeidstakere har en leder som har innvandrerbakgrunn.

Sjefene selv tror dårlig språkkunnskaper, at sjefer rekrutterer personer lik dem selv, kulturforskjeller og skepsis til kandidater med lite norsk-klingende navn er grunnen.

Chumber er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.

- Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Vi ser det samme i England. Til tross for god integrering ser man få i topp-posisjoner der, mener hun.

Næringslivet flinkest

Stillingsannonser i det offentlige oppfordrer gjerne personer med minoritetsbakgrunn om å søke. Men Chumber mener at privat næringsliv er flinkere til å rekruttere ledere med minoritetsbakgrunn.

- Det blir ofte et spill for galleriet. I næringslivet ser man mer på kvalifikasjoner, og hvem som blir best for dem. De skiller ikke så mye mellom Ali og Ola, mener Chumber.

Hun tror innvandrere er like ambisiøse som etnisk norske.

- Vanlig oppfatning blant folk med innvandrerbakgrunn er at man vil komme videre. Mange er også overkvalifiserte, tror hun.

Vil vurdere kvotering

Særlig mener hun IT-bransjen er flinke til å ansette dyktige medarbeidere. Da blir kanskje veien til sjefsjobben lettere der.

- Det må være mange flere med minoritetsbakgrunn som egner seg til lederstillinger. Mer kulturforståelse, samtidig som man også kjenner Norge godt, må være en fordel, mener hun.

Hun ønsker en diskusjon rundt kvotering og praksisplasser for å få flere arbeidsgivere til å se hva de går glipp av ved å ikke vurdere minioritetssøkere.

- Dette gjelder spesielt i det offentlige. Kultur og språkkunnskap er viktig. Innvandrere sitter med unik lokalkunnskap om land, som for eksempel er viktig for handel, mener Chumber.

LES OGSÅ: Sjefsjobben glipper for ikke-økonomer

- Vil utdanne flere

Professor Paul Gooderham ved NHH har internasjonal ledelse som spesialfelt og mener utdanning er viktig faktor for å få flere innvandrere inn i ledelsen.

- Per i dag vet vi for lite om hvordan det går med siviløkonomer utdannet ved NHH og BI som har innvandrerbakgrunn. Enda mer må gjøres for å få opp andelen av andregenerasjons innvandrere ved NHH og BI. Under utdanningen får studentene svært verdifulle nettverk som vil komme dem til gode senere, sier professoren til E24.

Han mener også store, multinasjonale selskap viser en sterk nasjonal tilknytning i forhold til hvem de har i sjefsstolene.

- I den graden de rekrutterer utlendinger til topplederstillinger er det stort sett personer som har noenlunde lik bakgrunn. En grunn er nok at konsernsjefer i store selskaper må ha et nettverk av "betydningsfulle personer" i for eksempel landets byråkrati og politiske miljø, som for eksempel Statoil har. Denne "sosiale" kapitalen er svært verdifull.

Flere saker på E24 Jobb

Publisert:

Flere artikler

  1. Navnet feller innvandrersjefen

  2. Hvordan skape et inkluderende arbeidsliv

  3. – Du må skjønne hvorfor en fyr kjører på hytta klokken to på en fredag

  4. Betalt innhold

    Staten styres av hvite: Nå tar regjeringen selvkritikk for lite mangfold

  5. Her er nesten halvparten av arbeiderne utenlandske