To personer på hyttekontor (illustrasjonsfoto).

Berit Keilen/NTB

Den nye arbeidshverdagen: Det er for sent å snu

Etter over ett år på hjemmekontor blir arbeidslivet aldri det samme igjen.

  • Stein-Erik Vellan
    Stein-Erik Vellan
    Administrerende direktør i Telia Norge
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Det amerikanske rockebandet R.E.M. synger «It’s the end of the world as we know it”, før de føyer til «and I feel fine». Jeg er helt enig – hvert fall når det gjelder måten vi utfører arbeidet vårt på. Det er slutten på arbeidslivet slik vi kjenner det, og det er helt greit. Vi kommer ikke tilbake til slik det var – det er rett og slett umulig. Til det har den digitale revolusjonen kommet for langt, og vi behersker de digitale hjelpemidlene på en mye bedre måte enn før pandemien. Vi står foran et paradigmeskifte. 

Smittetall og innleggelser er på vei ned, antall vaksinerte er på vei opp, og vi skimter tilbakevending til kontorene etter sommerferien som en fata morgana i det fjerne. Den returen blir neppe til slik det var før vi alle ble husvarme på Teams. Ifølge en undersøkelse fra OsloMet, som har kartlagt bruken av hjemmekontor, svarer nesten en tredjedel at de ønsker å jobbe hjemme to dager i uken i en normalsituasjon etter pandemien. 70 prosent vil fortsette med større eller mindre grad av hjemmekontor. Jeg er ikke overrasket. Teknologien har gjort det mulig. Og vi har vist at vi kan.

Året vi for alvor ble digitale

Mars i fjor ble en stresstest for nordmenns evne til å omstille seg, og det ble en test for vår felles digitale infrastruktur. Ville nettene tåle at «alle» satt hjemme foran skjerm? Ville vi klare å gjøre en god jobb hjemmefra? Vi visste allerede at Norge har en av verdens beste digitale infrastrukturer, men det var likevel en viss spenning knyttet til den nye og endrede bruken. «Hjemmenettene» hadde tross alt ikke vært brukt på denne måten før. 

Både nettene og den norske arbeidsstokken besto testen med glans samtidig som det viste hvor sårbare vi er der hvor det ikke er godt nok internett. På hjemmekontor gikk vi gjennom en bratt og rask læringskurve for å løse det meste digitalt med nye verktøy. Et drøyt år etter faller digital samhandling oss helt naturlig. Det er jo gjerne slik at innovasjon og endring ofte skjer som resultat av noe uventet, og at en krise kan gi muligheter, fordi man må gjøre ting annerledes.

Tiden der vi kan sitte i joggebukse og tøfler, fordi ingen uansett ser mer av oss enn det som er over bordkanten, er snart forbi.

Og annerledes ble det: I løpet av de siste 15 månedene har vi søkt jobber og blitt intervjuet på Teams. Vi har sagt farvel til kolleger som skal videre til nye jaktmarker via en digital avskjedskaffe, og vi har ansatt folk uten å ha møttes fysisk. Vi har hatt digitale allmøter og gjort vårt beste for å bygge kultur via skjerm. Vi har hatt fredagspils og karaoke på Zoom. Vi har hatt utallige Teams-møter og tilegnet oss digital folkeskikk der vi passer på å «mjute» når vi ikke snakker, og rekker opp hånden når vi skal si noe. Selv har jeg fått ny sjef dette året som jeg ennå ikke har truffet i levende live. Hadde dette vært normale omstendigheter ville vi hatt mange møter, både her og i Sverige. Jeg er ikke alene om å ha det slik; mange opplever det samme. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å være ny på jobben, og opplæringen skjer hjemme, uten mulighet til å treffe nye kolleger i både formelle og uformelle settinger. 

En ny, hybrid arbeidshverdag – umulig å snu

Femten måneder inn i den nye normalen aner vi konturene av pandemiens ende. Nå må vi tilpasse jobbantrekket til at vi faktisk skal møte andre mennesker. Tiden der vi kan sitte i joggebukse og tøfler, fordi ingen uansett ser mer av oss enn det som er over bordkanten, er snart forbi.

Vi ser omrisset av en ny hverdag, en hverdag jeg tror er permanent endret. Selv om vi snart trekker tilbake til bikubene våre for å gjøre vår daglige dont, trenger vi ikke å stemple inn på det fysiske kontoret hver dag – vi har de digitale hjelpemidlene som tilrettelegger for en hybrid arbeidshverdag, og som gjør det mulig å jobbe fra hytta, båten, skogen eller kafeen på hjørnet. Vi har levd et drøyt år med et alternativ til kontoret, og nå er det ikke mulig å snu. Jeg er nokså sikker på at arbeidslivet er endret for alltid på grunn av pandemien, og at det nye arbeidslivet vil gjennomgå en periode med mye prøving og feiling. Noen vil sågar kanskje avskaffe kontorene for å spare penger. Jeg tror ikke det er løsningen.

Kulturbygging post-Covid19

Vi har bevist at vi klarer en hybrid arbeidshverdag. Vi har erfart at hjulene går rundt i bedriftsnorge selv om vi sitter hjemme i vår egen stue, omgitt av klesvask, hunder som skal luftes (men som egentlig lurer på om vi snart skal gå, slik at de får huset for seg selv), og barn som trenger hjelp til leksene eller skal ha en brødskive.

Den hybride arbeidshverdagen med mer frihet er her for å bli.

Men vi har også erfart at vi trenger hverandre. Vi vil gjerne møtes på kontoret, og vi savner den uformelle praten i gangene og ved kaffemaskinen. Vi trenger påfyll av menneskelig kontakt utenfor skjermen, og vi ønsker å se hverandre i levende live. Jeg har stor forståelse for de fem prosentene i OsloMets undersøkelse som sier de aldri mer vil ha hjemmekontor. De har fått nok. Det er ikke alle som trives med å jobbe hjemmefra, og heller ikke alle som har jobber som er egnet for det. Da vi måtte stenge vårt kundesenter og alle kundeservicemedarbeiderne flyttet hjem, var det ikke bare-bare å omstille seg. Det er noe annet å håndtere kundehenvendelser hjemme ved kjøkkenbordet enn i et kontorfellesskap med kolleger rundt seg. For mange er det også en belastning når et ikke finnes et fysisk skille mellom arbeid og hjemme. For en del betyr det også at man jobber mye, mye mer. Det er viktig å balansere arbeid og fritid, og det er ikke enkelt når «alt» skjer hjemme.

Hvis man evner å lage en arbeidsplass som inspirerer og motiverer, vil de aller fleste ønske å komme dit brorparten av dagene i uken. Vi er så heldige å ha et splitter nye hovedkontor på Økern og i Trondheim som venter på oss, og som er tilrettelagt for samarbeid, ulike måter å jobbe på og med store sosialsoner. Vi skulle egentlig flyttet inn i vinter, men på grunn av smittesituasjonen ble det ikke slik. Når vi en gang over sommeren skal befolke lokalene våre, blir det med fokus på å bygge felles kultur og tilhørighet. Jeg er helt sikkert ikke alene om å glede meg til å komme tilbake og møte både gamle og nye kolleger igjen. Mange vil samtidig sette pris på fleksibiliteten det gir å kunne jobbe hjemmefra. Den hybride arbeidshverdagen med mer frihet er her for å bli.

Ja, det er slutten på verden som vi kjenner den, men jeg føler meg bra.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Hjemmekontor
  2. Arbeidslinje
  3. Internett
  4. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Gjør deg klar for «hybridkontoret»

  2. Betalt innhold

    Det er nå det store skiftet kommer

  3. Betalt innhold

    Hun begynte i ny jobb for over ett år siden. Fortsatt har hun ikke møtt alle kollegaene.

  4. Betalt innhold

    Tilbake til kontoret? Det ser mørkt ut for den faste plassen din

  5. Hvordan ser dagen din ut?