– Vi mangler folk og vi mangler kompetanse

Hos fiskerikonsernet Nergård på Sørøya i Finnmark får båtene bare levere fisk annenhver dag fordi det ikke er nok folk til å ta imot fisken. Industrien etterlyser tiltak for å få folk til å ville flytte nordover for å jobbe.

MANGLER FOLK: Vi har skalert ned produksjonen. Vi har faste lokale arbeidsfolk, men de dekker ikke full produksjon. Nå søker vi etter skoleelever som vil ha sommerjobb, sier daglig leder Per Inge Akslen på Nergårds fiskebruk på Sørøya i Finnmark.
  • Rune Ytreberg (iTromsø)
  • Ronald Johansen (iTromsø, foto)
Publisert: Publisert:

Mangel på arbeidskraft er en større utfordring for fiskeindustrien enn corona, ifølge fiskerikonsernet Nergård.

– Vi har skalert ned produksjonen. Vi har faste lokale arbeidsfolk, men de dekker ikke full produksjon. Nå søker vi etter skoleelever som vil ha sommerjobb, sier daglig leder Per Inge Akslen på Nergårds fiskebruk på Sørøya i Finnmark.

Det er knallvær og godt fiske på Sørøya, men fiskebåtene får ikke levere fisk hver dag slik som før. Fiskebruket i Breivikbotn mangler arbeidere til å kunne ta imot all fisken.

BREIVIKBOTN: Fiskebruket i Breivikbotn på Sørøya i Finnmark mangler folk.

Coronarestriksjoner gjør at bedriften ikke får ta inn nok utenlandske arbeidere, og på øya er det ikke nok folk som vil jobbe i fiskeindustrien.

– I Breivikbotn mangler vi 10–12 mann for å kjøre full produksjon. Fiskebåtene må levere annenhver dag i stedet for hver dag. Folk nærmer seg hva de har lov å jobbe. Det er en begrensning på hvor mange timer du kan jobbe, sier konsernsjef Tommy Torvanger i Nergård.

For få folk

Han leder Norges nest største fiskerikonsern, som i fjor omsatte for 3,3 milliarder kroner, og fikk et resultat før skatt på 190 millioner kroner. Til tross for at pandemien rammet salget av fersk torsk i Europa, fikk selskapet rekordhøye inntekter i fjor takket være godt salg av sild og makrell.

– Bank i bordet, vi har klart oss gjennom pandemien. Hittil i år har det gått bra, både på torsk og sild. Det er godt fiske. Vi har en veldig mye bedre start i år enn i fjor. Vi er forbi bunnen, nå stiger prisene, sier Torvanger

MILLIARDER: Fiskerikonsernet Nergård AS med hovedkontor i Tromsø fikk 3,3 milliarder kroner i inntekter i fjor, noe konsernsjef Tommy Torvanger er fornøyd med.

I år går selskapet nok en gang mot rekordhøye inntekter, men veksten begrenses av mangel på arbeidskraft i fiskeværene.

– Nord-Norge mangler arbeidskraft. Vi mangler folk og vi mangler kompetanse. Vi forsøker å få tak i folk, og har hatt god dialog med NAV. Men det er vanskelig å få folk til å flytte på seg og bo på hybel, sier Torvanger.

– Det er ikke arbeidsledige i Nord-Norge. Det er til sammen 1.000 arbeidsledige i Nord-Norge, og det er ikke mange, legger han til.

Selskapet driver fiskebruk i Nordland, Troms og Finnmark og har vel 400 ansatte. Alle steder Nergård har fiskebruk, har selskapet utfordringer med å rekruttere nok arbeidere. Lønnen er nær snittlønnen til industriarbeidere i Norge, og Torvanger sier han «tilbyr alt mulig» til de rette fagfolkene. Likevel sliter han med å få tak i folk med kompetanse.

– Vi driver på Værøy, Senjahopen og Breivikbotn. Det er ikke mulig å rekruttere folk lokalt. Det er ingen steder langs kysten det er mulig å dekke behovet for arbeidskraft. Verdiskapningen skjer langs kysten. Og der er det fraflytting. Det er gjort for lite for å rette det opp, sier Torvanger.

Les også

Her merkes rekordstor prisforskjell mellom laks og torsk

Halvparten er utlendinger

Omtrent halvparten av de fast ansatte i fiskeindustrien i Norge er utenlandske arbeidere, ifølge en rapport fra Nofima. Særlig i toppsesongen når kystbåtene leverer torsk om vinteren og våren er det mange utenlandske sesongarbeidere på fiskebrukene.

FISK: Her losser Nergårds tråler «Senja» frossenfisk i Senjahopen.

I Breivikbotn jobber mange polakker for Nergård, og nå drar flere hjem på sommerferie. Nå sliter Nergård med å få tak i folk lokalt.

– Vi må jobbe med hvordan vi skal gjøre det attraktivt å bo i Nord-Norge. Vi diskuterer dette nesten hver eneste dag, hvordan få folk til å flytte og bo der vi holder til, sier Torvanger.

Norsk fiskeindustri har i over 50 år slitt med å rekruttere norske arbeidere, og har siden 50-tallet vært avhengig av utenlandsk arbeidskraft på fiskebrukene.

FORSKER: Seniorforsker Edgar Henriksen ved Nofima har forsket på utenlandsk arbeidskraft i fiskeindustrien.

Seniorforsker Edgar Henriksen ved Nofima sier dårlig lønn, hardt arbeid og sesongarbeid med mye permitteringer er de tre viktigste årsakene til rekrutteringsproblemene.

– Det har aldri vært lett å skaffe arbeidere til filetindustrien. Det skyldes at det var sesongarbeid, det var tungt arbeid og det var dårlig betalt. Det var et lavstatusyrke, sier Henriksen.

Jobber på gulvet

Han har skrevet flere rapporter om utenlandske arbeidere i fiskeindustrien. Rapportene viser at de utenlandske arbeiderne jobber på gulvet, mens nordmenn jobber i ledelsen og med tekniske oppgaver.

Selv om lønnen har økt og nye maskiner gjør arbeidet lettere, tror Henriksen det vil være vanskelig å rekruttere arbeidere lokalt så lenge fiskebrukene permitterer ansatte når det ikke leveres fisk.

For kystfiskerne i Norge fisker og leverer torsk på vinteren og våren, når fisken enkelt og billig kan fiskes nær land. Det gjør at fiskebrukene har mange ekstra sesongarbeidere om vinteren, og ofte permitterer fast ansatte på høsten. De store sesongsvingningene er en viktig årsak til at ikke mer av fisken foredles i Norge, men sendes ubearbeidet ut av landet, ifølge Henriksen.

– Politikerne sier vi må bearbeide mer av fisken i Norge. Det er bare et munnhell. De har sagt det samme i 40 år. Skal vi få mer videreforedling, så må fisket reguleres slik at det også gir grunnlag for helårlige arbeidsplasser, sier Henriksen.

FORSKER: Seniorforsker Edgar Henriksen ved Nofima forteller at det i 50 år har vært vanskelig å rekruttere arbeidere til å skjære fiskefilet.

Det er svært omstridt politisk å bestemme at fiskerne må levere fisken mer jevnt utover hele året, slik at industrien kan ha stabile leveranser. Norges Fiskarlag har i alle år vært skeptiske til en slik regulering, og har hatt stor nok politisk innflytelse til å få gjennomslag for sine meninger, sier Henriksen.

– Norske fiskere vil ikke ha et fangstmønster som i hovedsak er tilpasset sesongmønsteret. Fiskeindustrien og spesielt filetindustriens behov er jevnere leveranser hele året. Og Norges Fiskarlag er en stemme som blir hørt når fiskeripolitikken formes, sier Henriksen.

Legger om driften

Nergård har i vinter og vår kjøpt fisk fra kystflåten. Selskapet lar sine egne trålere ta mesteparten av torsken om høsten, slik at fiskebrukene får så jevne leveranser av råstoff som mulig gjennom hele året.

– Vi har økte fiskekvoter. Vi har fisket enormt med hyse, og spart torsken til høsten. Det tror vi at vi vil tjene på, med høyere torskepriser til høsten, sier Torvanger.

TRÅLER: Konsernsjef Tommy Torvanger foran Nergårds tråler Nergård.

Konsernet får et resultat på rundt 156 millioner kroner etter skatt, en nedgang på 60 millioner kroner fra året før. Nedgangen skyldes både lave torskepriser under pandemien og store utgifter til en mislykket børsnotering. Selskapet hadde i fjor planer om å bli notert på Oslo Børs, men innstilte arbeidet da investorene ikke ville betale så mye for aksjene som forventet.

– Arbeidet med børsnotering kostet altfor mye. Det kostet mye penger og vanvittig mye interne ressurser og fokus. Det var en heftig prosess. Det tar tid å riste av seg. Hele fjoråret var preget av det. Vi kunne notert oss på børsen, men da hadde vi ikke fått prisen vi ønsket, sier Torvanger.

Problem med hus

Han mener politikerne bør vurdere tiltak som gjør det lettere for folk å bosette seg ute i distriktet, siden tilbudet bedriften kan gi på sine hybelhus er begrenset.

– Bolig er et problem. Investerer du i hus i Oslo eller Tromsø, så får du verdiøkning på boligen. Bygger du hus i distriktet, bygger du med tap. Du vil ikke få tilbake hele investeringen om du selger huset. For unge folk som bruker penger på hus, og så taper du penger på det, da er det få som tar sjansen på det. Vi må få tiltak som gjør det mer attraktivt å bygge utenfor sentrum, sier Torvanger.

Hittil har fem-seks personer meldt interesse for de 10–12 ledige jobbene i Breivikbotn, forteller Akslen.

– Arbeiderne våre trenger ferie. Da blir det mangel på folk. Vi har tatt inn flere lokale folk i vinter, og vi har søkt etter flere. Vi har prøvd flere ganger. Men det er ikke et stormløp etter jobber, selv om de som er her trives og sier arbeidsmiljøet er bra.

Les på E24+

Nergård henter lån på to milliarder for å bygge nye trålere

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Fiskeri

Flere artikler

  1. Satser milliarder på nye trålere og ferske fiskepakker: – Vi prøver å tjene penger

  2. Etter ilddåpen under årets skreifiske vil 18-åringen ha egen båt.

  3. Her merkes rekordstor prisforskjell mellom laks og torsk

  4. Jordbærprodusent vurderer å droppe årets sesong

  5. Skal lede prestisjehotell: Varsler bemanningskrise i bransjen