Mangfold i næringslivet: Fortsatt store forskjeller

Hver sommer feires retten til å elske hvem man vil, men likevel viser data at det fortsatt er en vei å gå. – Flagging må forplikte, sier Inge Alexander Gjestvang, leder i foreningen FRI.

Fredrik Hagen / NTB
  • Harald Straume
Publisert: Publisert:

E24s mangfoldsbarometer, fremstilt i samarbeid med Equality Check, gir et overblikk over likestilling og mangfold i norske bedrifter. Barometeret viser blant annet skillet mellom menn og kvinner, diverse bransjer og skillet mellom heterofile og skeive, de som identifiserer seg som del av LHBTIQ+.

Et dypdykk i datasettet bak barometeret viser at blant de 8.054 heterofile og 743 skeive som har svart på undersøkelsen, så scorer skeive signifikant dårligere på alle parametere.

Resultatene viser at en av tre skeive opplever ubevisst diskriminering på jobb, og omtrent en av fem opplever at de ikke er del av kulturen, dette er henholdsvis ti og åtte prosentpoeng mer enn heterofile.

Mer komfortabel som normativ

Eliane Wergeland, markedssjef i Oslo Pride, har snakket med E24 om betydningen av mangfold og hvilke utfordringer som fortsatt finnes.

– Hva tror du er noen av årsakene til at vi ser de resultatene vi ser i mangfoldsbarometeret?

– Når man er en del av en majoritet, forstår en ikke utfordringene til minoritetene uten å sette seg inn i disse, sier hun til E24.

Hun forklarer hvordan det er mer komfortabelt å være normativ, og at dette kan forklare noe av spriket mellom skeive og heterofile på arbeidsplassen.

– Når det ikke blir prioritet og en ikke har tiltak for de som bryter normen, vil en ha dårligere forutsetninger for å møte disse, fortsetter hun.

Markedssjef i Oslo Pride, Juliene Wergeland, mener at manglende tiltak gir dårlige forutsetninger for å møte skeive på arbeidsplassen.

Privat
Les også

– Her kan jeg snakke om at jeg gleder meg til å stå på ski i påsken uten at noen blir positivt overrasket

Flagging må forplikte

De siste årene har begreper som «rosavasking», «rainbow capitalism» og «gay capitalism» begynt å dukke opp. Fenomenet går ut på at under den måneden man feirer pride, skaper bedrifter PR-kampanjer som skal appellere til skeive spesielt.

Hvert år blir det også store reaksjoner på disse kampanjene, og de blir møtt med krass kritikk.

– Hvordan skiller dette fenomenet seg fra annen rettet markedsføring?

– Flagging må forplikte. Jeg er glad for å se at mange uttrykker støtte og poster regnbueflagg i sosiale medier i juni, men den skeive bevegelsen trenger støtte også i årets andre måneder, heter det i e-post fra Inge Alexander Gjestvang – leder i foreningen FRI.

Han fortsetter med å presisere at det kan føles kunstig for skeive ansatte som ikke opplever at deres arbeidsplass har fokus på mangfold utover juni måned.

Leder av Foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, mener at støtte til bevegelsen ikke skal være en sesongvare.

Foreningen FRI

Wergeland i Oslo Pride har samme innstilling.

– Rosavaskingen skiller seg fra annen rettet markedsføring fordi det kapitaliserer på de skeives kamp, sier hun til E24.

Wergeland mener at bedriftene som bruker pride som en PR-kampanje, konkurrerer med virksomheter som faktisk jobber aktivt året rundt med skeives rettigheter.

– Det handler om solidaritet. Jeg er glad for at mange flagger, men jeg mener det forplikter at en faktisk støtter bevegelsen.

All bark no bite?

Wergeland påstår at det fortsatt er en vei gå for næringslivet. Blant annet mener hun at det fortsatt er mange som har ubevisste fordommer mot skeive.

– Å øke kunnskapen er en forutsetning for å tilrettelegge for å møte folk der de er, sier Wergeland.

På mangfoldsbarometeret ser en et tydelig sprik mellom kommunisert mangfold og mangfold gjennom handling, dette reflekterer en utfordring med mangfoldsarbeid mener Gjestvang. Han sier at mangfoldsarbeidet ikke er noe som kan vedtas på en generalforsmaling, men må være til stede gjennom hele året.

– Når festtalene skal omsettes til praksis, opplever nok mange at det er én ting å si og mene noe – og noe helt annet å gjøre noe og oversette alle gode intensjoner til konkrete handlinger som utgjør en forskjell, presiserer han.

Utfordring kan være bedre

Professor Astrid Kunze ved NHHs institutt for samfunnsøkonomi mener at mangfoldsbarometeret gir innblikk i et interessant tema som det enda ikke er mye norsk forskning på. Selv driver NHH-professoren et forskningsprosjekt om mangfold i arbeidslivet.

Kunze påpeker at datasettet kan ha blitt preget av selvrapportering, men hun har noen tanker basert på dataene E24 har illustrert.

– Ser du noen grunn til at noen bransjer gjør det bedre enn andre på mangfoldsbarometeret?

– Det ser ut som at kvinneandel i bransjene og rangeringer negativt korrelerte, sier Kunze til E24.

Hun funderer i om dette kan indikere at kvinner er mer fornøyde i stillinger som tradisjonelt har blitt sett som utfordrende og tidkrevende. Alternativet er de stillingene som typisk har vært kvinnedominerte og har vært kombinert med et tidkrevende familieliv.

Kunze påpeker også at hun synes det er overraskende at helsesektoren kommer såpass dårlig ut i rangeringen, ettersom den kommer inn på en siste plass totalt sett. En tenker jo gjerne at helsetjenester er mye offentlig.

– Det kan jo hende at det er mange misfornøyde som rapporterer fra offentlig sektor, mens det er mange fornøyde fra privat, spekulerer hun mens hun understreker at det er vanskelig å si noe definitivt.

Professor Astrid Kunze mener at mangfold i arbeidslivet er et interessant tema uten mye norsk forsking.

NHH

Åpnet øynene i privat sektor

Mangfold er mer og mer i vinden. Kvinnekvoter i styret og «Chief Diversity Officers» (CDO) er blitt vanligere. Kunze mener at etterspørselen for mangfold har økt.

– Private aktører har lyst på de beste folkene, og har på grunn av dette begynt å se etter mennesker med alle forskjellige bakgrunner, sier hun til E24.

På mangfoldsbaromteret kan en klart se at i den totale rangeringen kommer bransjer med sterkt hold i offentlig sektor som helse og utdanning dårligere ut, mens vinnerne konsulent og PR tjenester gjerne er private.

Selv om det finnes begrenset data om hva ledere i bedriftene tenker om mangfold, og hvilke tiltak som brukes i bedriftene, kan en spekulere seg til at mangfold både har en positiv effekt på innovasjonen og på hvilke produkter som utvikles, ettersom flere perspektiver hentes inn.

Wergeland deler perspektivet til professoren.

– Mangfold øker innovasjon og gir en positiv effekt på bunnlinjen, sier hun til E24.

Videre spekulerer hun litt i at forskjeller mellom de ulike bransjene kan komme at helsesektoren for eksempel har vært forbundet med det offentlige, og at dette kan være en viktig faktor.

– Kanskje de private aktørene har tatt mer tak i dette fordi det gir positiv på bunnlinjen, avslutter hun.

Les også

E24 inngår samarbeid med Equality Check: – Dette er noe norske arbeidsgivere må være gode på

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Likestilling
  2. E24
  3. mangfold
  4. Flagg
  5. Bedrift

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Faglig lunsj: Gjør deg fortjent til mangfold

  2. Ledertalentene er i gang: – Godt lederskap har vært ekstra viktig

  3. Fersk likestillingsrapport fra finansbransjen: – Ta ansvar for egen karriere

  4. McKinsey: Fire grunner til at likestilling bidrar til lønnsomhet

  5. Fjorårets vinner av E24s Ledertalenter: – Et spesielt år å være leder