Norske forskere: Derfor godtar vi at noen får bedre lønn enn andre

Hjernen har en innebygget rettferdighetssans som støtter ulik belønning av ulik innsats, slår norske økonomer og hjerneforskere fast.

FORNØYD NÅR DET ER RETTFERDIG: Striatum, hjernedelen for belønning, blir aktivert når man føler rettferdighet. Bildet er et illustrasjonsfoto og er ikke knyttet til forskningen.

Handout
  • Maren Løhre
Publisert: Publisert:

Professorer i samfunnøkonomi ved NHH har gått sammen med hjerneforskere ved Haukeland sykehus og sett på hvorfor vi mennesker godtar at noen tjener mer enn andre.

Dette er Norges første nevroøkonomiske studie, og slik ble resultatet:

- Vi har funnet ut at hjernedelen striatum blir aktivert når folk føler de har fått en rettferdig lønn. Samtidig blir den mindre aktivert når andre får ufortjent lite, sier professor i samfunnsøkonomi Alexander W. Cappelen ved NHH.

Striatum er en del av hjernens belønningssystem. Når den blir aktivert, får vi en behagelig følelse. Det er denne delen som aktiveres når man får penger, har sex eller spiser sjokolade.

- Vi liker rettferdighet. Det gir samme effekt i hjernen som å få penger, sier Cappelen.

Vi misliker at andre tjener mindre enn de fortjener

Nevroøkonomi er et fremvoksende tverrfaglig forskningsfelt som lar økonomer få innblikk i de faktiske mentale prosessene bak folks valg.

Studien i Bergen gjennomførte eksperimenter på 47 forsøkspersoner.

- Folk kan ikke «fake» hva hjernen sier, sier Cappelen om funnene som han mener strider mot det typiske norske selvbildet om at vi misliker alle former for ulikhet.

STRIATUM: De to regionene i Striatum, hjernens belønningssenter, som reagerte på rettferdigheten i inntektsfordeling.

Utklipp fra studien

- Vi har forsket på nordmenns oppfatning av rettferdighet, og det er veldig få som oppfatter likhet som rettferdig når folk har bidratt ulikt, sier han.

Med likhet mener han lik lønn uavhengig innsats.

I eksperimentet ble forsøkspersonene først satt til å gjøre noen de samme arbeidsoppgavene i enten 30, 60 eller 90 minutter.

Etterpå stilte forskerne spørsmål om fordeling av lønn, og observerte samtidig stratium-aktiviteten i en MR-maskin.

- Dette setter oss stand til å studere hvorvidt hjernen reagerer ulikt på en inntektsfordeling avhengig av hvor lenge man selv har jobbet for pengene, sier han.

Les også

Halvparten av oss aner ikke hvordan vi blir oppfattet

- Mislikte også når andre tjente mindre

Man skulle gjerne tro at man ble hoppende glad dersom man fikk karret til seg mer penger enn andre, men hjernen misliker altså urettferdighet så mye at det demper lykkefølelsen av å få penger.

NEVROØKONOMI: NHH- og UiB-forskerne som står bak den første nevroøkonomiske studien i Norge. Fra venstre Karsten Specht, Bertil Tungodden, Kenneth Hugdahl, Alexander W. Cappelen og Erik Sørensen.

Siv Dolmen/ Gjengitt med tillatelse fra NHH

Eksempelvis: - Når en person som hadde jobbet 30 minutter fikk høyere betalt enn en som hadde jobbet i 90 minutter, opplevde personen dette som urettferdig, sier Cappelen til E24.

Tilsvarende oppleves det som rettferdig at man får mindre lønn enn den andre dersom den andre har jobbet mer.

- Det store flertall av folk oppfatter med andre ord at ulik lønn er rettferdig dersom ulikheten reflekterer ulik innsats og bidrag, sier NHH-professoren.

Selv om Cappelen understreker at dette er grunnforskning, mener han at studien kan kaste lys over viktige samfunnsspørsmål:

- Folk reagerer på urettferdighet. Når man utformer belønningssystemer i private bedrifter eller utformer offentlig politikk, er det derfor viktig å ha en god forståelse for hva folk oppfatter som rettferdig og i hvilken grad de er motivert av rettferdighet. Vi tror vår studie kaster nytt lys over disse spørsmålene, sier Cappelen.

Han legger til at virkeligheten er mer kompleks:

- Men selv om folk stort sett er enige i hva som er rettferdig i vårt eksperiment, så er enigheten neppe så stor i mer komplekse situasjoner. I vår studie gjør vi det enkelt ved at arbeidsoppgaven er den samme for alle. Dermed omgår vi det store spørsmålet om hva som sees på som lik arbeidsinnsats i det virkelige liv. Og reaksjonene blir også annerledes dersom man tar inn faktorer som flaks og talent, sier Cappelen.

Les også:

Slik er du sjef for «idioter»Toppsjefenes jobbtabberBI-forsker: Ledere må lytte til de som saboterer og sutrer

Publisert:

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Norske økonomer støtter tøffe koronatiltak, uenige om hvordan regningen skal betales

  2. Betalt innhold

    Blir folk virkelig forfremmet til egen inkompetanse?

  3. Betalt innhold

    Du møter garantert disse typene på jobb: To av dem bør du unngå å være selv

  4. Betalt innhold

    Harvard Business Review: Slik leder du folk du misliker

  5. Dette er de usynlige rike