Foto: Siv Dolmen

Corona kunne knekt bedriften: I stedet satte Fjong-gründeren inn et ekstra gir

Fjong-gründer Sigrun Syverud drømte om «matkasse» med klær da hun jobbet i finansbransjen. Coronaen ble et ekstra spark for å få realisert den.

  • Nora Rydne
Publisert:

– Det lukter fantastisk her.

– Ikke sant? Så rent, sier Sigrun Syverud i det hun møter E24 i en gigantisk renserihall på Kalbakken i Oslo.

Lukten kan bare beskrives som lukten av nyvasket tøy på vei ut av tørketrommelen – ganget med 1000, omtrent. Lunt, men ikke innestengt. Rent, men ikke såpe.

Langs taket henger hvite og lyseblå skjorter i et belte som flytter på seg med jevne mellomrom – de er på vei fra rens til utlevering i den andre enden av hallen.

Innerst i hjørnet er Syveruds krok. Den er langt mer fargerik enn blå og hvit. Hundrevis av fargerike kjoler henger tett i tett.

Foto: Siv Dolmen

Her er hovedlageret for Syveruds gründerbedrift Fjong som leier ut klær av høy kvalitet. Slik skal hun fikse en av verdens mest forurensende industrier: Klesindustrien.

Gründer på barneskolen

– Jeg var tidlig på gründersporet, egentlig, sier Syverud når hun tenker tilbake på hva hun ville bli som ung.

Hun og nabojenta startet klubb og sendte ut medlemsblader til betalende kunder allerede på barneskolen. På ungdomsskolen laget hun kokebok som ble pushet på venner, naboer og lærere.

– Vi hadde prøvd ut alle oppskriftene og skrevet våre egne små «reviews» av hver oppskrift – hva som var vanskelig og sånn, sier hun i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Interessen for å skrive tenkte Syverud at hun kunne bruke som journalist. Etter videregående ble det et halvår med kurs i journalistikk og foto i Brasil.

Foreldrene mente at hun godt kunne bli journalist, men at det var smartere å studere noe som ga henne et fagområde. Valget falt på statsvitenskap i Berlin, men ble raskt gjort om til samfunnsøkonomi og mastergrad i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– I Berlin var det veldig vanlig med startups, så jeg hadde fått veldig den «ååh, det hadde vært sykt gøy å gjøre på et tidspunkt». På NHH ble jeg nok litt revet med i den klassiske «ut i et eller annet konsulent- eller finansmeglerhus», sier Syverud.

– Følte meg virkelig som del av problemet

Det ble jobb i finans, blant annet som analytiker i investeringsbanken Arctic Securities. Et problem meldte seg:

– Jeg følte på at jeg brukte så mye tid på å finne ut hva jeg skulle ha på meg.

Med klesskapet fullt av klær, noen av dem fortsatt ubrukt og med lappen på, begynte hun å tenke på hvordan vi bruker klær.

– Det er så utrolig sløsete, måten vi konsumerer klær på. Det er jo en av de mest forurensende industriene i verden, den slipper ut mer klimagasser enn shipping og flytrafikk til sammen. Og jeg følte meg virkelig som del av problemet.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Sigrun Syverud.

Syverud syntes ikke det fantes noen god åpenbar løsning utover å kjøpe og selge brukt. Det kan fort bli tidkrevende. Hun begynte isteden å drømme om en «matkasse» for klær – at noen bare leverte en kasse nye klær på døren. En kollega delte drømmen. Den ble til Fjong.

I begynnelsen var de et selskap som leide ut klær, mest fra privatpersoner, og mest til folk som trengte noe til en spesiell anledning. Kontoret var medgründerens leilighet, plaggene kom fra venner de selv oppsøkte og spurte om de hadde noe å leie ut. Gründerne førte oversikten over betaling, utleie og tilstand på plaggene med penn, papir og Vipps.

– Det gikk veldig fort i surr. Vippsa vi henne eller ikke, liksom, hvordan ble det nå? Vi skjønte fort at vi måtte ha en nettløsning, en skalerbar løsning som kunne holde oversikten for oss så vi kan få fart på det, sier Syverud.

Corona-optimist

Etter hvert som farten kom, kom også plaggene i større grad direkte fra leverandører og butikker, fremfor privatpersoner. Og tanken om et abonnement, à la «matkassen» hun hadde drømt om, kom nærmere.

Pandemien kunne likevel lett få satt en stopper for det. Da hele Norge stengte ned, forsvant plutselig også nesten hele etterspørselen etter å leie til spesielle anledninger.

Syverud hadde vært blant de optimistiske, de som trodde at viruset ikke kom hit, at det ikke kom til å bli så ille. Epidemier hadde jo skjedd før og aldri rammet Norge noe særlig. Så gikk statsministeren på talerstolen 12. mars.

– Jeg var helt i sjokktilstand. Det var fælt å se alle de e-postene med avbestillinger og kanselleringer.

Foto: Siv Dolmen

På sin egen bursdag, 13. mars, måtte hun permittere ansatte.

– Når jeg tenker på det nå, føler jeg nesten at jeg var et spøkelse, jeg var ikke helt til stede. Det var en veldig rar periode, men så gikk det litt tid, og vi hentet oss inn igjen. Vi så at her er det bare å bli vant til tanken at sånn er det.

Istedenfor å bli drepen for den unge bedriften, ble det en ekstra produktiv periode for Fjong-gründerne. Selv om brukergrensesnittet for den planlagte abonnementstjenesten deres ikke var klar, fikk de lansert den sommeren 2020. De flyttet og integrerte seg med renseriet på Kalbakken, og knyttet til seg nye partnere som slet med ekstra «overstock», altså for mange klær på lager, på grunn av pandemien, sier Syverud.

Å ikke tenke på alt de ikke kunne kontrollere, ble løsningen, mener hun.

– Pandemi? Ikke kontroll over. Nedstenging? Ikke kontroll over. Det må man bare akseptere og heller sette inn støtet på det man faktisk kan gjøre noe med.

Unngår stammespråk

Andelen kvinner som investerer i aksjer er langt lavere enn andelen menn, og for investering i oppstartsselskaper er andelen enda lavere.

Men da Fjong skulle hente kapital i 2018, ble bildet et ganske annet. Ikke bare satte de Norgesrekord i folkefinansiering – de fikk hentet åtte millioner kroner, hvor 83 prosent av investorene var kvinner.

– Da vi begynte var det mange som sa, egentlig særlig menn, at man vil ikke dele klær med folk. Det er for privat. Men det har skjedd veldig mye, så det er ikke så mange som sier det lenger. Jeg tror også det var et konsept som kvinner skjønte bedre enn menn – de føler ofte mer på et behov for å kle seg variert, sier hun.

Foto: Siv Dolmen

Fjong-gründerne var også bevisste på at de ikke skulle bruke «NHH-stammespråk» når de presenterte bedriften for investorer. De hadde fått nok av å høre fra kvinner at de var interesserte, men ikke kunne nok om finans til å investere, at de måtte høre med mannen sin først.

– Det er ingenting som tilsier at kvinner skal skjønne det noe dårligere. Men når man bare slenger om seg med begreper, er det vanskelig for folk å komme inn i konseptet og investere.

Om ti år håper og tror hun at Fjong har tatt turen til flere land og at konseptet har blitt større.

– Da tror jeg leie er en helt vanlig måte å konsumere ikke bare klær, men utstyr og mye forskjellig. Og at Fjong er en del av løsningen. Vi har jo den skalerbare plattformen og kan egentlig leie ut hva som helst på den.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng
  2. Podkast
  3. Fjong
  4. Klær
  5. Klesindustrien
  6. Karriere
  7. Jobb

Flere artikler

  1. Mitt voksenpoeng: Sigrun Syverud

  2. Finansmennene sluttet å klappe henne på hodet da de fikk visittkortet hennes

  3. – De fleste jeg kjenner i finans, inkludert meg selv, er vel egentlig relativt nerdete

  4. – Tror det er den eneste gangen jeg har grått i en profesjonell sammenheng

  5. Orkla-sjefen studerte opptil 70 timer i uken: – Drevet av frykten for ikke å få en jobb

  6. Mitt voksenpoeng: Jaan Ivar Semlitsch