Sjefene i det statseide Norge: 8 av 10 er menn

Av 70 direktører i selskapene staten eier, er bare 16 av toppene kvinner. Se hele grafikken

Korrigering: E24 er blitt gjort oppmerksom på at Trude Sundset overtok som administrerende direktør i Gassnova etter Tore Amundsen fra nyttår. Det innebærer at fordelingen av mannlige og kvinnelige sjefer i det statseide Norge er 54 menn og 16 kvinner, til sammenligning med 55 menn og 15 kvinner som vi skrev først. Vi beklager feilen.

2015 ble året der topplederes kjønn for alvor ble et tema i Norge. Både kvinneandelen på Børsen og kvinneandelen blant de rikeste nordmennene evnet å provosere. De skarpeste reaksjonene kom etter Telenors valg av en ny, mannlig toppsjef.

Næringsminister Monica Mæland hadde nemlig gitt Telenor-styret klare føringer om å jakte kvinner den gangen. Kritikken ble skrudd opp flere hakk i desember. Da skrev VG at kvinnelige forhåndsfavoritter aldri ble innkalt til intervju om konsernsjef-jobben.

Men Telenor er langt ifra alene om mannsdominans i de øverste rekker.

E24 har gjennomgått toppledelsen i samtlige selskap som helt eller delvis er eid av den norske stat.

Se hele grafikken her

Gjennomgangen viser at de statlige eierskapene neppe kan kalle seg fanebærere for likestilling:

Menn sitter i direktørstolene i 54 av totalt 70 selskaper. Kun 16 selskaper har en kvinnelig toppsjef. Det gir en mannlig direktørdominans på 77 prosent.

Fordelingen er noe mindre skjev blant styreledere: Her finnes det 27 kvinner og 43 menn. Menn leder 61 prosent av styrene.

Les også: Grieg langer ut: - Det er bullshit

Mannsdominans

Nærings- og fiskeridepartementet er eier i hele 27 av virksomhetene i oversikten. Men selskapene under næringsminister Monica Mælands ansvarsområde, har bare klart å rekruttere frem fire kvinnelige toppledere. (I en tidligere versjon av denne artikkelen var dette feilaktig oppgitt til 26 selskaper og tre kvinner.)

De fire er Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, Linda Bernander Silseth i Flytoget, Erica Johanne Blakstad i Giek Kredittforsikring og Wenche Ravlo i kriserammede Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

(saken fortsetter under bildet.)

Som kommentar til det totale kjønnsbildet i statens eierskap, har Mæland følgende å si:

– Vettet og kompetansen er jevnt fordelt. Når vi bare rekrutterer fra en del av befolkningen, går vi glipp av viktig kompetanse. Det har vi ikke råd til, uttaler hun i en e-post til E24.

Advarsel

Nå advarer næringsministeren styrene om at direktørvalgene kan få «konsekvenser».

«Det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme mangfold og likestilling i virksomheten».

Den klare føringen gis av Næringsdepartementet i statsbudsjettet for 2015/2016.

– Jeg har vært svært tydelig på hva vi forventer av styrene. Dette tar vi opp både i eierskapsmeldingen og i eierdialogen med selskapene. Det er ikke snakk om noen festtaler, svarer Monica Mæland.

Og fortsetter:

– Styrene skal måles på dette. Hvis de ikke gjør jobben sin, så vil det få konsekvenser, advarer hun – uten å spesifisere hva disse konsekvensene i så fall blir.

Festtale-likestilling?

– Det er et sørgelig skue. Det er underlig at man ikke har klart å få fordelingen bedre enn dette, sier avtroppende likestillingsombud Sunniva Ørstavik til E24.

Hun mener statistikken bør få alarmklokkene til å ringe inne hos næringsminister Monica Mæland – og begynne å få reelle konsekvenser.

– Man kan spørre seg om likestilling for norske myndigheter har blitt mange festtaler, og lite vilje bak ambisjonene.

– For meg er tallenes tale åpenbar. Bare tenk om det hadde blitt presentert en regjering bestående av 80 prosent menn. Det hadde blitt ramaskrik!

Hun oppfordrer næringsministeren til å vurdere sterkere skyts i likestillingsarbeidet.

– Hvis disse styrene fortsetter å rekruttere på måten de gjør, bør det få konsekvenser.

– Hva ser du for deg?

– Det er næringsministeren som sitter på verktøykassen, og jeg skal ikke velge hvilke hun må ta i bruk. Men når hun er så klar i talen, synes jeg også det bør få konsekvenser.

(saken fortsetter under bildet.)

Mæland advarer styrene

Likestillingsloven har ingen krav til kjønnsfordeling for direktører eller styreledere.

Derimot finnes klare bestemmelser for styrer, råd og utvalg. Blant annet skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent når utvalget har flere enn ni medlemmer.

Likestillingsombudet presiserer at hun ikke støtter en minimumsgrense for andelen kvinnelige direktører, men mener like fullt at politisk inngripen er nødvendig.

Ørstavik mener statseide selskaper må gå foran i arbeidet for likestilt toppledelse i næringslivet.

Har tillit

–Dette handler om liv og lære, troverdigheten av staten som målbærer av et likestillingsprosjekt. Prosjektet svekkes hvis staten ikke selv klarer å selv praktisere den aktive likestillingspolitikken de ønsker å føre overfor privat næringsliv, sier likestillingsombudet

– I Telenor-saken har enkelte tatt selskapet i forsvar og fremholdt at mannen rett og slett var best til jobben?

– Det er alltid styrets forsvar: Den beste ble valgt. Men jeg tror ikke menn er best i 80 prosent av tilfellene, svarer Ørstavik.

Næringsministeren sier imidlertid hun har tillit til at styrene kan forsvare sine valg:

– Det er styret som ansetter administrerende direktør, og jeg har tiltro til at de vil finne og ansette de beste kandidatene, sier Mæland.