Rema-sjefen mener flere bør droppe utdannelsen og gå inn i dagligvarebransjen

Rekordhøye søkertall til høyere utdannelsen får administrerende direktør Trond Bentestuen til å reagere. Øk lønnen til de ansatte, kontrer NHH-professor.

Kjøpmann Merete Christiansen og administrerende direktør Trond Bentestuen i Rema 1000 vil ha flere unge til å vurdere dagligvarebransjen som karrierevei.

Krister Sørbø
  • Nora Rydne
Publisert:

– Man snakker om høyere utdannelse som eneste korrekte vei, men det er mer sammensatt enn som så. Det første folk tenker på når de våkner er at de er tørste og sultne. Det behovet forsvinner aldri.

Det sier Trond Bentestuen, administrerende direktør i Rema 1000.

2020 ble et rekordår for søking til høyere utdannelse i år, trolig fordi flere ser utdannelse som en trygg vei når arbeidsmarkedet er ustabilt. Det gledet både politikere og fagforeninger – men Rema-sjefen ser noe annet i tallene.

Les også

Krever flere studieplasser etter rekordår: – Blir som å gå baklengs inn i fremtiden

Han mener søkertallene vitner om at samfunnet har et for ensidig syn på hvordan man sikrer seg en trygg jobb.

Vil at flere skal jobbe seg opp

Det håper han coronakrisen kan gjøre noe med.

– Denne krisen har vist oss hvilke funksjoner vi ikke kan greie oss uten. Nå er det blitt mer synlig hvilken betydning bransjen har. Det gjelder også for andre – som renholdere, bussjåfører og helsearbeidere, sier Bentestuen.

Han påpeker at det ikke er rekruttering til «begynnerstillinger» som er vanskelig i dagligvarebransjen, men at utfordringen er å få folk til å se en hel karrierevei der.

Les på E24+ (for abonnenter)

Derfor bruker verdens rikeste skatteparadiser

– Det er gode muligheter til å stige i gradene. Det er fullt mulig å starte med å stable varer, og jobbe seg opp hele verdikjeden i butikk, over til administrative stillinger i regionene og på hovedkontoret.

Bentestuen forteller at mange av de Rema-ansatte har fått vinflasker, blomster og gode ord av kundene for innsatsen de gjør under krisen. Nå håper han denne oppmerksomheten kan føre til at flere også ser mulighetene for å jobbe seg opp i dagligvarebransjen, fremfor den mer tradisjonelle karriereveien gjennom universitetet.

Utdannelse fristet ikke

Rema-sjefen får medhold av kjøpmann Merete Christiansen (30) ved Rema 1000 på Nordstrand.

Hun begynte selv å jobbe i butikk som 13-åring, og jobbet seg opp til kjøpmann gjennom butikkjedens talentprogram. Karrierevalget fikk ikke stå helt uimotsagt.

– Jeg kommer jo fra et veldig møblert hjem, sier Christiansen og ler. Hun utdyper:

– Familien pushet på for at jeg skulle finne ut hva jeg skulle bli, og hvis jeg ikke visste, mente faren min at da måtte jeg ta en utdannelse, sier Christiansen.

Mens Christiansen gikk på videregående skole, ble det mer og mer interessant å jobbe i butikk, og mindre interessant å være på skolen. Hun endte med å gå ut uten vitnemål på grunn av høyt fravær. Men på jobben ble hun inspirert av andre ansatte som jobbet seg opp i systemet – og ba sjefen om at han skulle satse på henne. Slik ble det. Som 24-åring fikk hun sin første egne Rema-butikk.

Kjøpmann Merete Christiansen startet i Rema 1000 som 13-åring og jobbet seg opp i systemet.

Krister Sørbø

– Jeg kjente jo litt på det da alle vennene mine skulle begynne å studere, eller ta et friår for å reise. Men det fristet ikke for meg, jeg ville jobbe, sier Christensen.

Som kjøpmann med egen butikk er hun opptatt av å fortelle ansatte om mulighetene de har innenfor Rema-systemet – og hun har allerede greid å få tre ansatte inn i et karriereløp. Det setter Bentestuen pris på.

– Vi har vært for dårlige til å snakke om mulighetene hos oss. Det er noe vi vil bli bedre på, sier han.

Om den økte bevisstheten rundt dagligvarearbeidere betydning for samfunnet også bør føre til økt lønn i bransjen, ønsker dog ikke Bentestuen å gå nærmere inn på.

– Det er ryddige forhold for lønnsforhandlinger i Norge, så får vi se hvordan diskusjon det blir når lønnsoppgjøret kommer. Det er en diskusjon som skal være levende hele tiden, sier Bentestuen.

E24 har tidligere skrevet at det ikke er aktuelt for noen av dagligvarekjedene i Norge å gi bonus eller lønnsøkninger nå, som følge av coronasituasjonen. Det har flere kjeder i andre land gjort.

– Bør ikke lønnen opp, hvis dere vil at flere skal velge en karrierevei i dagligvare?

– Lønn er én ting, men anerkjennelse av hvilken funksjon bransjen har er også viktig. Når jeg snakker med ansatte nå, er ikke lønn det første de tar opp, sier Bentestuen.

Les også

Øivind Tidemandsen selger XXL-aksjer for 117 millioner kroner

Mener Bentestuen må betale bedre

At lønn ikke har betydning for hvor attraktivt unge opplever dagligvarebransjen som, er Kjell Gunnar Salvanes uenig i. Han er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), og er spesialisert innenfor arbeids- og utdannelsesøkonomi.

– Vi har flere undersøkelser som viser hva unge prioriterer når de vurderer jobber. De viser at de er opptatt av gode utviklingsmuligheter, interessant arbeidsmiljø og lønn, sier Salvanes.

Professor i samfunsøkonomi Kjell Gunnar Salvanes ved NHH synes ikke Bentestuens argumenter for at færre burde velge høyere utdannelse står seg.

Hallvard Lyssand/NHH

Han påpeker at Bentestuen kan ha rett i at det er noe mer prestisje i å velge høyere utdannelse, men at dette trolig ikke er hovedgrunnen til at unge velger bort en karriere i dagligvarebransjen.

– Vil Rema 1000 bli mer attraktive, må de tilby bedre muligheter og høyere lønn. Det må Bentestuen tenke på før han tenker på andre ting.

Salvanes ser ikke noe problem i at flere søker seg til høyere utdannelse i krisetider. Han mener unge gjør lurt i å velge høyere utdannelse som gir dem de jobbmulighetene de er interessert i.

– Her skjønner jeg ikke helt argumentene til Bentestuen. Det er enkelt å teste om for mange velger høyere utdannelse: Er bedrifter villige til å betale for folk med høyere utdannelse? Ja. Går lønnen opp hvis du har høyere utdannelse? Ja. Siden 70-tallet at andelen av årskullene som tar høyere utdanning steget i Norge og de fleste andre land. Teknologisk endring og krav om med utdannelse fra bedriftene sin side har drevet dette. Selv om tilbudet av ungdom med høyere utdanning har steget, og lønnen steget mer. Dermed går det ikke an å si at vi har noen overutdannelse i Norge, sier han.

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Jobb
  3. Dagligvarebransjen
  4. Trond Bentestuen
  5. Rema 1000
  6. Arbeidsmiljø
  7. Lønnsoppgjør

Flere artikler

  1. Rema-sjefen om dagligvaremeldingen: – Nå må Konkurransetilsynet sette ballen i mål

  2. Coop om eksplosiv omsetning: – Har aldri sett lignende tall

  3. Krever flere studieplasser etter rekordår: – Blir som å gå baklengs inn i fremtiden

  4. Annonsørinnhold

  5. Hvorfor gjør kvinnelige økonomer mindre karriere?

  6. Betalt innhold

    Ansatt i coronarammet bedrift? Dette bør du vite