Ole Berg-Rusten / NTB

Hvorfor når ikke flere kvinnelige jurister til topps?

Menn dominerer fortsatt på toppen av advokatbransjen. Nye tall viser at mange kvinner og menn ikke konkurrerer på like fot.

  • Sigtona Halrynja
    Sigtona Halrynja
    Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og Core – senter for likestillingsforskning
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

To av tre jusstudenter i Oslo er nå kvinner, og kvinneandelen blant jurister har økt betydelig de siste tiårene. Likevel er det langt igjen til likestilling på toppnivå: Mannlige jurister er i flertall på øverste stillingsnivå, mens kvinner dominerer på de lavere nivåene. Mannlige jurister har også oftere særlig uavhengige stillinger, og de har oftere høyere lønn.

Hvorfor er det slik? En ny spørreundersøkelse fra CORE ved Institutt for samfunnsforskning blant nesten 3500 medlemmer av Norges Juristforbund gir flere interessante svar.

Juristene som har deltatt i undersøkelsen har samme utdanningsbakgrunn. Begge kjønn har ganske like ambisjoner og et lignende ideal om at begge parter i et forhold bør dele arbeidet med hjem og barn likt og ha samme mulighet til å ha en karriere. Likevel er det altså langt oftere mennene som når de øverste toppene karrieremessig.

Ansiennitet er en del av forklaringen. Når vi kontrollerer for eksamensår, forsvinner lønnsforskjellen mellom kvinnelige og mannlige jurister – med ett viktig unntak: De som har barn. Kvinnelige jurister som har fått barn tjener i snitt 79 prosent av lønnen til mannlige kolleger med barn, etter at vi har tatt hensyn til når de tok eksamen. Og kjønnsforskjellene blir større for hvert barn man har. 

Balansen mellom familie og arbeid ser altså ut til å ha en viktig betydning, men det er ikke fordi bransjen er preget av gammeldagse og kjønnsstereotype idealer. Det store flertallet av både mannlige og kvinnelige jurister (9 av 10) i undersøkelsen vår foretrekker et likestilt arbeid–familie-ideal, der mor og far jobber like mye og deler likt på ansvaret hjemme. Oppslutningen om likedeling har økt fra forrige undersøkelse i 2007.

Likevel viser tallene at disse idealene ikke alltid holder stand i møte med hverdagens krav. Til tross for ønskene om et likestilt familieliv, har mannlige jurister fortsatt partnere som i snitt jobber mindre enn de selv gjør, og tar mer ansvar hjemme. De kvinnelige juristene, derimot, har partnere som jobber mer enn de selv gjør, og tar mindre ansvar hjemme.

Det vil i praksis si at mange kvinnelige jurister har den største delen av omsorgsansvaret på hjemmebane, alternativt deler de jobb og familieansvar likt med en mann som også jobber mye. Samtidig konkurrerer de karrieremessig ofte med mannlige jurister som har en partner som jobber mindre og som tar hovedansvaret hjemme. Dette mønsteret kan vanskelig forklares med at kvinnene ønsker det slik, ettersom likedelingsidealet står særlig sterkt blant kvinner. Jurister som deler likt på arbeidet på hjemmebane, er også klart mest fornøyd med egen arbeid-familiesituasjon, mens kvinner som tar hovedansvaret hjemme er klart mest misfornøyd.

Kjønnsforskjellene i lønn kan i stor grad tilskrives at kvinner og menn har ulike stillinger på ulike stillingsnivå etter at de får barn. Menn med flere barn har langt oftere ledende og særlig uavhengige stillinger på høyere stillingsnivå, og de jobber oftere i privat sektor.

Denne typen toppstillinger har ofte store krav til arbeidstid og tilgjengelighet – og forventningene ser ikke ut til å ha blitt mindre, tvert imot: Både juristmødre og juristfedre rapporter om lengre arbeidsuker i 2020 enn i 2007, særlig blant dem på høyere stillingsnivå.

Undersøkelsen vår viser at summen av familieuvennlige forventninger om å være tilgjengelig, takle høyt arbeidspress over tid, levere på kort varsel og lignende, er høyere i privat sektor, på høyere stillingsnivå og i jobber med høyere lønn. Å håndtere en jobbsituasjon med slike forventninger over tid, er klart enklere med en partner som tar hovedansvaret hjemme.

Kvinnelige og mannlige jurister konkurrerer derfor ikke på like kår om forfremmelser – dersom de har familie og barn. Dersom bransjen ønsker mer likestilling også på toppnivå, bør de ta hensyn til hvordan dyktige medarbeidere – uavhengig av kjønn – kan få mulighet til å balansere kravene fra arbeid og familie gjennom ulike faser i et langt arbeidsliv. Dette handler om mer enn kvinners individuelle valg. Men både kvinnelige og mannlige jurister bør kanskje også tenke litt ekstra over hvordan de kan leve opp til sine egne idealer om et likestilt arbeids- og familieliv.

Les også

8 av 10 partnere i de største advokatfirmaene er menn. Assistentene deres er utelukkende kvinner

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Karriere
  2. Forskning og vitenskap

Flere artikler

  1. Fersk likestillingsrapport fra finansbransjen: – Ta ansvar for egen karriere

  2. McKinsey: Fire grunner til at likestilling bidrar til lønnsomhet

  3. Stadig færre kvinner velger å kombinere jobb og permisjon

  4. Moren spilte en viktig rolle for fred blant Grieg-barna: – Hun sa at dere kan bare våge

  5. Mangfold i næringslivet: Fortsatt store forskjeller