Jobbekspertene: Har deltidsansatte fortrinnsrett til deler av en stilling?

Kan deltidsansatte kreve å få «fylt opp» sine stillinger når det lyses ut nye? Jobbekspertene svarer.

Illustrasjonsfoto

Shutterstock
Publisert:

Spørsmål:

Jeg er personalleder i en privat medisinsk klinikk hvor vi i administrative stillinger som resepsjon, sentralbord og assistenter har ansatte i deltidsstillinger av praktiske årsaker. Et problem som stadig er tilbakevendende er at deltidsansatte med relativt høye stillingsprosenter krever å få «fylt opp» sine stillinger når vi lyser ut nye stillinger. Hvis vi er nødt til å godta fortrinnsrett i slike tilfeller sitter vi raskt igjen med reststillinger som er det er vanskelig å rekruttere medarbeidere til. Jeg trodde det ikke var mulig å kreve fortrinnsrett til deler av stilling? Kan vi nekte personer fortrinnsrett av praktiske hensyn og hva er i så fall risikoen?

Les også

Jobbekspertene: Sjefen gjør arbeidsmiljøet dårlig. Kan jeg gå til pressen?

Svar fra Thor-Arne Wullum:

Helt siden 2005 har deltidsansatte hatt fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. I 2016 slo Høyesterett fast at fortrinnsretten ikke innebærer at deltidsansatte kan gjøre krav på å tre inn i del av utlyst stilling, dvs. at den deltidsansatte må gjøre krav på hele den utlyste stillingen.

Som en følge av dommen ble det igangsatt arbeid med endring av loven som resulterte i at det ble inntatt en spesifisering i loven der det fremgår at en deltidsansatt kan kreve fortrinnsrett til del av utlyst stilling. Dette innebærer kort sagt at en deltidsansatt kan kreve å få «fylt opp» stillingen der det er utlyst en ny stilling. En forutsetning er selvsagt at den deltidsansatte er kvalifisert. Rett til å fylle opp stillingen gjelder imidlertid ikke for enhver pris. Utover krav til kvalifikasjoner må utøvelse av fortrinnsretten kunne skje uten at det innebærer en «vesentlig ulempe» for arbeidsgiver. Dette er en slags sikkerhetsventil som gir arbeidsgiver mulighet til å motsette seg krav om fortrinnsrett, der dette skaper problemer for organiseringen av arbeidet. Utfordringene du tar opp kan utgjøre slike ulemper som gir grunn til å nekte, men da må det vises til konkrete ulemper og ikke bare generelle. At dere sitter igjen med reststillinger som det er vanskelige å rekruttere til kan etter omstendighetene være en ulempe som er tilstrekkelig. Dersom dere mener at utfordringene er såpass problematiske bør dere skriftlig gi avslag på krav om fortrinnsrett. Risikoen dere da sitter igjen med er arbeidstager kan bringen inn saken for Tvisteløsningsnemnda med en frist på fire uker etter at arbeidstageren har mottatt avslaget. I Tvisteløsningsnemnda behandles saken i et møte der man fremstiller sitt syn på saken. Dersom enten dere som arbeidsgiver eller arbeidstager er misfornøyd med nemndas avgjørelse kan man bringe inn saken for domstolene, altså tingretten i første omgang. Å gå til domstolene er både kostnad- og energikrevende og man bør prøve å løse saken i minnelighet før den kommer så langt.

Les også

Jobbekspertene: Kan arbeidsgiver nekte meg å ta en ekstrajobb?

Svar fra Svánaug Bergland:

Som i andre tilfeller der arbeidstager har «rettigheter» etter loven, har lovgiverne også her lagt inn en bestemmelse som ivaretar arbeidsgivers mulighet til å organisere og bemanne virksomheten på den måten de mener er best. Det er viktig at partene i hvert enkelt tilfelle søker å finne løsninger som både ivaretar arbeidstagers rettigheter og arbeidsgivers hensyn. Jeg vil tro at det i din type organisasjon er ganske få «administrative» stillinger. Med mindre medarbeiderne i de «administrative» stillingene har den fagkompetansen som trengs i det jeg antar er flertallet av stillingene i din organisasjon, f.eks. leger, sykepleiere, radiografer osv., vil det antagelig være enkelt å bli enige om at det vil være en «vesentlig ulempe» for virksomheten at f.eks. en sentralbord-medarbeider i 80 prosent stilling uten medisinsk kompetanse skal ivareta 20 prosent av en legestilling. En helt annen type «vesentlig ulempe» kan være at å «fylle opp» deltidsstillinger til en heltidsstilling gjør det vanskeligere å organisere visse jobber med deltidsstillinger der f.eks. to 60 prosent-medarbeidere deler en heltidsstilling. Denne ordningen kan muliggjøre f.eks. overlapping med nødvendig informasjonsoverføring, enklere tilgang på vikar under sykdom eller ferieavvikling osv. Uansett er det viktig at arbeidsgiver har en konkret og reell begrunnelse som forsvarer bruk av «vesentlig ulempe»-argumentet når et krav om fortrinnsrett til å fylle opp deltidsstillinger kommer på bordet.

Her kan du lese mer om

  1. Jobbekspertene
  2. Thor-Arne Wullum
  3. Svànaug Bergland
  4. Arbeidsliv
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Luftfartstilsynet får kritikk fra flere hold: Sliter med å tiltrekke seg fagfolk. Lite effektiv drift. Utydelige ansvarsforhold.

  2. Betalt innhold

    Corona-påført hjemmekontor? Slik får du jobben gjort likevel

  3. Betalt innhold

    De beste jobbtipsene for 2020

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Toppledere med kriseerfaring: Slik leder du i coronakrisen

  6. Betalt innhold

    Permittert, men jobber likevel? Da kan du bli straffet.