- Kjønn er kun ett viktig parameter i en sunn styresammensetning

Styremedlemmene Anita Krohn Traaseth og Mari Thjømøe kjenner seg ikke igjen i at kjønnskvotering har svekket bedrifters lønnsomhet.

MÅ VELGE LEDERVEIEN: Hewlett Packard-sjef Anita Krohn Traaseth mener det er et større problem at så få kvnner velger å bli ledere i næringslivet, enn at en studie konkluderer med lavere lønnsomhet i selskaper som har kvotert inn kvinner til bedriftens styre.

Håkon Mosvold Larsen
  • Sophie Lorch-Falch
Publisert:

Den norske kjønnskvoteringsloven inn til konsernstyrer mangler sidestykke internasjonalt, og kravet skapte osgså stor debatt da det ble lovregulert i likestillingsloven med virkning fra 1. januar 2004.

Ved tiårsjubileet for det omstridte kravet har de bedriftsøkonomiske aspektene av kvoteringsregelen skapt ny splittelse.

Siv Staubo

Denne uken omtalte Forskning.no doktorgraden til bedriftsøkonom Siv Staubo ved Handelshøyskolen BI, der hun sår tvil om kjønnskvotering har vært lønnsomt.

Staubo konkluderer med følgende:

  • Enkelte bedrifter kunne tjent på å endre selskapsform fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, men fordi kvoteringskravet gjaldt ASA-selskaper, medvirket det til at flere selskaper satte omregistreringen på vent.
  • I tillegg ble antall ASA-selskaper halvert etter loven trådte i kraft. Å gå over til AS svekket lønnsomheten til selskapene, sammenlignet med tilsvarende selskaper i nabolandene Sverige og Danmark, hvor dette ikke var innført.
  • I tillegg ble lønnsomheten svekket av at aksjonærene ikke sto fritt i å finne styremedlemmer med den ønskede kompetansen. Mannlige styremedlemmer i ASA-selskapene med sterk kompetanse ble erstattet med kvinner med mindre erfaring.
Les også

- Likestillingen har ikke nådd inn i alle styrerom...

- Forenkler bildet

Anita Krohn Traaseth

Janne Møller-Hansen

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i den norske divisjonen av IT-selskapet Hewlett-Packard har lang erfaring fra ulike styrer samt masterkurs i styrearbeid og corporate governance.

Hun mener studien er interessant, men at det blir for enkelt å konkludere med at den sviktende lønnsomheten primært skyldes kjønnskvotering.

- Jeg tenker det er flere fasetter ved dette. Et av disse er at det er stor forskjell på selskapenes kontekst i begynnelsen av 2000 sammenlignet med de siste årene. Ta for eksempel min egen bransje som har vært i massiv omstilling de siste fem årene. Ikke å undersøke eller hensynta selskapers og bransjers kontekst i undersøkelsen kan forenkle bildet, sier hun til E24.

- Må se dette i en større sammenheng

Traaseth påpeker også at hun ikke ser logikken bak forventningene til at et selskap "per definisjon" skal øke omsetning og bunnlinje på grunn av økt kvinneandel i styrene.

- Kjønn er kun ett viktig parameter i en sunn styresammensetning, og styremedlemmer må uavhengig av kjønn ha relevant operativ linjeerfaring og skal som gruppe ta nødvendig styring, kontroll og ansvar for selskapets utvikling.

Les også

Kritisk til topplederkvotering av kvinner til statlige selskaper

Vekst på 260 prosent

At kvoteringen har ført til bedre karrieremessige kår for kvinner, i alle fall på statistikkene, er det liten tvil om.

Fra 2002 til 2008 ble det 260 prosent flere kvinner ved styrebordene, mens det ble 38 prosent færre menn. 65 prosent av mennene som gikk ut, hadde topplederbakgrunn, mens 31 prosent av kvinnene som kom inn i styrene, hadde tilsvarende erfaring.

- Kvinnene som ble kvotert inn på begynnelsen av 2000-tallet, hadde mye operativ erfaring og var kommet langt i sin lederkarriere. Men flere var også rene fagspesialister uten lang operativ ledererfaring. At en del av disse selskapene ikke har vokst så mye de siste 10 årene, sammenlignet med våre naboland, må man nok sees i flere sammenhenger enn at det sitter for få kvinner i AS-styrene, sier Traaseth.

Les også

Tre av fem studenter sier nei til kvotering

- Klisje

Mari Thjømøe fikk i mars en utmerkelse for sitt arbeid i norske styrer.

Som vinner av Gabrielsen-prisen ble Mari Thjømøe tidligere i år kåret til det kvinnelige styremedlemmet som er best egnet til å ta steget opp som styreleder i et stort norsk selskap. Med over ti års erfaring fra ulike styreverv i inn- og utland har hun ikke opplevd kvinner som mindre verdifulle enn menn.

- Jeg jobber fulltid med styrearbeid, og sitter naturlig nok i masse styrer med mange kvinner. At kvinner i styreverv er mindre erfarne enn menn har liksom blitt en klisje, og jeg har ikke lagt merke til dette. Selv om vi har alt for få kvinner i ledende stillinger, er det fortsatt mange med relevant erfaring, sier hun.

Det empiriske grunnlaget for å måle lønnsomhet i forbindelse med kvinneandel møter hun med skepsis.

- For meg kommer ikke dette til å være en eksakt vitenskap. Jeg er helt sikker på at det finnes forskning der ute som taler både negativt og positivt for dette. Jeg er forsåvidt enig i at man trenger styremedlemmer med relevant erfaring, og de som har valgt inn folk uten det, har nok hatt en utfordring med å få styret til å fungere godt, sier hun.

Les også

Flere kvinner vil bli sin egen sjef

- Ført til sterk profesjonalisering

Thjømø er blant annet styremedlem i Sintef, AGR, Tryg Forsikring, Sevan Marine og Argentum Fondsinvesteringer. Hun har vært i en del settinger der styret har vært under hardt press, og der har kvinner vist seg å være handlekraftige.

- Der har jeg kjempegod erfaring med kvinner. Det dreier seg om å finne riktig blanding av kompetanse og erfaring blant styremedlemmer. Kvotering har derfor blant annet ført til en sterk profesjonalisering av styrevalg. Man går målrettet ut og kartlegger hva man trenger av erfaring. I gamledager var det nok litt mer slik at man så seg rundt blant de man kjente, sier hun.

Les også

Hun er årets mest kompetente kvinnelige styremedlem

- Vi er ikke ferdig

Traaseth mener Norge har kommet langt i arbeidet med å løfte frem kvinner i næringslivet, og viser blant annet til glasstak-indeksen utarbeidet av tidsskriftet The Economist.

I anledning av kvinnedagen 8. mars 2013 ble Norge kåret til det andre beste landet i verden til å tilrettelegge for kvinner som ønsker å gjøre karrière.

Hun er likevel bekymret over at bare 3 prosent av lederne i næringslivet er kvinner.

- Vi er ikke ferdig, men vi har kommet et langt stykke på vei. Det aller viktigste for Norge fremover er å kapitalisere på all arbeidskraft vi har tilgjengelig. Nå er 75 prosent av norske kvinner i arbeid. Den viktigste oppgaven vi har nå er å øke antall kvinner i ledende stillinger i sektorer hvor prosentandelen fortsatt er lav, som i næringslivet. Mens styreverv er noe man blir anbefalt til og velges til i en bestemt tidsperiode, er det å bli administrerende et karriervalg og et løp man selv tar og som krever operativ erfaring i ulike stillinger over flere år.

- Det som gjenstår nå er at flere kvinner også velger lederveien, sier hun.

Les også:

- Menn som støtter opp om konas karriere blir sett ned påNy undersøkelse: Tre av fem norske sjefer favorisererEU fortsetter kamp for flere kvinner i styrerAndelen kvinnelige ledere opp 11 prosentpoeng på ni årHun har vært sjef for 70 menn siden hun var 28 år gammel

Publisert:

Flere artikler

  1. Hun er årets mest kompetente kvinnelige styremedlem

  2. - Likestillingen har ikke nådd inn i alle styrerom...

  3. Sår tvil om kjønnskvotering var lønnsomt

  4. Nito: – Står valget mellom kvinnelig og mannlig leder - vær tøff nok til å ansette kvinnen

  5. Tar over i Innovasjon Norge