Ledertalentene 2020

Profilerte idrettsutøvere: Dette kan næringslivet lære av idretten

De har hatt suksess på idrettsbanen. Men også i næringslivet har mange kjente utøvere slått seg opp etter endt idrettskarriere. Nå deler de erfaringer om hva næringslivet kan lære av idretten.

FRA IDRETT TIL NÆRINGSLIV: Siren Sundby og Åge Skinstad er idrettsprofiler med suksess i næringslivet.

Jon Eeg og Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
  • Karoline Johannessen Litland
Publisert:

2020

I SAMARBEID MED
mercuri
nho
finn

For tolvte gang skal E24 kåre årets ledertalent i norsk næringsliv.

Kjenner du et ledertalent under 35 som fortjener å være med i kåringen? Lever ditt tips her! Vårt enkle skjema tar kort tid å fylle ut - kanskje når din kandidat helt til topps i år?

– I min første del av karrieren dro jeg nytte av å være toppidrettsutøver. Å bryte ned mål for å finne ut hvor du må prestere bedre for å oppnå resultater, er idrettsfolk veldig flinke på, sier Åge Skinstad.

Skinstad er tidligere eliteløper i langrenn, og tok blant annet gull i verdenscup i stafett i Holmenkollen i 1990.

Han har dessuten vært langrennssjef og var i den forbindelse med på fem VM og to OL.

E24 arrangerer Ledertalentene-kåringen for 12. gang. Kåringen skal finne Norges største næringslivstalent under 35 år.

Her kan du tipse oss om gode kandidater!

Les også

Sjekk E24s liste over idrettsutøvere med suksess i næringslivet

Åge Skinstad i aksjon under NM i Bodø i 1991.

Per Arild Roland

Men han har også hatt suksess utenfor skiløypene.

I nesten fire år jobbet han i Adidas Norge, både som salgssjef og landsansvarlig. Han har også vært regiondirektør i NHO.

I dag jobber Skinstad som direktør for produktutvikling i Brav, tidligere Swix Sport, som blant annet eier merkevarene Swix, Ulvang og Helsport og leverer varer til de fleste sportskjeder i Norge.

– Når man setter mål i næringslivet, er det ofte mange tall. Men det er viktig at man klarer å bryte ned tallene i prestasjoner også, sier han.

Åge Skinstad har hatt suksess i skiløypene, både som eliteløper i langrenn og langrennssjef. Men også i næringslivet har Skinstad hatt suksess.

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Uten endring blir du maksimalt så god som du har vært

Det var litt tilfeldig at han kom inn i næringslivet. På starten av 1990-tallet fullførte han en cand.mag.-grad, og planen var egentlig å bli lærer eller journalist.

Men det siste året han gikk aktivt på ski, trengte sponsoren Madshus hjelp til administrative oppgaver. Og det ga mersmak. Senere har han hatt flere stillinger i norsk næringsliv og tror næringslivet har mye å lære av idrettens måte å sette mål på.

– Er du herreløper og har et oksygenopptak på under 80, havner du neppe på seierspallen i internasjonale mesterskap. Det er enklere å trene for å få et bedre oksygenopptak enn å trene mot å bli topp ti i et løp, sier han og fortsetter:

– Plasseringer er avhengige av hva andre gjør. Du må konsentrere deg om hva du må bli bedre på, og der tror jeg næringslivet har noe å lære.

Tidligere langrennssjef Åge Skinstad, på treningsleir i Val Senales, med de norske langrennsløperne.

Gorm Kallestad / NTB scanpix

Han trekker også frem viktigheten av endringsdyktighet, å klare å gjøre ting annerledes enn før.

– De beste idrettsfolkene er flinke til det. Endringer er helt avgjørende for å gjøre det bedre treningsmessig. Uten endring blir du maksimalt så god som du har vært, sier Skinstad.

– Tror du din idrettskarriere har vært avgjørende for at det har gått bra for deg i næringslivet også?

– Jeg tror det er en kombinasjon. Idretten har også mye å lære av næringslivet. Da jeg ble langrennssjef i 2006, hadde jeg god nytte av 10–12 år i næringslivet. Som idrettsmann har man et stort støtteapparat rundt seg, og man ser ikke helt hvor mye arbeid som ligger bak, svarer han.

– Og så lenge man snakker om prestasjoner og å bli bedre, må man tenke på det banale. Trivsel for eksempel. Dersom du ikke gleder deg til å gå på jobb eller trening, hvis du ikke har den indre driven, da er det vanskelig å få til noe.

– Det kreves innsats for å få ting til

Skinstad er ikke den eneste idrettsutøveren som også har gjort det bra i næringslivet.

Siren Sundby har gullmedaljer fra både OL og VM. I 2006, da hun bare var 23 år, la hun opp som seiler. Men så gjorde hun comeback under OL i Beijing to år senere.

Nå er idrettskarrieren avsluttet. Egentlig er hun glad hun kunne avslutte karrieren som toppidrettsutøver såpass ung.

– Da jeg la opp, tenkte jeg at jeg hadde oppnådd og vunnet alt jeg kunne på den fronten. Jeg tok utdanning og kom meg i jobb mens jeg fortsatt var «ung og lovende». Hadde jeg lagt opp senere, tror jeg det kunne vært vanskeligere å gi slipp på idrettskarrieren, mener hun.

Siren Sundby har gullmedaljer fra både OL og VM i seiling. I dag er hun seniordirektør i Capgemini Invent og sitter i flere styrer.

Janne Møller-Hansen

Hun dro til København og startet på ingeniørstudier, og deretter tok hun en master i innovasjon og entreprenørskap på BI.

I dag er hun seniordirektør i konsulentselskapet Capgemini Invent og styremedlem i SATS og Redningsselskapet.

– Man har med seg mye bra i bagasjen fra tiden som profesjonell idrettsutøver. Det viktigste jeg har lært, er at det kreves innsats for å få til ting. Det dukker opp utfordringer i skole- og jobbsammenheng, ting kommer ikke av seg selv, sier hun.

Siren Sundby jubler idet hun seiler seirende over mållinjen i OL i Athen i 2004.

HERBERT KNOSOWSKI / AP

Stressmestring

På lik linje med Skinstad trekker også Sundby frem viktigheten av å bryte ned større mål til delmål. Å jobbe systematisk for å nå delmål, mener hun synliggjør progresjon, og man ser at man blir flinkere.

– Da blir det også gøyere å holde på. Og så må man fokusere på jobben man skal gjøre. Som idrettsutøver visste jeg at hvis jeg trente godt nok og gjorde tingene jeg skulle, kom det til å gå bra, sier hun og legger til:

– Men det å skulle prestere kan være stressende.

Fra OL og VM har hun god trening i å takle stressfylte situasjoner. Når startskuddet går, må man prestere. Det mener hun kan overføres til eksamenssituasjoner eller en viktig leveranse i jobbsammenheng.

– Jeg er sjeldent veldig stresset. Jeg har nok med meg noe fra idretten der.

Nå er hun akkurat ferdig med sin andre mammapermisjon, og i august skal hun tilbake igjen i jobb. Med to gutter på snart ett og 3,5 år er hverdagene hektiske.

– Det blir spennende å se om jeg sjonglerer det. Man må prioritere tøffere, sier hun.

– Og prioriteringer er vel også viktig som toppidrettsutøver?

– Ja, det er det, og det kan overføres til næringslivet. Som fersk i karrierelivet, jobber man gjerne alt man kan. Når man ikke har like mange timer, men skal gjøre sammen jobben, må man prioritere. Og så må man vite når man har gjort det godt nok. Man trenger faktisk ikke levere 100 prosent alltid, svarer hun.

Her kan du lese mer om

  1. Ledertalentene 2020
  2. Ledertalentene
  3. Sport
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Fra idrettskarriere til næringslivsstjerner

  2. Slik gjorde de karriere i verdensmetropolene

  3. Vil at hele Norge skal bli bærekraftig: – Næringslivet må ta hovedansvaret

  4. Annonsørinnhold

  5. Fikk toppjobb i Oslo Børs-datterselskap som 26-åring

  6. Martin «Askeladd»