Statssekretær: - Ledelsen må sørge for forsvarlige ordninger

Men hver enkelt lege må ta ansvar for å utføre arbeidet på en skikkelig måte, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.
Publisert:

E24 har den siste tiden skrevet om leger og turnuskandidater ved norske sykehus som ofte jobber over 24 timer i strekk - og som forteller om arbeidsuker på opp mot 90 timer.

Dette bryter med reglene i arbeidslivet, men sykehusene omgår disse ved å inngå særavtaler mer hver enkelt arbeidstaker.

Hvem som har ansvaret for å holde seg innenfor rammen for forsvarlig arbeidstid, er ikke soleklart, ifølge statsekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Robin Kåss.

- Det er hovedsakelig et styre og ledelsesansvar at man opprettholder forsvarlige ordninger. I tillegg er det selvfølgelig et ansvar for hver enkelt helsearbeider at man utfører arbeidet på en skikkelig måte, sier Kåss til E24.

Dermed åpner Kåss for at hver enkelt lege selv må sette foten ned.

LES OGSÅ: Yngre leger mener regjeringen må ta ansvar

Hakkete lovverk

For selv om Vernebestemmelsene setter maksbegrensninger på 19 timer sammenhengende arbeid, går partene simpelthen utenom reglene ved å inngå særavtaler mellom den enkelte turnuslege og arbeidstaker.

I praksis betyr det at leger nærmest kan jobbe så «lenge de bare vil», bare det er avtalt på forhånd.

LES OGSÅ: Turnusleger jobber over 24 timer i strekk

Ansvarsfraskrivelse
Leder i YLF, Johan Torgersen, kom med skarp kritikk mot den sittende regjeringen etter at E24 sist helg fortalte historien om at turnusleger jobbet så lenge at det tilsvarte om de skulle hatt promille.

Nå reagerer han igjen mot Kåss' utsagn.

- Jeg regner med at Kåss er fullstendig klar over at når Helsetilsynet vurderer feil eller uheldige hendelser i helsetjenesten, så avdekkes det i all hovedsak systemfeil. Han er også fullt klar over at 95 prosent av alle leger i spesialisering og alle turnusleger er midlertidig ansatt, sier Torgersen til E24.

REAGERER KRAFTIG: Leder for Yngre legers forening, Johan Torgersen, lar seg ikke imponere over hvordan Regjeringen har håndtert problemet med systematisk underbemanning i legebransjen.

Han mener utsagnene fra departementene illustrerer ansvarsfraskrivelse fra regjeringen.

- Mange kvier seg derfor å si i fra om arbeidspresset blir for stort. Det er vanskelig å si nei til ekstrajobbing når en vet at for mye motstand mot arbeidsgiver kan gjøre at du mister jobben din. Dette er en systemfeil som vår politiske ledelse har sviktet fullstendig i å ordne opp i, sier Torgersen til E24.

Torgersen sier til E24 at han også er kjent med tilfeller hvor leger føler seg presset til å gå med på arbeidstidsordninger de selv hevder er uforsvarlige, men hvor de ser at eneste løsning er å jobbe mye for å få hjulene til å gå rundt.

- Må være forsvarlig

Statssekretær i Arbeidsdepartementet, Norvald Mo, bekrefter at man kan avtale særlige arbeidstider, men understreker at de må være forsvarlige.

- Det er jo sånn at mange leger opplever et stort arbeidspress. Slik lovverket er tilrettelagt, er det slik at arbeidstiden skal tilpasses behovet i arbeidslivet.

- Kritikken fra Torgersen gikk på at selv om man kan forhandle seg til lange avtaler, er det ikke nødvendigvis forsvarlig at leger jobber over 24 timer i strekk. Hvordan ser dere på dette?

- Det er noe hver og en part må komme frem til. Arbeidstiden skal være forsvarlig, og det er også noe man må forutsette at skal legges til grunn når partene avtaler arbeidstid, sier Mo videre.

Ingen «quick-fix»

Ifølge Kåss skyldes det ekstreme arbeidspresset først og fremst er et problem på ressurssiden, og at bedre arbeidsfordeling vil sørge for at belastningen på legene blir mindre. Han påpeker at departementet har iverksatt flere tiltak for å lette på arbeidspresset.

Helseminister Jonas Gahr Støre har fjernet kvotefordeling av legestillinger. Frem til 1. juli fungerte det slik at myndighetene satt tak på hvor mange leger de forskjellige sykehusene kunne ansette.

Dette førte til at de sykehusene og legekontorene hvor pågangen var størst, ikke klarte å skaffe seg god nok legedekning. I tillegg har Departementet innført fullfinansiering av pasientvekst som skal gi bedre vilkår for både leger og pasienter.

Men problemet er like fullt på ingen måte noen «quick fix».

- Vi vil nok se en gradvis effekt av tiltakene, men kan ikke forvente at ting vil skje over natten, sier Kåss.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no