Admiralens kamper

Viseadmiral Louise Dedichen har knust glasstaket i Forsvaret opp til flere ganger – og blitt pensum på jusstudiet på veien.

Voksenpoeng
  • Nora Rydne
Publisert: Publisert:

– Jeg fikk helt sjokk da jeg så den der ... Det var ikke en hel container, men hjelpes, det var mye is.

Viseadmiral Louise Dedichen ler godt når hun tenker tilbake på studietiden på sjøkrigsskolen. Hun er veldig glad i is – noe som førte med seg problemer da hun fikk oppgaven som medhjelper til «stuerten», den som står for matforsyning om bord. Litervis med is strandet på kaia i New York. Det var rett og slett ikke plass på båten.

20 år gamle Dedichen hadde gått ut fra sin egen oppfatning av hva som var akseptabelt daglig inntak av iskrem, ganget med antallet mannskap og dager på havet.

– Jeg tror jeg la meg på en halvliter om dagen, sier viseadmiralen i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Talentet hennes lå kanskje ikke akkurat i matberegning for lengre seilaser. Men sjefen for den norske militærmisjonen i Brussel fant mange andre talenter gjennom flere tiår i forsvaret. I løpet av karrieren har hun rukket å være sjef for Forsvarets høgskole, blitt Norges første kvinne med admiralsgrad – og første kvinne i Natos militærkomité.

Egentlig var det økonomi som var Dedichens greie. Hun søkte BI og Handelshøyskolen da hun var ferdig på handelsgym i Fredrikstad.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Louise Dedichen.

På stambaren «Hawk» i Fredrikstad møtte hun en guttegjeng som fikk henne på andre tanker. De kunne fortelle at Sjøkrigsskolen var vanskelig å komme inn på, og veldig få jenter slapp inn. Det måtte bare 19 år gamle Dedichen prøve seg på. Hun kom seg inn, og bandt seg til åtte år i tjeneste. Fire skoleår, fire pliktår. Å binde seg til forsvaret i så lang tid, skremte henne ikke i det hele tatt.

– Jeg tenkte at løpet er lagt, det var mye av det jeg likte. At vi hele tiden visste hva vi skulle ha på oss, hva vi skulle gjøre, vi ble tildelt oppgaver, og det var en utvikling hele veien. Så jeg likte opplegget veldig godt.

Fire pliktår ble til en hel karriere i forsvaret. En av de første jobbene ble på hennes nåværende arbeidsplass – den gang som assistent til nettopp Norges representant i Natos militærkomité.

– Jeg tenkte ikke et øyeblikk den gang at det ville være mulig for meg å få den jobben jeg har nå, sier Dedichen.

– Veldig krevende år

Det sivile næringslivet gjorde et lite forsøk på å kapre Dedichen. I rundt et år var hun permittert fra forsvaret for å jobbe i oppstartsselskapet Screen Media, som utviklet nettbrett.

Selskapet gjorde det bra på høyden av dotcom-boblen i år 2000 – og så ikke så bra. Overgangen fra militær orden til oppstartsselskap ble lærerikt for Dedichen.

– Det er mye derfra jeg har tatt med meg videre. Dette med å få til ting, ikke gi seg, gjennomføre.

Åtte år, mange stillinger og flere studiepoeng senere, ble hun aktuell for den første toppjobben på CV-en hennes: Sjef for Forsvarets høgskole. Hun satt allerede som fungerende sjef da den ble lyst ut. Lite visste hun at ansettelsen skulle komme til å bli pensum på jusstudiet etter seks år i rettssystemet. En av konkurrentene til stillingen saksøkte staten fordi han mente Dedichen var ansatt fordi hun var kvinne, og ikke fordi hun var best kvalifisert.

For første gang ble likestillingsloven prøvd i Høyesterett.

– Det var noen veldig krevende år. Jeg er veldig glad for resultatet. At jeg var den best kvalifiserte søkeren, men også dette med likestillingsaspektet: At jeg var kvinne ble bare sett på som et positivt tilleggsargument.

– Læringen for meg er mangefasettert, men det å stå i det selv om det er kjipt, holde masken, klare å fokusere på å gjøre en god jobb selv om det var mye som tilsa at det ville være vanskelig. Det tenker jeg at i hvert fall ikke har gjort meg svakere, sier Dedichen.

Hun mener Forsvaret fortsatt har en vei å gå når det gjelder likestilling og kjønnsbalanse, spesielt på nivåene der beslutninger blir fattet. Men det vises god vilje til endring både fra politisk hold og fra forsvarssjefen, understreker viseadmiralen.

– Er det typisk Forsvaret at det kommer klage fra en konkurrent som mente det var diskriminering at du ble ansatt?

– Det kan man si ... Det hadde ikke vært noen kvinne på det nivået i Forsvaret tidligere, og i tillegg var jeg veldig ung og hadde ikke den tradisjonelle bakgrunnen mange mente at jeg burde hatt. Det er en modningsprosess. Forsvaret er fortsatt tradisjonsbundet, det er fortsatt et godt stykke å gå når det gjelder å bli en ordentlig moderne organisasjon.

Mor til «greenfluensere»

Hun mener en del strukturer må endres for at det blant annet skal bli lettere å kombinere jobben med barn. Og rapporten som viste urovekkende tall for trakassering og overgrep i forsvaret, har ført til mer holdningsarbeid på temaer som grensesetting.

– Jeg ble litt lei meg, faktisk. Det var ikke bare kvinner som var offer, det var også menn. Så jeg tror det var en vekker for mange av oss.

Blant de nye utfordringene Forsvaret står overfor, finner vi noe Dedichen personlig brenner for: Klima. Viseadmiralens to døtre er såkalt «greenfluensere», og står bak nettstedet «Radical Broccoli». De har bidratt til Dedichens engasjement for bærekraft.

– De har vekket meg veldig i måten de har tatt det på alvor. Det er gøy å se hvor mye de får til, det er jobber som ikke eksisterte engang for bare 10 år siden.

Klimaspørsmål er tema både internt i forsvarets drift, og i forberedelser på nye konflikter.

– Hvis det skulle bli ekstrem tørke eller ekstrem mangel på ressurser i deler av verden, kan det føre med seg at folk flykter, og kamp om ressurser. Det kan igjen utvikle seg til sikkerhetstrusler. Det er ikke sånn at Forsvaret opererer på siden av verden, vi er del av det store bildet og dette er også spørsmål vi diskuterer rundt bordet i Brussel hvor jeg sitter til daglig, sier Dedichen.

I jobben inngår nødvendigvis mye samarbeid med amerikanske militære. Da hun trådte inn i stillingen, var Donald Trump sittende president i USA. Dedichen understreker at det ikke påvirket akkurat hennes arbeid spesielt mye. Men hun lot seg imponere over hvordan Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, håndterte presidenten.

– Jeg er nesegrus av beundring for det. At han på en diplomatisk måte klarte å håndtere overraskelser.

– Det var veldig diplomatisk sagt.

– Hehe! Man lærer litt, vet du.

– Plukket du opp noe frustrasjon blant de militære som satt i rådet med deg?

– Ja, på sånn vennskapelig basis, men ikke i løpet av møtene våre.

– Ble du lettet da Trump var ute?

– Det er vel ikke noen bombe, det.

Blir ikke Kompani Dedichen

I Forsvaret er pensjonsalderen 60 år. Det betyr at det kan være slutt på Dedichens militære karriere om bare tre år, hvis det ikke blir gjort endringer i pensjonsalderen innen den tid.

Hun lar seg ikke stresse av det.

– Da er det jo åpent for nye muligheter. Jeg har ikke tenkt veldig mye, men jeg er ganske åpen, sier Dedichen.

Kanskje blir det ny jobb i en bedrift som jobber med noe som engasjerer henne – som klima og miljø. Kanskje blir det styrejobber.

E24 ymter frempå at en jobb i TV2s militær-realityserie Kompani Lauritzen kanskje kunne vært noe.

– Jeg elsker den serien! Det er veldig mange ting man kjenner seg igjen i. Dette med vennskapet de utvikler, alle vil at alle skal med, og du ser også hvor stolte de blir når de får til noe. Jeg blir helt rørt, jeg.

– Kan det være plan B hvis Lauritzen gir seg? Kompani Dedichen?

– Jeg tenker at godeste Dag Otto gjør en veldig god jobb, jeg, så han kan få lov til å fortsette med det.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng
  2. Militær
  3. Forsvaret
  4. Podkast
  5. Likestilling
  6. Klima og miljø
  7. Nato

Flere artikler

  1. Stigende forventningers misnøye

  2. Sparket i mammaperm

  3. Betalt innhold

    Kristin Skogen Lund (54): − Jeg prøvde å passe inn i et bilde som ikke stemte for meg

  4. Mangfold i næringslivet: Fortsatt store forskjeller

  5. Betalt innhold

    Ulrik og Eivind var på vei til etablerte topputdanninger. Så fant de et alternativ som fristet mer.