Sunniva Glessing

– De fleste jeg kjenner i finans, inkludert meg selv, er vel egentlig relativt nerdete

Allerede som 13-åring prøvde han å ta over farens firma. Men Altor-partner Hugo Maurstad mener fortsatt han er en «insecure overachiever» – og kjenner seg overhodet ikke igjen i Exit-gutta.

  • Nora Rydne
Publisert: Publisert:

– Drugs har jeg aldri opplevd i hele mitt liv.

Avtroppende partner Hugo Maurstad i oppkjøpsfondet Altor har i likhet med E24 akkurat sett sesong to av NRK-serien Exit. Han kjenner ikke igjen sin egen del av finans i serien.

– De fleste jeg kjenner i finans, inkludert meg selv, er vel egentlig relativt nerdete. Vi vokste opp med å være jævla flinke på skolen, og har vel egentlig jobbet livet av oss siden det. Vi er ikke så ekstroverte og lever ikke livet på den måten som portretteres.

– Du blir ikke misunnelig, da?

– Nei, hehe! Jeg er kanskje kjedelig, men jeg liker mitt eget liv bedre. En av de tingene som har vært viktigst for meg hele livet er å sove godt om natten, sier Maurstad i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Brutal ærlighet

Maurstad var interessert i tall og økonomi fra han var barn. Allerede i 13-årsalderen prøvde han seg på å ta over farens skipsmeglerfirma mens faren var på ferie. Som 16-åring begynte han å føre regnskap for noen av rederiene faren jobbet med.

– For meg var det å jobbe med økonomi og business, gjøre litt «deals» ... Det kom inn ganske tidlig. Jeg syntes det var morsomt og jeg følte også at jeg hadde et visst anlegg for det, sier Maurstad.

Siviløkonomlinjen ved BI ble et naturlig studievalg. En artikkel i avisen Nordlys sådde et lite frø om hvor han kanskje kunne tenke seg å jobbe en dag. Konsulentselskapet McKinsey anbefalte å legge ned gruveselskapet Sydvaranger – selv om staten som analysebestiller kanskje helst ville ha argumenter for fortsatt subsidiering.

– Jeg husker jeg fikk sånn enorm respekt for den brutale ærligheten i å analysere seg frem til det som riktig, og anbefale det uansett hva folk rundt måtte ønske å høre.

Sunniva Glessing

Han tenkte det hadde vært fantastisk å jobbe i McKinsey, men aldri at det kom til å bli en realitet.

– På det tidspunktet var det ikke engang et kontor i Norge, det var noe stort og fjernt man bare hadde lest om i avisen. Du vet, verden har blitt veldig annerledes. Da jeg vokste opp i Tromsø hadde jeg aldri hørt om noen som hadde studert i utlandet, sier Maurstad.

Sikker på å få sparken

BI i Oslo ble altså en lang nok reise for den unge tromsøværingen. Men jobb i McKinsey skulle det bli etter hvert – etter at han begynte som konsulent allerede halvveis inn i første studieår. Studier alene ble litt for kjedelig.

Gjennom konsulentjobben ble han hyret til å hjelpe finansieringsselskapet Lefac. Han ble finansdirektør, og senere administrerende direktør. Da han var ferdig, var hele porteføljen solgt unna, og alle ansatte sagt opp.

Turen gikk endelig til McKinsey.

– Det var ganske brutalt. Jeg syntes alle menneskene jeg jobbet med var så vanvittig mye flinkere enn meg.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Hugo Maurstad.

Da første evaluering kom, var han sikker på å få sparken.

– Jeg hadde nesten begynt å raske sammen tingene mine. Men så ble jeg heller forfremmet. Så de hadde et litt annet syn på hva jeg hadde gjort enn jeg selv hadde, sier Maurstad.

Han mener selv han er en «insecure overachiever» – en som aldri er helt sikker på om det han gjør er bra nok, og derfor alltid må legge på en sikkerhetsmargin. En perfekt ansatt å ha, og bedre enn å være på den andre siden av skalaen hvis du skal komme deg noe sted, mener Maurstad. Men også litt slitsomt hvis du liker ting som søvn.

– I min verste periode sov jeg aldri mer enn fire timer om natten.

– Er det å anbefale?

– Nei, egentlig ikke. Du trenger ikke jobbe så mye. Jeg var bare litt hekta, syntes det var jævla gøy. Men det er på ingen måte nødvendig for å gjøre en bra karriere mange steder. Det var min egen feil, sier Maurstad, og påpeker at han på sine eldre dager har begynt å sove åtte timer om natten.

Aldri diskutert pandemi

Etter 13 år i McKinsey befant Maurstad seg i toppen av systemet. Som seniorpartner merket han at han begynte å bli defensiv – og likte det ikke. Han var 38 år og ikke klar til å slappe av og «ri inn i solnedgangen». Løsningen ble en ny bransje, og en partnerstilling i private equity. Han greide ikke å si nei når muligheten i Altor bød seg.

I starten var det nesten like slitsomt som å være ny i McKinsey. Maurstad måtte sette seg inn i alle delene av bedriften og hva Altor drev med for å forstå de nye arbeidsoppgavene ordentlig, selv om han kunne satt ut mye til andre. Men noe av kunnskapen fra konsulentverdenen fikk han god bruk for.

Hugo Maurstad byttet beite etter 13 år i McKinsey. Her fotografert sammen med Altor-partner Reynir Indahl i 2006.

Lise Åserud/Scanpix

– Vi har alltid lett etter selskaper med en «wrinkle», som har noen problemstillinger som krever mer enn bare penger. Det er den biten jeg er flink på. Jeg er ikke den som strukturerer den mest avanserte finansielle dealen og sånn sett skaper instrumenter ingen trodde var mulige. For meg er det å gjøre selskapene bedre.

Med Maurstad på laget gjennomførte Altor vellykkede oppkjøp av blant annet XXL, Sats, Lindorff og Helly Hansen. Med mye av sine egne penger investert i fondet, har det også sørget for at han har klart å bygge seg opp en betydelig formue. Men med høy risikoprofil, svir det også innimellom. Som da fondet kjøpte opp 40 prosent av reiseselskapet Ving – seks måneder før coronapandemien.

Altor står blant annet bak oppkjøpet av XXL. Her presenterer Hugo Maurstad rapport for fjerde kvartal 2020.

Ole Berg-Rusten/Scanpix

– I alle mine år i business har jeg aldri diskutert pandemi som en risk. Det er klart at når man må gå et og et halvt år uten inntekter blir investeringen totalt sett dårligere, men i sum kommer det til å bli bra. Når disse tingene skjer bruker jeg aldri å gå på veggen eller få helt angst. Jeg prøver bare å brette opp ermene og finne ut hvordan gjøre det beste ut av situasjonen, sier Maurstad.

Vil ikke ha døde hester

Selv om han har sittet i toppledelsen av flere selskaper, har han aldri egentlig vært en typisk sjef. Det tar han lett på, selv om barndomsdrømmen var å bli økonomisjef.

Han tror ikke han ville vært noen god toppsjef for mange mennesker.

– Jeg tror jeg er litt for glad i å lede med eksempel – lære dem gjennom hva jeg gjør, og så skape et sikkerhetsnett som gjør at de tør å prøve. Men jeg tar skylda hvis det går galt. Det fungerer i en mye mindre målestokk. Skal du lede et stort selskap, må du lede mye mer gjennom prosesser. Det er ikke helt min greie, sier Maurstad.

Han har likevel måttet tenke litt på hvilken lederstil han vil ha, nå som han snart går solo med eget investeringsselskap. Han har hatt med seg visdom fra en tidligere klient i McKinsey: Det er lettere å temme en vill hest, enn å sparke liv i en død en.

– Vi er dessverre på et sånt spor i samfunnet hvor ingen skal stikke seg ut, alt skal være eksakt riktig. Det kan fungere for noen, men jeg tror det er viktig å gå litt rom for den energien som finnes, og skape en trygg base for rått talent.

Ikke fått nok av «Voksenpoeng med Nora»? Her finner du mange saker du kan kose deg med.

Følg E24 på sosiale medier:
«Voksenpoeng med Nora»
Facebook
Instagram
LinkedIn

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng
  2. Hugo Maurstad
  3. McKinsey
  4. Altor
  5. Ving
  6. Jobb
  7. Økonomi

Flere artikler

  1. Mitt voksenpoeng: Hugo Maurstad

  2. Betalt innhold

    Ukens Investtech: Kjøp disse to aksjene – og selg denne

  3. Betalt innhold

    Kan boligprisgaloppen utløse det neste gigantkrakket?

  4. Hun skjønte ingenting første gang Rune Bjerke tok kontakt: – Var ikke logisk for meg

  5. – Å ikke se nye veier for virksomheten, det er farlig