Regjeringen vurderer Islands likelønnsgrep

1. januar innførte Island bøter for selskaper som ikke betaler lik lønn til kvinner og menn. Regjeringen er allerede i gang med å undersøke om Norge bør gjøre det samme. 

VURDERER: Likestillingsminister Solveig Horne vurderer for tiden det islandske likelønnsgrepet og åpner for at det kan bli aktuelt også i Norge.

Foto: Terje Bringedal VG
  • Martin Hagh Høgseth
Publisert: Publisert:

På Island tok man ved nyttår grep, for å få kontroll på at bedrifter ikke gir ulik lønn på grunn av kjønn.

Nye regler legger bevisbyrden over på bedriftene, som nå må fremlegge en rapport som viser at eventuelle lønnsforskjeller ikke kommer av kjønnsdiskriminering.

Eksperter over hele verden har de siste dagene jublet for Islands nye likestillingsgrep.

På spørsmål fra E24 åpner likestillingsminister Solveig Horne opp for at et lignende regelverk kan bli innført også her hjemme.

Kartlegger Island-grep

– Vi har, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og partene i arbeidslivet, satt i gang en kartlegging av likelønnsstandarden på Island. Det er for å få kunnskap om hvordan likelønnsvurderingen gjøres, og hva standarden har ført til, sier Horne i en epost til E24.

Det pågående prosjektet skal etter planen ferdigstilles til sommeren, forklarer likestillingsministeren.

– Det er dermed for tidlig å si om dette er noe vi vil vurdere å innføre i Norge, forklarer hun.

Den islandske lovgivningen ble innført etter først å ha blitt kunngjort på den internasjonale kvinnedagen 8. mars i fjor. Selskaper med over 250 ansatte må i løpet av inneværende år skaffe seg beviset på at de ikke gir lønnsforskjeller basert på lønn.

Les også

Island tar likestillingsjafs i lønnsdebatten: Nå kan selskaper få bot om kjønn favoriseres

Dersom man ikke har dette, er det forventet at islandske myndigheter skal kunne gi dagbøter på rundt 4.000 kroner inntil man har sørget for at regelverket følges.

Regelverket er en oppstramming av lovverket som forbyr lønnsdiskriminering.

– Det er ikke lov med lønnsdiskriminering i Norge, sier Horne.

Kjønnsdelt arbeidsliv

Hun understreker at dersom man mistenker at man blir lønnsdiskriminert, kan man kreve opplysninger om lønnen til den han eller hun sammenligner seg med.

– Arbeidsgivere har en plikt til å arbeide for likestilling, som også omfatter lønn, fortsetter Horne.

I dag har arbeidsgivere redegjørelsesplikt som skal klargjøre den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnsdiskriminering i virksomheten. Den skal også vise hvilke tiltak som er iverksatt for å fremme likestillings- og diskrimineringslovens formål om likestilling uavhengig av kjønn.

– Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn skyldes i hovedsak at vi har et kjønnsdelt arbeidsliv hvor flere kvinner enn menn jobber i tradisjonelle kvinneyrker i offentlig sektor med lavere lønn, forklarer Horne.

Les også

USA kunne tjent 13.000 milliarder på å gjøre som Norge

– Likestillingsproblem

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm er langt på vei enig i at de kjønnsbaserte lønnsforskjellene i hovedsak skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Det betyr likevel ikke at det ikke er et likestillingsproblem. Vi mener at manglende likelønn skyldes mangel på likestilling i arbeidslivet når det kommer til for eksempel fordeling av lederstillinger mellom kvinner og menn, og hvordan kvinners og menns arbeid belønnes, deltidskulturen i flere kvinnedominerte sektorer, og skjevfordelingen av omsorgsoppgaver på hjemmebane, sier hun til E24.

GLAD: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er glad for regjeringens kartlegging.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Bjurstrøm er likevel glad for at regjeringen nå ser på de islandske reglene.

– En slik kartlegging er bra. Det er bra hvis Norge kan bruke erfaringer fra Island til å forbedre og intensivere arbeidet for likelønn i Norge, sier hun.

Om et lignende lovverk av det Island har innført er oppskriften for å sørge for å bli kvitt problematikken, er ikke ombudet sikker på.

– Ombudet ønsker et mer forpliktende lovverk. Men vi vet ikke nok om hvordan det islandske lovverket kommer til å virke, og heller ikke hvordan det vil fungere i en norsk kontekst til å kunne si at dette er løsningen for Norge, forteller hun.

Les også

Skogen-Lund om seksuell trakassering: – Det var nesten mer ydmykende at ingen andre sa noe

Trenger kunnskap

Bjurstrøm er opptatt av at det er nødvendig å ha kunnskap om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på den enkelte arbeidsplass for å kunne gjøre noe med likelønnsproblemet.

– Det er problematisk at plikten til å redegjøre for likestilling har falt bort for de aller fleste virksomheter i Norge, og i og med at reglene for hvem som er pliktig til å levere årsberetning har endret seg, sier hun.

– Dette bør regjeringen gjøre noe med.

Hun understreker at det ikke vil være nok når det gjelder lønnsforskjeller som skyldes den horisontale kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet. Hun mener det her må tas grep for å få gutter og jenter til å velge mer kjønnstradisjonelt.

Det er likestillingsministeren langt på vei enig med ombudet i.

– Regjeringen ønsker å oppfordre til mer utradisjonelle utdanningsvalg, og vi har prosjekter for å få flere jenter inn i naturvitenskapelige og tekniske fag, og flere gutter til å velge helse, avslutter Horne.

Les også

– Merkelig at det står verst til i næringslivet

Les også

Google-ingeniør kritiserte kvinner – fikk sparken

Les også

Kristin Skogen Lunds ti ledertips

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kvinner

Flere artikler

  1. Nå må bedriftene brette ut sitt kjønnsregnskap

  2. Norsk arbeidsliv kan lukke lønnsgapet raskere enn i dag

  3. Fra nå jobber kvinner «gratis» resten av året

  4. Gründere undersøker coronaeffekt på likestilling

  5. Kommentar: Hvorfor ikke gjøre noe helt konkret for likestillingen?