” Som å være sperret inne i et bur med en gorilla

Matts Johansen gikk fra revisjons-dropout, skater og mislykket gründer til toppsjef i Røkkes krillselskap. Der er det ingen steder å gjemme seg.

Voksenpoeng
  • Nora Rydne
Publisert: Publisert:

– Han bodde i det palasset. Han het Larsen, men ble kalt Larsén.

Sjefen i Kjell Inge Røkkes børsnoterte krillselskap, Aker BioMarine, minnes hvorfor han begynte på revisorstudiet etter videregående. Politidrømmen var lagt på hyllen fordi han fryktet det kanskje var mindre «action» der enn han først hadde tenkt.

Så hvis han likevel måtte sitte bak et skrivebord, kunne han vel like gjerne tjene godt også. Som Larsén, revisoren som toppet inntektslista i Kragerø – år etter år.

E24 lurer på om han tok en prat med Kragerø-revisoren om studieplanene.

– Aldri. Hadde jeg gjort det og forstått litt mer av hva revisjon handlet om, så hadde jeg kanskje ikke valgt den veien, sier Matts Johansen i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Den snauklipte, dress- og sneakers-kombinerende krillsjefen ser definitivt mer ut som polititypen enn revisortypen. Da han ankom økonomistudiene i Oslo med skateboardet i bagasjen, viste det seg raskt at studiet ikke var noe for ham.

I Kragerø var de et par stykker som drev med skating. I Oslo kunne man stikke ned på Rådhusplassen og skate når som helst og hvor lenge som helst. Det ble raskt mer spennende enn regnskap på skolebenken for en skolelei Johansen.

– Det var et helt nytt liv som åpenbarte seg. Da fløt jeg ned den elven isteden, fulgte den «passionen» jeg hadde for det den gang.

«Jeg er sponsa av mora di»

Noe må også en skater tjene penger på. Det nye livet i Oslo ble til to gründerprosjekter. Først nettsamfunnet Tacky.no, som måtte gi tapt da Facebook og YouTube tok over som plattformer for bilde- og videodeling. Så ble det distribusjonsselskapet «mora di» for skateutstyr og klær, hvor sponsede skatere fulgte med som markedsstrategi.

– Når kidsa så en god skater, spurte de «hvem er du sponsa av?». Vår visjon var at da kunne disse skaterne si at «jeg er sponsa av mora di», sier Johansen og ler.

Selskapet ble eksklusiv importør av flere franske skatemerker. Men å jobbe med skatere skapte problemer: De var alltid for treige med å levere varene. Mora di rakk hverken å få med seg kjøpebølgen før skolestart eller jul. Selskapet gikk under.

Johansen savner ikke akkurat gründerlivet, men påpeker at han er glad for å ha fått bruk for noe av gründerånden sin i selskapene han har jobbet for senere.

– Det er veldig tungt å være gründer, og de aller fleste lykkes ikke. Du bruker masse energi, og det er jo gøy når du holder på. Men for meg, da, som hadde som mål å bli suksessfull og tjene penger og konkurrere med Larsén om det største huset i Kragerø, var det ikke så lett.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Matts Johansen.

«Sinnssyk jobbing»

Skateren måtte få seg en «ordentlig jobb». Som konvoluttpakker i Paintbox, som drev med administrativ støtte og konsulentvirksomhet innen reklamebransjen, kunne han lett kombinere å tjene penger med skate-livsstilen.

Jobben ble dog stadig viktigere for ham, og Johansen begynte å klatre. Han tok på seg alt han kunne og ble den som ble spurt først hvis det var ledige vakter, eller en sjef var syk. Etter fire år med «sinnssyk jobbing» ble han sjef for et forretningsområde.

– Alle vennene mine var på kontoret, jeg møtte kona mi på kontoret. Hele livsstilen dreide seg rundt det.

Arbeidsdagene varte gjerne fra syv om morgenen til elleve om kvelden. På fredagene var det vorspiel på kontoret før hele gjengen dro på byen sammen. Fri på fyllesyke lørdager, tilbake på jobb på søndag.

– Den jobblivsstilen ser jeg ikke lenger. Jeg ser ikke unge som er villige til å ofre så mye.

– Er det et mål å jobbe seg i hjel i fire år?

– Nei, men det spørs hva målet ditt er. Hvis målet ditt er «jeg vil ha et godt, balansert liv, jeg vil tjene ok, jeg vil gå fjellturer og ha det moro med venner og sånn».

Johansen stopper opp før han fortsetter.

– Men hvis målet ditt er «nei, jeg ønsker å ha en karriere og nå så langt jeg kan», så er mitt tips til de unge i dag å gi alt. Det er fire år, du trenger ikke så mye mer. Du trenger ikke ha den livsstilen hele livet.

Etter et vellykket oppdrag for Kinnevik-eide Tele2 i Paintbox, ble Johansen «oppdaget» av telekombransjen. En mystisk telefon med spørsmål om han kunne tenke seg jobb i Sentral-Europa i en by som begynte med P, ble et av karrieregrepene Johansen i dag regner som det viktigste.

– Så sier det kanskje litt om min geografikunnskap, men jeg tenkte «hmm, Sentral-Europa, P ... Paris!».

Det var ikke vanskelig å få med seg ektefellen på. Heldigvis var hun også med da det viste seg at jobben befant seg i Praha i Tsjekkia for et statlig eid telekomselskap som skulle privatiseres. Johansen spekulerer i om de egentlig visste at han bare var 27 da han fikk ansvaret for selskapet som senere ble solgt til spanske Telefonica. Nordmannen ble en trygg havn for spanjolene i et vanskelig forretningsområde.

– Det satt ordentlig fart i karrieren min. Jeg fikk kjempestort ansvar i ung alder, fikk bryne meg skikkelig, og gjennom de fem årene gjorde jeg enorme steg.

På slutten av Tsjekkia-oppholdet satt han med ansvaret for 1,2 milliarder euro og 700 butikker i en enorm organisasjon.

– Så kom det en telefon fra Aker.

Røkkes gorillabur

Johansens mangeårige mentor fra tiden i Paintbox, Magne Enger, hadde en kollega som satt i styret i da ganske ferske Aker BioMarine. Johansen ble solgt inn som en ung fyr som var villig til å jobbe hardt.

Røkke-selskapet brukte på den tiden krill som ingrediens til fiskefôr og hadde bare så vidt begynt å snuse på kosttilskuddsmarkedet. Johansen ble tilbudt jobb i et selskap med tilnærmet null inntekter og mulighet til å tilby ham rundt halvparten av lønnen han hadde i Tsjekkia.

– Jeg så mulighetene. Her sitter man på noe gull som virkelig kan bli svært, og her kan jeg komme inn i et miljø hvor jeg kan ha stor påvirkning på å få det i riktig retning, sier Johansen om hvorfor han takket ja.

Å jobbe for Kjell Inge Røkke beskriver Johansen som ekstremt motiverende – «The sky is the limit» – så lenge ting går bra.

– Når det er trøblete, så er det som å være sperret inne i et bur med en gorilla. Det er ingen steder å gjemme seg. Du blir stilt spørsmål på spørsmål, og det er klart, Kjell Inge har en evne til å gå inn i en diskusjon med meg og tilføre reell verdi, ha ideer jeg ikke har tenkt på. Da slenger han det ut, og så må jeg respondere raskt. Det er spennende på en annen måte i det gorillaburet. Ofte er det i de tøffe takene du tar stegene.

Johansen tror gorillaburet er noe av suksessoppskriften til Røkke og Aker.

– Det er den evnen til å skape entusiasme og lojalitet, samtidig som du har det presset på å levere resultater, sier han.

– Du har dårlig samvittighet hele tiden

Johansen har tatt med seg mye av ledelsesfilosofien sin fra sport. Blant dem evnen til å balansere risiko, som han tatt med seg fra skateparken.

– I Aker BioMarine er min rolle å pushe til å si ja til ting, og da vil 30 prosent feile. Hvis ikke 30 prosent feiler, så prøver du ikke nok. Setter du hvert eneste triks på skateboard, prøver du ikke nok, og da vil du ikke komme videre, sier han.

Å stå i bresjen for en ja-kultur førte også til at sjefen var pent nødt til å si ja da de ansatte meldte ham på et 200 kilometer langt hundesledeløp. Senere har han deltatt i flere lange løp, deriblant Femundsløpet.

Gjennom flere søvnløse døgn med kulde, søvnmangel, lite mat og generelt blodslit, lærte han to ting: Kroppsspråk er avgjørende for en leder, være det seg overfor mennesker eller hunder. Han merket at hundene sakket av med en gang han begynte å stresse eller henge med hodet.

– Det andre er hvor mye krutt man egentlig har. Når du jobber ut i nattetimene og er dritsliten, så vet du at det er mye mer å gå på enn du tror.

Som sjef mener han likevel ikke blodslit skal være et mål hele tiden. Gjennom mange år med mye jobbing har han gått glipp av en del han angrer på i dag. Da han fikk barn, bodde han i Tsjekkia, og pappaperm var ikke en greie. Johansen var for ung og usikker til å tørre å spørre om særbehandling.

Og da moren døde av kreft da han var ny i Aker, mener han det ble for lite tid til henne. Johansen trodde omtrent hele veien at hun skulle bli frisk på mirakuløst vis.

– Du har dårlig samvittighet hele tiden. Dårlig samvittighet når du sitter på kontoret fordi du ikke er sammen med moren din, dårlig samvittighet når du sitter sammen med moren din, fordi du egentlig burde vært på kontoret. Det er krevende å prioritere når du får sånne familiekriser.

Johansen har blitt opptatt av at ingen er uunnværlige på jobb, og at ansatte ikke skal ha dårlig samvittighet for å prioritere for eksempel familie i en periode.

– Det er en bra ting, vi klarer oss. Om du vil være borte i 14 måneder, så vær det. Den tiden får du ikke tilbake.

Vil du lese flere voksenpoengsaker? Her finner du alle.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng
  2. Podkast
  3. Aker Biomarine
  4. Aker
  5. Kjell Inge Røkke
  6. Krill
  7. Karriere

Flere artikler

  1. Røkkes krilltopp med aksjetap på 66 millioner – nå kjøper han mer

  2. Ble finansdirektør som 31-åring

  3. Aker Biomarine falt igjen etter nedjusterte kursmål

  4. Sparket i mammaperm

  5. Oslo Børs falt for tredje dag på rad – fornybarselskap hoppet