Skjuler du dårlige nyheter for de ansatte?

Da pandemien traff oss og inntektene forsvant, tok vi sjansen på å fortelle de ansatte hvor dårlig det sto til, skriver gründer Marie Mostad.

  • Marie Mostad
    Gründer, Inzpire.me
Publisert: Publisert:
I sjefsstolen
Hver mandag deler noen av Norges fremste næringslivsledere og gründere erfaringer og tanker fra sin karriere og hverdag. Teksten gir uttrykk for skribentens holdning.

Noe av det vanskeligste en leder står overfor er å levere dårlige nyheter. Som gründer har jeg lært at dette er noe man like godt kan forberede seg på først som sist. Motvind er en del av pakka, og en og annen storm dukker gjerne opp når du minst venter det.

Skjulte problemene

Min introduksjon til gründerlivet var som ansatt i en amerikansk startup. Der var jeg med fra idé til prototype, lansering og skalering av en smart babymonitor.

Det har blitt sagt mange ganger at “hardware is hard”, og det kan jeg virkelig skrive under på. Tiden i USA bød på oppturer og nedturer.

En av nedturene kom da selskapet gikk tom for penger. Dette må kunne sies å være enhver gründers største mareritt, men heller ikke helt uvanlig i en oppstartsfase.

Det å håpe at krisen går over før du involverer teamet, er sjelden en god idé.

Så hva gjør man som leder når noe slikt skjer? Gir alle beskjed og risikere å miste ansatte? Holder tyst mens man forsøker å finne en løsning?

Ledelsen valgte i dette tilfellet å tie, men en løsning lot vente på seg. Min egen lønn ble på amerikansk vis betalt ved at jeg mottok en sjekk som måtte løses inn i banken. Da den første og den andre sjekken ble avslått da jeg skulle ta ut pengene, ble jeg fortalt at det var noe galt med regnskapssystemet.

Først etter seks måneder demret det for oss ansatte at noe ikke var som det burde. Enden på visa ble at store deler av teamet leverte inn oppsigelser og dro på dagen.

Les også

Ny storsatsning: Disse blir faste E24-spaltister

Måtte permittere og kutte lønn

I fjor gikk inzpire.me gjennom den største krisen så langt i selskapets korte historie. Pandemien traff oss med full kraft, landet stengte ned og bedriftene skrudde av markedsføringsbudsjettene.

Jeg og medgründer Mats Lyngstad bestemte oss raskt for ikke å risikere selskapet, og som en konsekvens ble en tredjedel av teamet permittert, mens resten tok et frivillig lønnskutt.

Å formidle et slikt tiltak uten andre lovnader enn vår oppriktige vilje til å få alle ansatte tilbake i jobb så raskt som overhodet mulig, var naturligvis en stor utfordring. Alle involverte opplevde situasjonen som vond og vanskelig.

Som ledere ble vi kastet ut i en betydelig krisehåndtering - uten manual. Med i bagasjen hadde jeg likevel erfaringen fra USA om at det å håpe at krisen går over før du involverer teamet, sjelden er en god idé.

Les også

Årets viktigste pause!

La de ansatte få vite

Vi valgte i stedet relativt raskt å innkalle til et fellesmøte og brukte et par dager på å planlegge samtalen med teamet grundig.

Vi forsøkte ikke å pynte på situasjonen og var tydelige på at vi forsto at dette ikke kom til å bli lett for den enkelte. I tiden etter møtet hadde vi tett individuell oppfølging med alle ansatte. Tre måneder senere var alle tilbake på jobb og teamet intakt.

Lærdommen jeg trekker fra begge erfaringene, er at man skal gi de ansatte den informasjonen de trenger til selv, på et så faktabasert og rasjonelt grunnlag som mulig, å kunne velge om de vil være med å ri stormen av eller forlate skuta.

Men kanskje enda viktigere: Aldri undervurder de ansattes evne til å takle dårlige nyheter og villighet til å brette opp ermene og hjelpe selskapet gjennom krisen - dersom du gir dem muligheten.

Les også

Gründerens kulturdilemma

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. I sjefsstolen
  2. Ledelse
  3. Oppstartsbedrift
  4. Krise
  5. Gründer

Flere artikler

  1. I sjefsstolen: Å lede når det stormer

  2. To gode og en dårlig grunn til å slutte med hjemmekontor

  3. Fem tips til gründere

  4. Betalt innhold

    Gründerdrøm? Slik gjør du deg attraktiv for investorer

  5. Permitteringsordningen utløper: Wenche (61) frykter for pensjonen