Redd for å bli avslørt som en bedrager?

Jeg kan stå på scenen og ose av selvsikkerhet, men fremdeles lure på om jeg har noe der å gjøre. Står jeg ikke bare her og snakker om selvfølgeligheter? Burde ikke noen andre holdt dette foredraget?

  • Marie Mostad
    Gründer, Inzpire.me
Publisert: Publisert:
I sjefsstolen
Hver mandag deler noen av Norges fremste næringslivsledere og gründere erfaringer og tanker fra sin karriere og hverdag. Teksten gir uttrykk for skribentens holdning.

Da jeg var tenåring, kom jeg en dag hjem til et oppslått DN Lørdag på kjøkkenbordet. Over en dobbeltside hadde avisen trykket et portrettintervju med en av landets profilerte kvinnelige næringslivsledere, Alexandra Bech Gjørv.

Jeg husker ikke lenger alle detaljene rundt intervjuet, men ett avsnitt gjorde et uslettelig inntrykk. Da journalisten spurte Bech Gjørv hva hun var mest redd for, svarte topplederen at hun fra tid til annen følte på en irrasjonell frykt for å bli avslørt - at noen skulle finne ut at hun egentlig ikke kunne noen ting og at hun i alle år hadde lurt alle.

Les også

Skjuler du dårlige nyheter for de ansatte?

Bedragersyndromet

Dette var antageligvis første gang jeg la merke til et eksempel på «imposter syndrome», eller det vi på norsk kaller «bedragersyndrom», uten egentlig å vite hva det var. Bedragersyndromet kan kort og godt beskrives som det å oppfatte seg selv som en bløff og være redd for å bli avslørt.

Les også

Tips til deg som er ny på jobben

Den overraskende åpenheten i intervjuet om et utbredt problem, ble noe jeg har tenkt tilbake på med jevne mellomrom. Det var noe grunnleggende trygt og godt ved det å vite at selv en vellykket leder med ryggsekken full av kompetanse også kunne bli plaget at slike tanker.

Hva er kuren?

Suzanne Imes og Pauline Clance omtalte allerede i 1978 bedragersyndromet som spesielt utbredt blant vellykkede kvinner. Senere studier viser forekomst hos begge kjønn og i større grad i miljøer preget av sterk individualisme og negativt prestasjonspress.

Kuren for bedragersyndromet er det vanskelig å sette to streker under, men jeg har stor tro på at økt mangfold i yrker som tidligere har vært mannsdominert vil bidra til at kvinner blir mer husvarme også i disse rollene.

Selvsikker utenpå, usikker inni

Selv har jeg opplevd at selvsikkerheten og selvfølelsen ikke alltid spiller på lag. Jeg kan stå på scenen og ose av selvsikkerhet, men fremdeles lure på om jeg har noe der å gjøre. Står jeg ikke bare her og snakker om selvfølgeligheter? Burde ikke noen andre holdt dette foredraget? Når vil publikum merke at jeg egentlig ikke kan noen ting?

For vi damer er strenge med oss selv. I inzpire.me merker vi dette spesielt i rekrutteringsprosesser. En mann vil gjerne søke på en jobb om han dekker listen med krav til kvalifikasjoner sånn noenlunde, mens damer vil la være å søke om de ikke kan krysse av hvert eneste punkt.

Det å være klar over at slike forskjeller eksisterer hjelper langt på vei ved at man for eksempel kan tilpasse ordlyden i jobbannonser.
Personlig vil jeg alltid være takknemlig for at jeg kom over intervjuet med Alexandra Bech Gjørv i ung alder som et eksempel på at selv de beste kan føle seg utilstrekkelige uten grunn. Og i tillegg har jeg erfart at det kan hjelpe å ta en liten alvorsprat med “styggen på ryggen” - han har sjelden rett.

Les også

To gode og en dårlig grunn til å slutte med hjemmekontor

Les også

Å lede når det stormer

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. I sjefsstolen
  2. Selvledelse
  3. Ledelse
  4. Jobbintervju

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    – Flerkulturelle må være mer enn pynt

  2. Betalt innhold

    Yrja svarer: Skal jeg studere på måfå, eller kaste meg ut i arbeidslivet?

  3. Betalt innhold

    Vet du egentlig hva som er best av å jobbe hjemme og på kontoret? Det tviler forskerne på

  4. I sjefsstolen: Å lede når det stormer

  5. I sjefsstolen: Strategidiskusjoner rundt lederbordet i Vipps