Ny gründerplan: Mæland vil gjøre det lettere å være gründer i Norge
Næringsministeren har startet arbeidet med å gjøre hverdagen enklere for norske gründere. Målet er flere norske entreprenører.
– Norge må ha flere ben å stå på, sier næringsminister Monica Mæland (H) til E24.
Tirsdag besøkte næringsministeren elever ved teknologilinjen ved Kuben videregående skole på Økern i Oslo. Linjen er en studiespesialisering som i stor grad går på innovasjon og entreprenørskap.
Besøket markerte starten av arbeidet med næringsministerens såkalte gründerplan, der målet er å bedre vilkårene for dagens og morgendagens gründere.
Viktig for norsk økonomi
Norge er langt fra toppsjiktet når det kommer til entreprenørskap.
Trolig har en økonomisk svært sprek oljebransje bidratt til dette, blant annet ved at bransjen har slukt mange ressurser.
– Trenden har gått feil vei fra 2005 og frem til i dag. Norge har mindre gründerskap enn andre land i OECD. Nå er vi inne i en situasjon der vi må ta gode ideer i bruk og sørge for at flere tør og vil etablere seg.
– Vi trenger at flere etablerer bedrifter og at flere bedrifter overlever innenfor nye næringer. Det handler i det hele tatt om å etablere arbeidsplasser på nye områder.
Mæland: - Nå er det viktigere enn noen gang at vi bygger opp flere næringer
Norge bremser
2015 vil trolig markere et skille for norsk økonomi. Investeringene på norsk sokkel – den viktigste vekstimpulsen for norsk økonomi etter finanskrisen – ventes å falle omkring 15 prosent sammenlignet med i fjor.
På toppen av dette er oljeprisen omtrent halvert sammenlignet med for drøyt et år siden. Dette forsterker oljebremsen i norsk økonomi.
Tirsdag var Det internasjonale pengefondet (IMF) den siste instansen i en lang rekke det siste halve året til å nedjustere prognosene for norsk økonomi.
– Vi er i en situasjon der vi ser at vi er sårbare. Det er mange ideer der ute, men de blir enten ikke realisert eller de blir solgt ut av landet.
Det er særlig to gjennomgangstemaer som går igjen når gründere snakker til Mæland om sine utfordringer.
– Det meste koker ned til kunnskap og kapital, sier Mæland.
Flere innspill
Under sitt besøk på Kuben mottok næringsministeren flere innspill fra både elever og lærere.
Her er noen av dem:
** Gründerskap bør læres i tidlig alder
** Flere unge må vite at det er et alternativ å studere entreprenørskap
** Det bør tilbys ved flere skoler
** Det koster å være entreprenører, også for entreprenørspirene på Kuben. Dette etterlyses mer støtte
** Flere plattformer for unge gründere å konkurrere på
– En tilfeldighet
– Jeg tror flere må tenke på at entreprenørskap kan være en karrierevei, sier elev Mathias Meyer (16) til E24.
– For meg var det bare en tilfeldighet at jeg begynte her på Kuben, en tilfeldig brosjyre der det sto at det fantes en slik linje. Elever må vite at det er et utdanningsvalg å lære om entreprenørskap.
Han ser også uforløst potensial ved å knytte gründere tettere til investorer. Det kan bidra til at ideene kan nå sitt fulle potensial, tror Meyer.
– Mange er veldig opptatt av den ideen viktig de jobber med, men kanskje ikke like opptatt av hvordan de kan koble den til ulike ting. Jeg tror ikke alle ser det fulle potensialet av ideen sin. Det holder ikke bare å ha en god idé. Man må også kunne kommersialisere ideen slik den kan komme ut på markedet, sier han.
I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Må bli synligere
Professor Heidi Wiig Aslesen ved institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI trekker frem to områder med klart forbedringspotensial.
** Økt fokus på entreprenørskap i skolen, særlig høyere utdanning
** Legge til rette for at unge kan starte opp egen bedrift enten i eller etter endt utdanning
– Entreprenørskap er en måte å tenke på som kan læres, ikke noe du er født med. Dette er en viktig jobb, sier Aslesen til E24.
Hun forteller at utdanningsinstitusjonene har mye å gå på.
– Det er mange tanker som kan kommersialiseres om man får et system rundt. Unge må få inn tanker og kunnskap under utdanningen som motiverer dem til å tørre å starte opp, sier hun.
Faller utenfor
Hun ønsker seg også mer fleksibilitet hos utdanningsinstitusjonene, og hun skulle gjerne sett at studenter kunne starte opp ved siden av studiene.
– I dag er det få initiativ som muliggjør det å starte opp bedrifter når man tar utdanning, eller etter endt utdanning. Man trenger ekstra ressurser for å fasilitere den type aktivitet, sier hun.
Aslesen forteller at det er mange uavhengige gründermiljøer som dukker opp i Norge, som for eksempel innovasjonshuben Mesh i Oslo.
– Her myldrer det av en ung generasjon entreprenører som til dels faller utenfor det etablerte virkemiddelapparatet. Dette kan tyde på at mange unge mennesker finner at det etablerte virkemiddelapparatet ikke passer deres behov og det de trenger for å realisere ideer, sier BI-professoren.
Disse 20 investerer mest i startup-selskaper i USA
Lite risikovillig kapital
Ved siden av det kunnskapsrelatert ved å være entreprenør, har mangel på kapital ofte blitt pekt på som en av årsakene til Norges relativt beskjedne antall gründere.
Gründere kan få startkapital, ofte gjennom Innovasjon Norge, til å starte opp, men så blir det tøffere.
Det er lite såkalt risikovillig kapital i norsk næringsliv som satser på små oppstartsbedrifter.
– Mangel på risikovillig kapital er en gjenganger. Her er det nok et lite hull i det norske systemet. Det er vanskelig å få inn aktører, sier Aslesen.
Næringsministeren er klar over problemet, og forteller at dette er et av problemene hun skal få innspill om.
– Et alternativ kan være såkalt matching, at en privat krone matches med en offentlig krone. Det annet alternativ kan være skatteincentiver for å oppfordre flere til å satse penger på gründere, sier Mæland.
Har til nyttår
Mæland opplyser at gründerplanen skal være ferdig i år.
– Nå skal vi over hele linjen for å hente inspirasjon, og deretter skal vi forsøke å meisle ut en fremtidsrettet politikk, sier næringsministeren.