På dugnad for Det nye Norge: Fire punkter for å møte fremtiden

Akademikere, politikere og startup-gründere deler sine beste innspill til hvordan Norge bygger opp et utdanningsløp og arbeidsliv som tåler fremtiden.

PÅ DUGNAD: Anders Lier i Nordic Impact på Arendalsuka 2017.
Publisert: Publisert:

ARENDAL (E24): – Dere er ikke bare her for å få gratis drikke og mat, smiler Anders Lier i Nordic Impact til forsamlingen.

På en liten bar langs bryggen i Arendal inviterte startup-investeringsselskapet mandag til dugnad for å sparke i gang et tverrpolitisk løft for utdanning og jobb.

Temaet er Det nye Norge – E24s kronikkserie som har gått gjennom våren og sommeren, hvor noen av landets ledende stemmer, med egne ord, forklarer hvordan Norge skal gjennomføre den nye, industrielle revolusjonen: Digitaliseringen.

– Sikre fremtidens livsgrunnlag

Utgangspunktet er at Norge styrer mot en nær fremtid hvor dagens systemer ikke holder mål – og at vi må gjennomføre radikale endringer for å møte et stort teknologiskifte hvor mange av dagens jobber – og kompetansebehov – vil forsvinne.

– Det handler om å sikre fremtidens livsgrunnlag, sier Mari Sunli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og en av bidragsyterne under dugnaden, som ble arrangert på den første dagen av Arendalsuka i samarbeid med E24.

Les også

Ber om dugnad for fremtidens Norge: – Vi er drittlei kranglingen

Fire spørsmål

Men hva skal vi egentlig gjøre?

Som ramme for dugnaden utarbeidet Nordic Impact fire spørsmål – og intervjuet personer i akademia, politikken og startup-miljøene.

E24 har under sammenfattet spørsmålene og noen av de viktigste forslagene til løsninger.

1. Hvordan bør fremtidens utdannelse se ut?

  • Mer kreativitet og kritisk tenkning i skolen
  • Livslang læring – incentivordninger for stadig påfyll av kunnskap
  • Tenke stort – for å løse de store og komplekse spørsmålene
  • Tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia
  • Mer tverrfaglig tilnærming og økt samarbeid mellom studenter og forskere
  • Økt digital kompetanse fra grunnskole til universitet
  • Mer fleksibel skolemodell, med større valgmulighet av fagkombinasjoner
Les også

Vollvik lanserer «Pokémon Go for kampanjer»

2. Hva må til for et felles løft?

  • For at endring av skole- og utdanningssystemet kommer på agendaen, må alle delta; politikere, lærere, elevorganisasjoner og foresatte.
  • Styrke samarbeidet mellom akademia og næringsliv – universitetene må bli flinkere til å gi den kompetansen som næringslivet etterspør.
  • Innholdet i læreplanene må innrettes slik at studentene kommer ut med oppdatert kunnskap og erfaring. Utdatert utstyr må samtidig oppdateres.
PÅ DUGNAD: Diskusjoner under Nordic Impact-arrangementet under Arendalsuka 2017.

3. Hvordan kan vi sammen skape en ny felles fremtid i en digital tidsalder?

  • Fremtidens elever må i langt større grad bli trent opp i kildekritikk, kritisk tenkning, refleksjon og analyse – viktige egenskaper i et teknologisamfunn og arbeidsliv.
  • Fremtidens elever trenger selvtillit til å takle de raske endringene, og de må få med seg en digital ballast som er anvendelig; bruk av iPad og dataspill i grunnskolen til e-læring, digitale prosjekter og økt tilgang til online-ressurser.
  • Bedre støtteordninger i næringslivet for å stimulere til mer videreutdanning.
  • Et mer fleksibelt skolesystem, der undervisningen i større grad er personifisert og tilpasset hver enkelt elev.

4. Hvordan kan vi sammen skape fremtidens arbeidsplasser?

  • En sum av god politikk over tid: Forskning, kompetanse, industriell satsing, og bedre bruk av offentlige midler.
  • Teknologifag og koding må bygges inn i fagene på grunnskolen.
  • Norge må lykkes i å få folk inn i utdanningssystemet selv om de er i fast jobb.
  • Midlene til forskning og utvikling må økes.
  • Det bør satses på sammenkobling av ny teknologi og bedre finansieringsløsninger til gründerbedrifter.
  • Investere i økt kompetanse på offentlige innkjøp.
Publisert: