De vil bruke minst 1,2 milliarder på IA-avtalen i 2012

Men myndighetene er på villspor og burde ta inn over seg at IA ikke virker, mener norske økonomer.

IA-AVTALEN: Statsministere Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (begge Ap) budsjetterer med minst 1,2 milliarder kroner i IA-relaterte midler neste år. Økonomer mener de er på villspor.

Berit Roald
  • Kristin Norli
Publisert:

Neste år vil regjeringen bruke minst 1,2 milliarder kroner på sykefraværsarbeid gjennom avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Det viser tall fra Arbeidsdepartementet som E24 har gjennomgått.

Men regjeringen kan ikke vise til noen undersøkelser som viser at IA-arbeidet har en dokumentert effekt på sykefraværet, hevder forsker Simen Markussen ved Frischsenteret. Markussen er en av Norges fremste eksperter på sykefravær.

- Det er veldig vanskelig å finne hold for at disse tiltakene har noen effekt overhodet, sier Markussen.

Han reagerer derfor sterkt på at regjeringen i statsbudsjettet for neste år skriver at IA-avtalen «bygger på det man vet virker».

- Dialogmøter uten effekt

Ett konkret eksempel Markussen tar opp er de såkalte dialogmøtene, som arbeidsgiver, arbeidstaker og den som står bak sykemeldingen, plikter å delta på når en arbeidstaker blir sykmeldt over tid.

SVÆRT KRITISK: - Jeg opplever generelt at fagmiljøene blir lyttet til. Men akkurat på sykefraværsområdet blir dette trolig litt vanskeligere enn på en del andre områder fordi arbeidslivets parter skal delta i alle beslutninger sammen med departementet, sier forsker Simen Markussen.

- Vi vet ingenting om dialogmøtene har noen effekt. Regjeringen har svært lite dokumentasjon å vise til, og tvert imot viser noen mindre studier fra Sverige at de kan ha en negativ effekt, altså at de bidrar til at den syke blir borte fra jobb lenger, sier Markussen.

- Ikke vitenskapelig

Det er nå 10 år siden den første IA-avtalen ble innført. I samme periode har sykefraværet gått litt opp og litt ned.

Et hovedmål er at det nasjonale sykefraværet skal ned 20 prosent fra der sykefraværet var høsten 2001.

Status er en nedgang på rundt 5 prosent, skriver regjeringen i statsbudsjettet.

- Jeg har ikke sett det vitenskapelig dokumentert noen steder at IA-avtalen virker, sier professor i økonomi ved universitetet i Bergen, Kjell Vaage, til E24.

- Ikke kostnadseffektivt

Han kjenner heller ikke til om Arbeidsdepartementet har gjort noen undersøkelser som dokumenterer kostnadene ved IA-satsingen.

- Spørsmålet er om nytten er større enn kostnadene. Når man ser på det store apparatet som har vært i sving i over ti år, og setter det det opp mot effektene som knapt er målbare, gir konklusjonen seg selv, mener han.

De to økonomene mener at man burde kunne kreve av myndighetene at de nå gjør en grundig kostnads-nytte-undersøkelse av IA-avtalen.

- Det er rart at departementet ikke har gjort det allerede, sier Markussen.

Les også: Ødeleggende IA-enighet i NHO og LO

Foreslår revisjon

Markussen foreslår at Arbeidsdepartementet burde hyre inn et revisorfirma.

- Beregningen burde inneholde både de midlene som går over statsbudsjettet, men også merkostnadene som rapportering og administrasjon av avtalen fører med seg ute i bedriftene og i helsesektoren.

Markussen tror imidlertid at de fleste i departementet vet hvordan en slik sammenligning vil konkludere, og at det derfor ikke blir gjort.

- Men er ikke 1,2 milliarder bare en dråpe i havet sammenlignet med hva sykefraværet koster Norge hvert år?

- Én milliard er fortsatt veldig mye penger. På et hvilket som helst område er det en enorm sum, sier Markussen.

Les også: Farsen om IA-avtalen

- Vet hva som virker

Økonomens hovedpoeng er at både det norske og internasjonale fagmiljøet har den informasjonen man trenger for å kunne sette i verk tiltak som faktisk virker mot sykefraværet.

- Det er gjort mye forskning på dette i mange land over hele verden. Man vet hva som virker. Men man vet ikke at de tiltakene som departementet henviser til i statsbudsjettet, virker, hevder Markussen.

- Der det er gjort veldig mange studier er på hva som skjer hvis man reduserer sykelønnen for arbeidstakere. Da vil fraværet gå ned, og det kan man forutse, sier Markussen.

Ved Frisch-senteret har de gjort studier også av hva som skjer hvis arbeidsgiver får større kostnader ved fravær. Også da får man en nedgang i fraværet, ifølge forskeren.

- Men i Norge er det slik at man isteden for å gi arbeidsgiver direkte kostnader ved sykefravær, gir man bedriftene skjulte kostnader gjennom å pålegge mange byråkratiske tiltak og tapt tid. Å gjøre det på den måten er sannsynligvis veldig lite effektivt, lyder hans dom.

Les også: NHO og LO i skjult strid om IA-avtalen

- Merkelige regler

Lovendringer fra 1. juli i år åpner for at arbeidsgivere, arbeidstakere og fastleger som ikke følger de nye IA-prosedyrene for sykmeldinger, kan straffes økonomisk.

Som E24 skrev mandag, kan for eksempel leger straffes med inndratt sykmeldingsrett og bøter hvis de uteblir fra de såkalte dialogmøtene. Nav får neste år 30 millioner kroner ekstra for å administrere sanksjonsregimet.

- Det man har gjort her er å innføre et incentivsystem med sanksjoner mot dem som ikke gjennomfører de byråkratiske virkemidlene og reglene i IA-avtalen. Det gjør man isteden for å innføre incentiver som går direkte på det man vil oppnå – et lavere sykefravær. Det er merkelig, konkluderer Markussen.

Les også: Juridisk uklarhet gjør bedriftene utrygge
- Klare indikasjoner

E24 har forsøkt å få en kommentar fra arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) til denne saken, uten hell. Arbeidsdepartementet skriver i statsbudsjettet at tiltakene «man vet virker» er «tett oppfølging av den sykmeldte fra sykmelder, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiver, samt økt tilrettelegging for nærvær».

I en e-post til E24 skriver statssekretær Jan-Erik Støstad: «Det er klare indikasjoner på at virksomheter som følger oppskriften med tett oppfølging, god dialog med de andre aktører og tilrettelegging for den enkelte, oppnår resultater.»

Støstad henviser også til ekspertgruppen som i 2010 leverte en regjeringsbestilt rapport med forslag til tiltak mot sykefraværet, i forkant av den nye IA-avtalen som ble inngått i fjor.

Les mer: Bra levert om sykefraværet

Nav-statistikk

Arnstein Mykletun uttaler seg til E24 i kraft av sin tidligere rolle som leder av denne ekspertgruppen.

- Det er vanskelig å svare på om IA-avtalen har fungert - fordi IA består av så mange ulike komponenter og tiltak, sier Mykletun til E24.

- Det mest vellykkede i IA avtalens historie var da bruk av gradert sykmelding økte betydelig i 2004. Da sank det samlede sykefraværet med 23 prosent. Dette er nok det mest effektive tiltaket vi har sett under IA avtalens historie. Men dette tiltaket ble ikke forbeholdt IA bedrifter, og det kan problematiseres hvorvidt det er et IA-tiltak eller generell sykefraværspolitikk, sier Mykletun.

- Men et overordnet inntrykk får man ved å sammenligne utvikling i sykefraværet i IA-bedrifter med ikke IA-bedrifter over tid, sier han.

Løpende statistikk fra Nav viser denne utviklingen:

IA ELLER IKKE: Navs sykefraværsstatistikk viser denne utviklingen fra 2002 mellom bedrifter med IA-avtale og bedrifter som ikke har det. For 2. kvartal i 2011 ligger fraværet totalt på 5,7 prosent. I IA-bedrifter med avtale fra før 2003 er fraværet på 6,1 prosent. Bedrifter med inngått IA etter 2003 har litt lavere fravær på 5,9 prosent. Bedrifter uten IA har et sykefravær på 5,2 prosent.

Nav
Publisert:

Flere artikler

  1. Nå forenkles oppfølgingen av sykmeldte

  2. Slik kan vi få flere sykmeldte på jobb: – Ledere har et stort ansvar

  3. Lei av å få skylden for sykefraværet

  4. Betalt innhold

    Sykelønnsreformen som aldri kom

  5. Mener brev om dialogmøte fra Nav gir helt feil signal:
    – Det er Nav som skulle hatt et spark bak