Dette kan du lære av din «onde» kollega

Narsissistiske, manipulative og antisosiale kollegaer kan inspirere oss i jobben.

- Alle kan lære noe fra hvordan narsissistiske eller manipulative menneske bruker diskré ferdigheter til å få innflytelse, sier Seth M. Spain til Wall Street Journal.

Han er professor ved SUNY Binghamton University, og hovedforfatteren bak en fersk studie som har sett nærmere på 140 studier av mennesker med mørke personlighetstrekk, skriver den amerikanske avisen.

«De fæle kollegaene» finnes på mange arbeidsplasser: Fiendtlige, krasse, arrogante - og med en egen evne til å stige i gradene så mye raskere enn deg.

De har gjerne personlighetstrekkene psykologer kaller den mørke triaden:

Manipulativ: Påvirker andre for egen vinning.

Narsissisme: Ekstremt selvopptatt.

Asosial: Manglende empati og bryr seg ikke om andres beste.

Dette er tre personlighetstrekk fører til dårlig oppførsel når de er dominerende i en personlighet.

Men ikke alle vet at i litt mindre doser kommer det også med en rekke karrierefordeler, heter det i studien Wall Street Journal gjengir.

- Litt innsikt i personlighetstrekkene kan hjelpe medarbeidere og sjefer til å se de ekstreme tilfellene og tøyle dem før de skaper for stor murring og misnøye, forteller professor Seth M. Spain

Bedriften og fellessamfunnet taper

Benja Stig Fagerland er kåret til en av tolv mest inspirerende kvinner i Europa av EUs likestillingsorgan EIGE.

Hun er en dansk økonom og står blant annet bak NHOs kvinnelige lederprogram «Female Future».

Hun sier til E24 at vi alle kan lære veldig mye av de mørke trekkene i filtrert form, men at det er et «men»:

- De blir destruktive og farlige i det øyeblikket de blir misbrukt til egen gevinst. For eksempel ved å klatre i gradene uten skrupler og på bekostning av andre. Jeg mener at suksess oppnår du aldri alene, men sammen med andre, sier hun.

Studier viser imidlertid at de med mørke karakteristikker får dalende karrierer over tid.

Grunnen er at de fokuserer mest på kortsiktige resultater som gagner dem selv, foran langsiktige resultater som gagner bedriften.

Når disse trekkene er til stede på ekstreme nivåer, kan de ødelegge andres liv.

- Jeg tenker at ekstreme tilfeller psykopatiske karriereklatrere er noe som vi har sett mest i utlandet og at vi gudskjelov er forskånet for ekstremutgaven av det her hjemme, sier Fagerland og trekker frem finanskrisen som et mulig eksempel på når personlig vinning og grådighet har gitt tydelige konsekvenser for felleskapet.

Fagerland sammenligner selvsentrerte karriereklatrere med døgnfluer som i et øyeblikk får alt av lys og oppmerksomhet og flyr overalt i scenelyset, men uten at det er varig, og som vil slukne til slutt.

Det vil også ødelegge for bedriften, forklarer hun:

- Det er sunnere, bedre og ikke minst lønnsomt, at en leder bygger opp medarbeiderne og team som peker mot en felles visjon, enn at lederen peker på seg selv. Da blir det også enklere med lederskifter og man kan bare kaste ballen videre til en annen medspiller. Da vil nemlig ikke bedriftens arv avhenge av et enkeltindivid.

Hun mener at bedrifter med for mange personer med spisse albuer går glipp av innovasjon:

- Et større fokus på «WE» enn «ME» vil skape tryggere organisasjon som tør å utfordre, diskutere og tenke nytt i bedriften. Det handler om «wedership» - se ikke på meg, men dit jeg peker, sier Fagerland.

Her er noen funn fra den amerikanske studien:

• Folk med mørke personlighetstrekk er ofte attraktive jobbkandidater fordi de fremstår sjarmerende, selvsikre og har tilsynelatende lederferdigheter.
• Narsissistiske mennesker som hungrer etter oppmerksomhet gjør ofte et godt førsteinntrykk på kunder og sjefer.
• Manipulatorene kan også være karismatiske ledere og sterke forhandlere.
• Asosiale kan utfolde kreativiteten fordi de liker å teste grensene.

- Kjemper alle alene vil det gå på bekostning av vekst, dynamikk og innovasjon, sier Benja S. Fagerland.

- Det handler om teamsport og ikke individuell kamp- og ekstremsport med brukne mentale ribbein. Det taper ikke bare teamet og individet på, men også bedriftene og norsk næringsliv. Det er en regning ingen har lyst eller råd til å betale, avslutter økonomen overfor E24.

Den omtalte studien er opprinnelig publisert i det vitenskaplige tidsskriftet Journal of Organizational Behavior.