Ny rapport: Kvinnelige ledere gir økt profitt

Svært få av verdens største selskap har kvinnelige ledere, men selskapene som bryter med normen, kan vente seg seks prosent økning i profittmargin, ifølge en global undersøkelse.

LØNNSOMT: Kvinnelige ledere kan ha en positiv effekt på bedriftes profitt, men det kommer an på situasjonen, mener norsk forsker.

Jan Haas NTB scanpix
  • Cecilie Storbråten Gjendem
Publisert: Publisert:

Likestilling i toppverv har vært en het debatt i Norge det siste året. Flere selskap er blitt kritisert for å overse og diskriminere kvinnelige kandidater til topplederstillinger.

Nå viser en ny undersøkelse at flere kvinnelige ledere ikke bare er god politikk. Det kan også være bra for profitten.

– Tallene er solide. Uansett hvordan vi snur og vender på dataen, kommer vi til samme svar. Kvinner i toppledelsen er forbundet med høyere profitt, sier forskningsleder Marcus Noland ved Peterson instituttet til Quartz.

Han og kollegaene ved instituttet har i samarbeid med EY undersøkt resultatene fra 21.980 bedrifter fra 91 land. Undersøkelsen viste at en kvinneandel på 30 prosent i toppledersjiktet økte selskapets profittmargin med 6 prosent.

Les også

Mæland om kjønnsfordelingen i statseide selskaper: – Ikke holdbart

Begge veier

Professor Morten Huse ved BI er ikke overrasket over undersøkelsens resultat, men peker på at resultatet bør sees i sammenheng med den enkeltes bedriftskultur.

– Det kan tenkes at kvinner har bidrag for bunnlinjen, men dette er ikke noen direkte sammenheng. Resultatene avhenger av hvordan den enkelte bedrift arbeider og hvordan de aktuelle kvinnene arbeider. Vi skal derfor være forsiktige med å trekke allmenngyldige konklusjoner, sier han til E24.

Les også

Hodejeger om direktørene: – Hvit, etnisk norsk mann i 40-50-årene

TROR PÅ FORBEDRING: Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI.

Foto: BIs arkiv

Huse påpeker at det finnes flere undersøkelser som også viser det motsatte av hva Noland og Peterson instituttet har funnet.

– At de kvinner som kommer inn i ledelse eller styrer har andre verdier, har annen erfaring eller arbeider for andre mål enn de mennene som er der, er ikke gitt. Det er heller ikke gitt at forskjeller mellom menn og kvinner kommer fram i disse sammenhengene, men det kan skje.

Les også

8 av 10 direktører i statseide selskaper er menn: – Det er bullshit

Få kvinner generelt

Ifølge undersøkelsen var det generelt få kvinner i toppledelsen verden over. Kun 4,5 prosent av selskapene som var med i undersøkelsen, hadde kvinnelig toppsjef, og 96,2 prosent av alle styremedlemmene var menn.

60 prosent av selskapene hadde ingen kvinnelige styremedlemmer, og halvparten av selskapene hadde ingen kvinner i topplederstillingene, skriver Peterson Instituttet i en pressemelding.

Her i Norge har næringsminister Monica Mæland flere ganger gjort det klart at hun ønsker økt rekruttering av kvinnelige ledere. Ifølge likestillingsloven skal ingen av kjønnene ha mindre enn 40 prosent representasjon i styrer, råd og utvalg dersom de består av mer enn ni personer.

– I eierskapsmeldingen er det et punkt hvor vi har strammet inn, og det er et greit signal: Kvinner skal opp og frem i ledelse. Vi har for få kvinnelige ledere i Norge, sa Mæland da Telenor skulle velge ny toppsjef i fjor.

Likevel viser en gjennomgang E24 gjorde i januar, at menn sitter i direktørstolene i 54 av totalt 70 statlige selskaper. Kun 16 selskaper har en kvinnelig toppsjef. Det gir en mannlig direktørdominans på 77 prosent.

Flere aktører har bedt Mæland ta enda strengere grep om dette i Norge, og sikre at denne prosenten stiger i løpet av de kommende årene.

Mangel på fokus

Advokat og jobbekspert Thor-Arne Wullum tror mangelen på kvinnelige toppledere i Norge ikke er med vilje, men at det rett og slett ikke er blitt satt søkelyset på det.

– Dette er først og fremst et politisk spørsmål som er mye debattert og som det er svært ulike meninger om. Vi vet at Norge kommer dårlig ut i internasjonale statistikker over andel kvinner i toppledelse. En mulig faktor kan være at det ikke har vært tilstrekkelig fokus på problemet i bedrifters toppledelse frem til nå, sier han til E24.

– Det har dermed ikke blitt gjort nok for å rekruttere kvinner til toppledelse – ikke ut av vond hensikt, men fordi fenomenet rett og slett ikke fanges opp og identifiseres som et problem. På den annen side så er det flere og flere bedrifter som har et aktivt forhold til kjønnsfordelingen blant egne ledere og ansatte, og som iverksetter tiltak for å tilstrebe en jevn fordeling.

Les også

Øverste sjef for 77.000 arbeidstakere: – Ingen spesielle utfordringer fordi jeg er kvinne og ikke mann

Wullum legger til at det er grunn til å tro at de økte fokuset på rekruttering av kvinner til topplederstillinger vil endre fordelingen i styrerommet fremover.

– Dersom det nå blir påvist at det å ha kvinner i ledelsen eller i styrer fører til høyere profitt i bedriften, så er det jo forretningsmessig lurt å tilstrebe en større kjønnsbalanse. Rapporten tilsier da at bedriften vil tjene mer. En rapport som denne kan bidra til å sette lys på at det er en sammenheng mellom kjønnsbalanse og profitt. Det er imidlertid vanskelig å si om rapporten i seg selv er nok til å medføre endring. Sammenhengen mellom kjønn og profitt er kanskje ikke i tilstrekkelig grad en «etablert sannhet» ennå, sier advokaten.

Kan bli flinkere

Huse er enig i kritikerne og påpeker at arbeidet med likestilling kan bli bedre i Norge, både blant kvinner og menn.

– Det er mange hindringer kvinner må gjennom før de er klare for stillinger på toppen i organisasjoner, sier Huse.

Han har selv har studert betydningen av ulike former for lovreguleringer og kulturer i ulike land og samfunn.

– Noen hindringer er knyttet til svangerskap og fødsel, andre til tradisjoner, alternative karrierer og manglende behov for å tjene penger. Og det finnes flere bedriftsinterne grunner. Konklusjon: kvinner kan ha et bidrag, men ikke alle og ikke i enhver situasjon. Ledelseskulturen er viktig for at mangfoldsbidraget til kvinner eller mennesker med alternativ bakgrunn skal bli benyttet, understreker BI-professoren.

Les også

Telenor-saken: Kvinnelig favoritt vraket seks uker før avgjørelse

Les også

Kongsberg Gruppen får ny sjef: Det stod mellom en kvinne og en mann i finalen

Les også

Næringsminister Mæland: – Det er ikke holdbart

Publisert:

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    – Ha en plan så du ikke bare rekrutterer hvite menn i 40-årene

  2. Her er det statseide Norges sanne, mannlige ansikt

  3. Kvinneskred på Wall Street

  4. Betalt innhold

    Fortsatt skjevt i toppen – når står de siste mannsbastionene for fall?

  5. Fersk undersøkelse: Stor lønnsskjevhet blant økonomer